Tirsdag 27. januar 2004
Dagsorden for uavhengighet
Selvstendighetspartiene, som vant en knusende valgseier i forrige uke, vil ha økt samarbeid med Nord-Norge, Island og Grønland som motvekt til Danmark og EU.

Selvstendighetsprosessen på Færøyene har vært på sporet i seks år. Nå står en ny grunnlov på dagsordenen etter brakvalget for selvstendighetspartiene forrige tirsdag. Deretter skal Lógting ta over de siste områdene som ennå ligger under dansk administrasjon og finansiering. Når disse er avviklet, fins det ikke lenger økonomiske bånd mellom Danmark og Færøyene. Da er det opp til Tórshavn å bestemme hvordan løsrivelsen fra dronningriket Danmark skal skje.

Slik lyder Høgni Hoydals oppskrift for uavhengighet. Han er leder for det republikanske Tjóðveldisflokkurin (Uavhengighetspartiet) og den som felte lagmannen Anfinn Kallsberg fra det konservative løsrivningspartiet Fólkaflokkurin (Folkepartiet) på et økonomisk lovbrudd, og dermed drev fram nyvalget.

Valget ble spådd jevnt, og reportasjene viste at det var lite som skilte partiene i konkrete spørsmål – bortsett fra spørsmålet om løsrivelse. Da resultatet forelå, viste det seg at selvstendighetspartiene hadde vunnet fram nettopp på uavhengighetssaka. Det gir valget karakter av en liten folkeavstemning som taler København midt imot.

Selvstendighet

I den forrige perioden har nemlig den sittende koalisjonen vist at Færøyene kan håndtere sin egen økonomi selv når Tórshavn sier nei til penger fra København.

– Det er blitt belønnet av velgerne, sier Hoydal i sin valgkommentar til dagsavisa Arbejderen. Republikanerne ble tredje største parti med 21,7 prosent og beholdt sine åtte mandater; Hoydal fikk flest personlige stemmer av alle.

På den andre siden var Sambandsflokkurin spådd framgang, men gikk 2,3 prosent tilbake, til 23,7 prosent og tapte ett mandat, fra åtte til sju. Partiet er det som klarest er for fortsatt union med Danmark.

– Det har folk reagert sterkt mot, mener Hoydal.

Det tapte mandatet til Sambandsflokkurin har i stedet havnet hos Miðflokkurin (Senterpartiet) som også er for løsrivelse. Selvstendighetspartiene, som satt med 17 av 32 plasser i lagtinget, har dermed fått 18.

Kreativ bokføring

Koalisjonen fra 1998 besto av Fólkaflokkurin (FF), Tjóðveldisflokkurin (TF), Miðflokkurin (MF) og Sjálvstýrisflokkurin (SSF) – og fra april 2002 uten Senterpartiet. Det blir imidlertid ikke like lett å smi sammen koalisjonen igjen etter at Kallsberg ble felt av Hoydal. Derfor veier Hoydals 1421 personlige stemmer tungt.

De vitner om at mange av velgerne finner Kallsberg skyldig i anklagene om kreative overføringer som ble avdekket i en bok av to færøyske journalister som kom ut i november.

Saka ligger riktignok vel tjue år tilbake. Kallsbergs revisorfirma skal ha flyttet én million fra en filetfabrikk til to rederier som leverte fisk til fabrikken. Kallsberg var medeier i rederiene.

Da saka første gang kom opp, betalte Kallsberg tilbake pengene og trodde at affæren var død. Hoydal forlangte at Kallsberg offentlig innrømmet sin skyld og ikke dekket over lovbruddet. Men Kallsberg svarte med å kaste ut republikanerne av landsstyret og skrev ut nyvalg 20. desember.

– Republikanerne kan umulig gjenoppta samarbeidet med Fólkaflokkurin, sa samfunnsforskeren Jógvan Mørkøre til Information før valgresultatet forelå. Han er selv for løsrivelse, men finner arbeidet vanskelig dersom republikanerne blir stående utenfor koalisjonen.

Dansk press og arroganse

Hoydal mener imidlertid at valgresultatet forplikter.

– Det tydeligste signalet fra velgerne er at den færøyske selvstendighetsprosessen ikke må stanse opp. Velgerne har sagt til Sambandsflokkurin at de ikke tror på at øyenes velstand er forankret til København og EU, sier Hoydal til Arbejderen.

