Lørdag 6. august 2005
Fanden vil ha flere
Ingen gidder å plukke bær lenger, men vi er på bærtur så det holder.Ingen gidder å plukke bær lenger, men vi er på bærtur så det holder.

Hytta i skjærgården hadde terrasse ut mot sjøen, vakker utsikt og kveldsol. Men racerbåtene kjørte som gale ute på fjorden, det bråkte mer enn byggestøyen hjemme på Grønland. En ble sittende og fundere over hva som har skjedd med Ola Nordmann; tålte han ikke å få penger mellom hendene? Tenåringene hadde gjerne hver sin båt, slik at de nesten kunne kollidere i sundet, akkompagnert av hyl og hvin.Jeg trakk meg tilbake til den lille hagen for å lese lokalavisa. Fra forsiden i avisa Varden slo kontrasten imot meg: Bamble kommune har hatt en dobling av antall barnevernsaker hittil i år, og grunnen er at foreldre kommer og ber om penger til fotballkontingent, eller til sko og klær til barna. Det er altså ikke naboer som sender inn en bekymringsmelding, det er foreldrene selv som tropper opp hos barnevernet etter at de har fått avslag på søknad om sosialhjelp. Barna deres har ikke det som trengs, i hvert fall ikke for å være på høyden i skolegården. Lengre ned i artikkelen fortelles det saklig og nøkternt at mange misbruker kredittkort og kjøpekort og kommer på etterskudd: Fordi det er blitt slik i dag at folk føler seg tilsidesatt hvis de ikke er på en sydentur eller to i året.Jeg leste setningen flere ganger. Den var som sagt nøktern, ikke med en undertone av pekefinger eller annen moralisme. Det var en hverdagslig skildring av nyfattigdommens utslag i det landet som vi i valgkampen gjentatte ganger skal høre omtalt som «verdens rikeste land». Det var fortellingen om lavtlønnede, arbeidsløse eller trygdete som ser at naboen har kjøpt seg lystbåt, eller ny bil, eller at barnas klassekamerater skal til Thailand i juleferien. Og, som i likhet med de fleste andre ser det ut til, har glemt alt vi lærte en gang om at nøysomhet er en dyd.En jordbærbonde på Vestlandet forteller at avlingen er god i år, det er nesten for få plukkere. Men kommer folk på selvplukk da, spør jeg. Nei, det er det helt slutt på, slik har det vært lenge. I skauen står blåbærene modne, men en familie på blåbærtur er et særsyn. Jeg gidder ikke plukke jeg heller, så jeg har ikke noe jeg skulle ha sagt. Dette er bare små tegn på hvordan pengekulturen fjerner vante sommeraktiviteter og gjør dem til et blekt minne.Så er det endelig reine ord for penga på fjernsynet her en kveld. En tillitsvalgt på Union karakteriserer situasjonen presist: – Mykje vil ha meir og fanden vil ha fleir, sier han.For det kaldflirende styrevedtaket i Norske Skog denne uka er jo bare enda et eksempel på at lille Norge mistet sin uskyld for flere år siden. Det skjedde da Carl I. Hagens ideologi om at enhver får være sin egen lykkes smed, slo gjennom for fullt. Dermed blir det nærmest utidig å etterlyse samfunnsansvar fra et konsern som på imperialistisk vis slakter en bedrift som kan drives med overskudd, for å fremme en høyere papirpris på verdensmarkedet. Å nekte arbeiderne å kjøpe bedriften er vel bare et smart forretningsmessig trekk. Det skjønner i hvert fall Høyre og Krf, ikke sant? Jeg gruer meg med tanke på hvor ofte vi blir nødt til å høre ordet «valgfrihet» i måneden framover. Hver gang jeg hører ordet skal jeg tenke på de arbeidsløse jeg så i sommer, de voksne mannfolkene som så ganske så slitne ut etter noen år uten jobb. Det er også dette kampen om Union handler om – kampen for å få en verdig avslutning på yrkeslivet, uten å bli henvist til å sitte på nærmeste kro med en halvliter mandag formiddag.Men hvis det kan være noen trøst, er det satt ny rekord i private lån her i landet nå. Når renta stiger til høsten, sitter forhåpentligvis latteren fast i halsen på dem som brøt lydmuren i skjærgården i sommer. Og kanskje reiser ikke naboen til Syden likevel?@sitat:«Mykje vil ha meir og fanden vil ha fleir»@

