Fredag 22. juli 2005
Kjønnsforskning

Cathrine Holst har fått mange reaksjoner etter artikkelen «Forskning i feminismens navn», Klassekampen 26. juni. Hennes anliggende er viktig, og særlig mener jeg hun teffer spikeren på hodet med følgende utsagn: «Feminister som bagatelliserer betydningen av vitenskapelig etterrettelighet, bidrar, etter mitt syn, i praksis til å undergrave autoriteten til kjønnsforskningen.»Om jeg forstår Holsts kritikere riktig, mener man at hennes utspill er forfeilet fordi kjønnsforskere har et mindre anstrengt forhold til vitenskapelighet enn hva hun vil ha det til. Men dersom dette siste stemmer, da bør kjønnsforskerne klargjøre en rekke av sine tidligere utsagn. Her er et særlig aktuelt eksempel:Anne Jorunn Berg, fra programstyret Kjønnsforskning: Kunnskap, grenser, endring i Norges forskningsråd og Beatrice Halsaa, faglig leder i Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, viste i sin artikkel «Kjønnsforskning – det er da ingen heksekunst», Dagbladet 17. juni 2003 (svar på en kronikk av Klassekampens spaltist Bjørn Vassnes), til «kjønnsrolleforskningens dype skepsis til naturvitenskapelige årsaksforklaringer». Det har vært gjort flere forsøk på å få en nærmere forklaring på hva denne oppsiktsvekkende formuleringen egentlig innebærer, foreløpig uten hell. Men så lenge kjønnsforskerne forbeholder seg retten til å drive sin virksomhet uten et ryddig og ordentlig forhold til vitenskapelig metode generelt, til naturvitenskapelige årsaksforklaringer og ikke minst til naturvitenskapelig erkjennelse av hva det vil si å være mann eller kvinne, da vil Holsts kritikk være berettiget, og da må man dessverre fortsatt betrakte resultater fra kjønnsforskningen med skepsis.Ole Jørgen Anfindsen er redaktør, HonestThinking.org

Cathrine Holst har fått mange reaksjoner etter artikkelen «Forskning i feminismens navn», Klassekampen 26. juni. Hennes anliggende er viktig, og særlig mener jeg hun teffer spikeren på hodet med følgende utsagn: «Feminister som bagatelliserer betydningen av vitenskapelig etterrettelighet, bidrar, etter mitt syn, i praksis til å undergrave autoriteten til kjønnsforskningen.»Om jeg forstår Holsts kritikere riktig, mener man at hennes utspill er forfeilet fordi kjønnsforskere har et mindre anstrengt forhold til vitenskapelighet enn hva hun vil ha det til. Men dersom dette siste stemmer, da bør kjønnsforskerne klargjøre en rekke av sine tidligere utsagn. Her er et særlig aktuelt eksempel:Anne Jorunn Berg, fra programstyret Kjønnsforskning: Kunnskap, grenser, endring i Norges forskningsråd og Beatrice Halsaa, faglig leder i Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, viste i sin artikkel «Kjønnsforskning – det er da ingen heksekunst», Dagbladet 17. juni 2003 (svar på en kronikk av Klassekampens spaltist Bjørn Vassnes), til «kjønnsrolleforskningens dype skepsis til naturvitenskapelige årsaksforklaringer». Det har vært gjort flere forsøk på å få en nærmere forklaring på hva denne oppsiktsvekkende formuleringen egentlig innebærer, foreløpig uten hell. Men så lenge kjønnsforskerne forbeholder seg retten til å drive sin virksomhet uten et ryddig og ordentlig forhold til vitenskapelig metode generelt, til naturvitenskapelige årsaksforklaringer og ikke minst til naturvitenskapelig erkjennelse av hva det vil si å være mann eller kvinne, da vil Holsts kritikk være berettiget, og da må man dessverre fortsatt betrakte resultater fra kjønnsforskningen med skepsis.Ole Jørgen Anfindsen er redaktør, HonestThinking.org

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.25
Fredag 13. desember 2019
IKKE HØRT: Allerede i 2014 stilte Nav-ansatte spørsmål ved om reglene for trygdeeksport ble tolket rett. Nesten alle ofrene i Nav-skandalen ble fengslet i årene etter.
Torsdag 12. desember 2019
FORANDRET: Martin Apenes var med på å bygge opp Nav, og mener det ikke ble som tenkt. – Politikerne skaper mistillit til offentlige tjenester, sier han.
Onsdag 11. desember 2019
I TRØBBEL: Både jetfly og forsvarshelikoptre er tatt i bruk for å sikre beredskapen i nord under Babcocks sammenbrudd. Det kan ende med en kjemperegning for selskapet.
Tirsdag 10. desember 2019
KRISE I LUFTA: Luftambulansen i Nord-Norge har sviktet 286 ganger på fem måneder. Helseminister Bent Høie vet verken prislappen eller hvem som skal ta regningen for ekstra beredskapstiltak.
Mandag 9. desember 2019
Hysj: Riksrevisjonen kritiserer regjeringen i ­hemmelig jager­flyrapport, men Forsvarsdepartementet hevder rapportens gradering gjør det ­umulig å fortelle hvor alvorlig kritikken er.
Lørdag 7. desember 2019
URO: SAS vil legge nye fly inn i et eget selskap med nye avtaler for de ansatte. Lederen i Norsk Kabinforening frykter at SAS ikke ønsker skandinaviske ansatte i framtida.
Fredag 6. desember 2019
HANDLEKRAFT: Regjeringen har på kort tid sørget for å mykne opp i au pair-reglene som skapte trøbbel for justisminister Jøran Kallmyr.
Torsdag 5. desember 2019
IKKJE FORSYNT: Trass i at Sp strir imot kvart forsøk på å skape raudgrøn samling, går partiet no saman med SV og Ap for å få opp sjølvforsyningsgraden.
Onsdag 4. desember 2019
PRESS: USAs press på europeiske Nato-land kommer ikke til å stanse frihandelsavtalen mellom Norge og Kina. Samtidig varsler utenriksminister Ine Eriksen Søreide en diskusjon om Norges forhold til Kina.
Tirsdag 3. desember 2019
NATO: Forholdet til Kina blir en viktig sak på Nato-møtet i London denne uka. Ap-leder Jonas Gahr Støre er skeptisk til å sende norske styrker til Asia.