I stedet blir blikkene vendt nordover, til Nord-Norge, Island og Grønland for samarbeid på viktige områder som fisk. For Færøyene har den første oljeletingen ikke gitt resultat som forhåpet, men optimismen er ikke nevneverdig dempet.

I det hele tatt har stemningen steget i de seks åra som selvstendighetsprosessen har rullet. Den har hatt rikelig med næring å ta av, ikke minst av dansk kolonial arroganse:

Først bankskandalen i 1992-93 der Den Danske Bank, med den konservative Schlütter-regjeringens samtykke, melket Færoya Banki og Sjóvinnubankin for milliarder og overlot deler av regningen til lagtinget i Tórshavn; deretter den sosialdemokratiske statsministeren Poul Nyrups Rasmussens ublue utpressingspolitikk.

Dette har veid tyngre enn de interne motsetningene i koalisjonen som går lenger tilbake enn avsløringen av Kallsbergs bokføringstriks. Koalisjonen har til tider ligget i krig siden den tiltrådte etter valget 15. mai 1998. Republikanerne gikk straks i gang med å ville forberede en folkeavstemning hvor færøyingene skulle få ta stilling til en kjøreplan for uavhengighet innen 2012.

Intern strid

Tjóðveldisflokkurin mente at den ville gi landsstyret bedre ryggdekking overfor regjeringen i København. Kallsberg grep imidlertid inn og avlyste folkeavstemningen som strengt tatt ikke var konstitusjonell under det nåværende selvstyret fra 1948. Nyrup Rasmussen truet med å stenge av det såkalte blokktilskuddet etter fire år dersom folkeavstemningen ble holdt.

Kallsbergs inngrep sådde tvil om hans og Fólkaflokkurins linje for løsrivelse hos Tjóðveldisflokkurin. Situasjonen ble ikke bedre av at partiet støttet opposisjonens krav om å sparke Fólkaflokkurins fiskeriminister i januar i fjor ut fra samme begrunnelse som i saka mot Kallsberg: Reine linjer.

Hevnen kom to måneder etter da Kallsberg i mars sparket republikanernes minister for undervisning, kultur og kirke.

Uenighetene i koalisjonen førte til at pressa raskt varslet at Sambandsflokkurin og det sosialdemokratiske partiet, Javnaðarflokkurin, fikk framgang, med utsikter til å ta over lokalregjeringen i Tórshavn. Den sosialdemokratiske avisa Sosialurin kjørte, ifølge Information, en rekke artikler om Færøyenes dårlige økonomiske utsikter.

– Sosialdemokratiet er som et siv i vinden når det gjelder selvstyrespørsmålet, mener Mørkøre.

Buken i været

Danmark har til nå redusert blokktilskuddet med 440 millioner kroner. Det tilsvarer rundt en tredel av tidligere beløp.

Oljeinntektene lar vente på seg, og Færøyene har igjen opplevd en liten katastrofe i fiskerinæringen, om ikke av samme omfang som da svart hav fikk kasinoøkonomien rundt trålerflåten fra midten av 80-tallet til å komme helt ute av spinn. I dag er det lakseoppdretten som er rammet av sjukdom og kapitalsvikt.

Oppdrettslaksen står for en fjerdedel av Færøyenes eksportinntekter. Den ligger nå med buken i været, og det skaper ringvirkninger. Socialurin og den andre store avisa, Dimmalætting, kunne rett før valget melde om hópuppsagnir, masseavskjedigelser, i Sparikassanum. 16 hadde fått oppsigelser i Sparekassa som følge av problemene med laksen.

– De dårlige tidene blir mer og mer klare i horisonten, uttalte Sosialurins sjefsredaktør Jan Müller til Information.

Vinden i nord

Men det stogget ikke uavhengighetspartiene. I stedet bekreftet tirsdagens valg resultatet fra det siste valget til Folketinget i København i november 2001. Her ble både Hoydal og Kupiik Kleist fra uavhengighetspartiet Inuit Ataqatigiit (IA) på Kalaalit Nunaat (Grønland) valgt inn som to av fire nordatlantiske folketingsrepresentanter.

De fikk følge av Lars Emil Johansen fra det sosialdemokratiske Siumut på Grønland som vil omdanne det nåværende hjemmestyret på Grønland, men innenfor «rigsfællesskabet». Den fjerde representanten var Lisbeth L. Petersen fra Sambandsflokkurin som støtter Venstres statsminister Anders Fogh Rasmussen.