Hytta i skjærgården hadde terrasse ut mot sjøen, vakker utsikt og kveldsol. Men racerbåtene kjørte som gale ute på fjorden, det bråkte mer enn byggestøyen hjemme på Grønland. En ble sittende og fundere over hva som har skjedd med Ola Nordmann; tålte han ikke å få penger mellom hendene? Tenåringene hadde gjerne hver sin båt, slik at de nesten kunne kollidere i sundet, akkompagnert av hyl og hvin.Jeg trakk meg tilbake til den lille hagen for å lese lokalavisa. Fra forsiden i avisa Varden slo kontrasten imot meg: Bamble kommune har hatt en dobling av antall barnevernsaker hittil i år, og grunnen er at foreldre kommer og ber om penger til fotballkontingent, eller til sko og klær til barna. Det er altså ikke naboer som sender inn en bekymringsmelding, det er foreldrene selv som tropper opp hos barnevernet etter at de har fått avslag på søknad om sosialhjelp. Barna deres har ikke det som trengs, i hvert fall ikke for å være på høyden i skolegården. Lengre ned i artikkelen fortelles det saklig og nøkternt at mange misbruker kredittkort og kjøpekort og kommer på etterskudd: Fordi det er blitt slik i dag at folk føler seg tilsidesatt hvis de ikke er på en sydentur eller to i året.Jeg leste setningen flere ganger. Den var som sagt nøktern, ikke med en undertone av pekefinger eller annen moralisme. Det var en hverdagslig skildring av nyfattigdommens utslag i det landet som vi i valgkampen gjentatte ganger skal høre omtalt som «verdens rikeste land». Det var fortellingen om lavtlønnede, arbeidsløse eller trygdete som ser at naboen har kjøpt seg lystbåt, eller ny bil, eller at barnas klassekamerater skal til Thailand i juleferien. Og, som i likhet med de fleste andre ser det ut til, har glemt alt vi lærte en gang om at nøysomhet er en dyd.En jordbærbonde på Vestlandet forteller at avlingen er god i år, det er nesten for få plukkere. Men kommer folk på selvplukk da, spør jeg. Nei, det er det helt slutt på, slik har det vært lenge. I skauen står blåbærene modne, men en familie på blåbærtur er et særsyn. Jeg gidder ikke plukke jeg heller, så jeg har ikke noe jeg skulle ha sagt. Dette er bare små tegn på hvordan pengekulturen fjerner vante sommeraktiviteter og gjør dem til et blekt minne.Så er det endelig reine ord for penga på fjernsynet her en kveld. En tillitsvalgt på Union karakteriserer situasjonen presist: – Mykje vil ha meir og fanden vil ha fleir, sier han.For det kaldflirende styrevedtaket i Norske Skog denne uka er jo bare enda et eksempel på at lille Norge mistet sin uskyld for flere år siden. Det skjedde da Carl I. Hagens ideologi om at enhver får være sin egen lykkes smed, slo gjennom for fullt. Dermed blir det nærmest utidig å etterlyse samfunnsansvar fra et konsern som på imperialistisk vis slakter en bedrift som kan drives med overskudd, for å fremme en høyere papirpris på verdensmarkedet. Å nekte arbeiderne å kjøpe bedriften er vel bare et smart forretningsmessig trekk. Det skjønner i hvert fall Høyre og Krf, ikke sant? Jeg gruer meg med tanke på hvor ofte vi blir nødt til å høre ordet «valgfrihet» i måneden framover. Hver gang jeg hører ordet skal jeg tenke på de arbeidsløse jeg så i sommer, de voksne mannfolkene som så ganske så slitne ut etter noen år uten jobb. Det er også dette kampen om Union handler om – kampen for å få en verdig avslutning på yrkeslivet, uten å bli henvist til å sitte på nærmeste kro med en halvliter mandag formiddag.Men hvis det kan være noen trøst, er det satt ny rekord i private lån her i landet nå. Når renta stiger til høsten, sitter forhåpentligvis latteren fast i halsen på dem som brøt lydmuren i skjærgården i sommer. Og kanskje reiser ikke naboen til Syden likevel?@sitat:«Mykje vil ha meir og fanden vil ha fleir»@

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.25
Onsdag 8. april 2020
TENKER NYTT: Ap-leder Jonas Gahr Støre sier Norge ikke var godt nok forberedt på pandemi. Han ber om grundig evaluering når krisa er over.
Tirsdag 7. april 2020
KRISETID: I hvor stor grad skal krise­tiltakene fortsette etter påske? Tida er inne for en langsiktig strategi og ­retning for landet, mener flere i ­opposisjonen.
Mandag 6. april 2020
ENIG: Sju av ti nordmenn støtter regjeringens strenge korona­tiltak, viser en undersøkelse. Flesteparten av dem som er uenige, vil stramme enda mer inn.
Lørdag 4. april 2020
SPESIALIST: Hun var laboratorielege ved et sykehus i Aleppo. – Jeg kan jobbe og vil bidra i denne krisa, sier Itab Khalayli.
Fredag 3. april 2020
I FELT: Hver kveld siden 15. mars har Mohamed El Morabet gått gatelangs for å hindre bråk, slåsskamper og ­spredning av koronaviruset.
Torsdag 2. april 2020
BREMS: I morgen legger regjeringen fram en plan for kontantstøtte til korona­rammede bedrifter. SV, Rødt og LO vil ha klare regler som forhindrer at kapitalister beriker seg på ordningen.
Onsdag 1. april 2020
FRITT: Riksadvokaten instruerer politiet om å ikke prioritere saker som handler om besittelse av narkotika under pandemien.
Tirsdag 31. mars 2020
SPREDNING: Flere av dem som har dødd av korona­viruset, bodde på sykehjem. – Deltidskrisa kan ha forsterket korona-krisa, sier Mette Nord.
Mandag 30. mars 2020
DEBATT: Velferdsstatsforkjemper Linn Herning advarer mot å prioritere korona­tiltak over ressurssvake grupper. Hun ber venstresida våkne.
Lørdag 28. mars 2020
MØRKT: Koronakrisa kan gi rekordmange konkurser i år. Nå åpner staten lommeboka og vil gi direkte pengestøtte til bedrifter som er rammet.