Selvstendighetsprosessen på Færøyene har vært på sporet i seks år. Nå står en ny grunnlov på dagsordenen etter brakvalget for selvstendighetspartiene forrige tirsdag. Deretter skal Lógting ta over de siste områdene som ennå ligger under dansk administrasjon og finansiering. Når disse er avviklet, fins det ikke lenger økonomiske bånd mellom Danmark og Færøyene. Da er det opp til Tórshavn å bestemme hvordan løsrivelsen fra dronningriket Danmark skal skje.


Slik lyder Høgni Hoydals oppskrift for uavhengighet. Han er leder for det republikanske Tjóðveldisflokkurin (Uavhengighetspartiet) og den som felte lagmannen Anfinn Kallsberg fra det konservative løsrivningspartiet Fólkaflokkurin (Folkepartiet) på et økonomisk lovbrudd, og dermed drev fram nyvalget.

Valget ble spådd jevnt, og reportasjene viste at det var lite som skilte partiene i konkrete spørsmål – bortsett fra spørsmålet om løsrivelse. Da resultatet forelå, viste det seg at selvstendighetspartiene hadde vunnet fram nettopp på uavhengighetssaka. Det gir valget karakter av en liten folkeavstemning som taler København midt imot.

Selvstendighet
I den forrige perioden har nemlig den sittende koalisjonen vist at Færøyene kan håndtere sin egen økonomi selv når Tórshavn sier nei til penger fra København.

– Det er blitt belønnet av velgerne, sier Hoydal i sin valgkommentar til dagsavisa Arbejderen. Republikanerne ble tredje største parti med 21,7 prosent og beholdt sine åtte mandater; Hoydal fikk flest personlige stemmer av alle.

På den andre siden var Sambandsflokkurin spådd framgang, men gikk 2,3 prosent tilbake, til 23,7 prosent og tapte ett mandat, fra åtte til sju. Partiet er det som klarest er for fortsatt union med Danmark.

– Det har folk reagert sterkt mot, mener Hoydal.

Det tapte mandatet til Sambandsflokkurin har i stedet havnet hos Miðflokkurin (Senterpartiet) som også er for løsrivelse. Selvstendighetspartiene, som satt med 17 av 32 plasser i lagtinget, har dermed fått 18.

Kreativ bokføring
Koalisjonen fra 1998 besto av Fólkaflokkurin (FF), Tjóðveldisflokkurin (TF), Miðflokkurin (MF) og Sjálvstýrisflokkurin (SSF) – og fra april 2002 uten Senterpartiet. Det blir imidlertid ikke like lett å smi sammen koalisjonen igjen etter at Kallsberg ble felt av Hoydal. Derfor veier Hoydals 1421 personlige stemmer tungt.

De vitner om at mange av velgerne finner Kallsberg skyldig i anklagene om kreative overføringer som ble avdekket i en bok av to færøyske journalister som kom ut i november.

Saka ligger riktignok vel tjue år tilbake. Kallsbergs revisorfirma skal ha flyttet én million fra en filetfabrikk til to rederier som leverte fisk til fabrikken. Kallsberg var medeier i rederiene.

Da saka første gang kom opp, betalte Kallsberg tilbake pengene og trodde at affæren var død. Hoydal forlangte at Kallsberg offentlig innrømmet sin skyld og ikke dekket over lovbruddet. Men Kallsberg svarte med å kaste ut republikanerne av landsstyret og skrev ut nyvalg 20. desember.

– Republikanerne kan umulig gjenoppta samarbeidet med Fólkaflokkurin, sa samfunnsforskeren Jógvan Mørkøre til Information før valgresultatet forelå. Han er selv for løsrivelse, men finner arbeidet vanskelig dersom republikanerne blir stående utenfor koalisjonen.

Dansk press og arroganse
Hoydal mener imidlertid at valgresultatet forplikter.

– Det tydeligste signalet fra velgerne er at den færøyske selvstendighetsprosessen ikke må stanse opp. Velgerne har sagt til Sambandsflokkurin at de ikke tror på at øyenes velstand er forankret til København og EU, sier Hoydal til Arbejderen.

I stedet blir blikkene vendt nordover, til Nord-Norge, Island og Grønland for samarbeid på viktige områder som fisk. For Færøyene har den første oljeletingen ikke gitt resultat som forhåpet, men optimismen er ikke nevneverdig dempet.

I det hele tatt har stemningen steget i de seks åra som selvstendighetsprosessen har rullet. Den har hatt rikelig med næring å ta av, ikke minst av dansk kolonial arroganse:

Først bankskandalen i 1992-93 der Den Danske Bank, med den konservative Schlütter-regjeringens samtykke, melket Færoya Banki og Sjóvinnubankin for milliarder og overlot deler av regningen til lagtinget i Tórshavn; deretter den sosialdemokratiske statsministeren Poul Nyrups Rasmussens ublue utpressingspolitikk.

Dette har veid tyngre enn de interne motsetningene i koalisjonen som går lenger tilbake enn avsløringen av Kallsbergs bokføringstriks. Koalisjonen har til tider ligget i krig siden den tiltrådte etter valget 15. mai 1998. Republikanerne gikk straks i gang med å ville forberede en folkeavstemning hvor færøyingene skulle få ta stilling til en kjøreplan for uavhengighet innen 2012.

Intern strid
Tjóðveldisflokkurin mente at den ville gi landsstyret bedre ryggdekking overfor regjeringen i København. Kallsberg grep imidlertid inn og avlyste folkeavstemningen som strengt tatt ikke var konstitusjonell under det nåværende selvstyret fra 1948. Nyrup Rasmussen truet med å stenge av det såkalte blokktilskuddet etter fire år dersom folkeavstemningen ble holdt.

Kallsbergs inngrep sådde tvil om hans og Fólkaflokkurins linje for løsrivelse hos Tjóðveldisflokkurin. Situasjonen ble ikke bedre av at partiet støttet opposisjonens krav om å sparke Fólkaflokkurins fiskeriminister i januar i fjor ut fra samme begrunnelse som i saka mot Kallsberg: Reine linjer.

Hevnen kom to måneder etter da Kallsberg i mars sparket republikanernes minister for undervisning, kultur og kirke.

Uenighetene i koalisjonen førte til at pressa raskt varslet at Sambandsflokkurin og det sosialdemokratiske partiet, Javnaðarflokkurin, fikk framgang, med utsikter til å ta over lokalregjeringen i Tórshavn. Den sosialdemokratiske avisa Sosialurin kjørte, ifølge Information, en rekke artikler om Færøyenes dårlige økonomiske utsikter.

– Sosialdemokratiet er som et siv i vinden når det gjelder selvstyrespørsmålet, mener Mørkøre.

Buken i været
Danmark har til nå redusert blokktilskuddet med 440 millioner kroner. Det tilsvarer rundt en tredel av tidligere beløp.

Oljeinntektene lar vente på seg, og Færøyene har igjen opplevd en liten katastrofe i fiskerinæringen, om ikke av samme omfang som da svart hav fikk kasinoøkonomien rundt trålerflåten fra midten av 80-tallet til å komme helt ute av spinn. I dag er det lakseoppdretten som er rammet av sjukdom og kapitalsvikt.

Oppdrettslaksen står for en fjerdedel av Færøyenes eksportinntekter. Den ligger nå med buken i været, og det skaper ringvirkninger. Socialurin og den andre store avisa, Dimmalætting, kunne rett før valget melde om hópuppsagnir, masseavskjedigelser, i Sparikassanum. 16 hadde fått oppsigelser i Sparekassa som følge av problemene med laksen.

– De dårlige tidene blir mer og mer klare i horisonten, uttalte Sosialurins sjefsredaktør Jan Müller til Information.

Vinden i nord
Men det stogget ikke uavhengighetspartiene. I stedet bekreftet tirsdagens valg resultatet fra det siste valget til Folketinget i København i november 2001. Her ble både Hoydal og Kupiik Kleist fra uavhengighetspartiet Inuit Ataqatigiit (IA) på Kalaalit Nunaat (Grønland) valgt inn som to av fire nordatlantiske folketingsrepresentanter.

De fikk følge av Lars Emil Johansen fra det sosialdemokratiske Siumut på Grønland som vil omdanne det nåværende hjemmestyret på Grønland, men innenfor «rigsfællesskabet». Den fjerde representanten var Lisbeth L. Petersen fra Sambandsflokkurin som støtter Venstres statsminister Anders Fogh Rasmussen.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.25
Lørdag 15. desember 2018
VINNERSAK?: Kan en «Green New Deal» bli for Demokratene det «Make America Great Again» var for Donald Trump?
Fredag 14. desember 2018
TRØBBEL: De fleste land vil ikke heve sine klimaambisjoner. Forhandlingene under klimatoppmøtet i Polen er i ferd med å gå seg fast.
Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.