Fredag 22. juli 2005
Kjønnsforskning

Cathrine Holst har fått mange reaksjoner etter artikkelen «Forskning i feminismens navn», Klassekampen 26. juni. Hennes anliggende er viktig, og særlig mener jeg hun teffer spikeren på hodet med følgende utsagn: «Feminister som bagatelliserer betydningen av vitenskapelig etterrettelighet, bidrar, etter mitt syn, i praksis til å undergrave autoriteten til kjønnsforskningen.»Om jeg forstår Holsts kritikere riktig, mener man at hennes utspill er forfeilet fordi kjønnsforskere har et mindre anstrengt forhold til vitenskapelighet enn hva hun vil ha det til. Men dersom dette siste stemmer, da bør kjønnsforskerne klargjøre en rekke av sine tidligere utsagn. Her er et særlig aktuelt eksempel:Anne Jorunn Berg, fra programstyret Kjønnsforskning: Kunnskap, grenser, endring i Norges forskningsråd og Beatrice Halsaa, faglig leder i Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, viste i sin artikkel «Kjønnsforskning – det er da ingen heksekunst», Dagbladet 17. juni 2003 (svar på en kronikk av Klassekampens spaltist Bjørn Vassnes), til «kjønnsrolleforskningens dype skepsis til naturvitenskapelige årsaksforklaringer». Det har vært gjort flere forsøk på å få en nærmere forklaring på hva denne oppsiktsvekkende formuleringen egentlig innebærer, foreløpig uten hell. Men så lenge kjønnsforskerne forbeholder seg retten til å drive sin virksomhet uten et ryddig og ordentlig forhold til vitenskapelig metode generelt, til naturvitenskapelige årsaksforklaringer og ikke minst til naturvitenskapelig erkjennelse av hva det vil si å være mann eller kvinne, da vil Holsts kritikk være berettiget, og da må man dessverre fortsatt betrakte resultater fra kjønnsforskningen med skepsis.Ole Jørgen Anfindsen er redaktør, HonestThinking.org

Cathrine Holst har fått mange reaksjoner etter artikkelen «Forskning i feminismens navn», Klassekampen 26. juni. Hennes anliggende er viktig, og særlig mener jeg hun teffer spikeren på hodet med følgende utsagn: «Feminister som bagatelliserer betydningen av vitenskapelig etterrettelighet, bidrar, etter mitt syn, i praksis til å undergrave autoriteten til kjønnsforskningen.»Om jeg forstår Holsts kritikere riktig, mener man at hennes utspill er forfeilet fordi kjønnsforskere har et mindre anstrengt forhold til vitenskapelighet enn hva hun vil ha det til. Men dersom dette siste stemmer, da bør kjønnsforskerne klargjøre en rekke av sine tidligere utsagn. Her er et særlig aktuelt eksempel:Anne Jorunn Berg, fra programstyret Kjønnsforskning: Kunnskap, grenser, endring i Norges forskningsråd og Beatrice Halsaa, faglig leder i Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, viste i sin artikkel «Kjønnsforskning – det er da ingen heksekunst», Dagbladet 17. juni 2003 (svar på en kronikk av Klassekampens spaltist Bjørn Vassnes), til «kjønnsrolleforskningens dype skepsis til naturvitenskapelige årsaksforklaringer». Det har vært gjort flere forsøk på å få en nærmere forklaring på hva denne oppsiktsvekkende formuleringen egentlig innebærer, foreløpig uten hell. Men så lenge kjønnsforskerne forbeholder seg retten til å drive sin virksomhet uten et ryddig og ordentlig forhold til vitenskapelig metode generelt, til naturvitenskapelige årsaksforklaringer og ikke minst til naturvitenskapelig erkjennelse av hva det vil si å være mann eller kvinne, da vil Holsts kritikk være berettiget, og da må man dessverre fortsatt betrakte resultater fra kjønnsforskningen med skepsis.Ole Jørgen Anfindsen er redaktør, HonestThinking.org

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.25
Onsdag 29. januar 2020
VERDI: Ap-leder Jonas Gahr Støre gjør iskanten til et verdispørsmål og sier at «vi må ta større varsomhetshensyn i disse områdene» enn tidligere.
Tirsdag 28. januar 2020
OMKAMP: For fem måneder siden brukte Erna Solberg 20 milliarder kroner på bompengeforliket som skulle berge regjeringen. Nå varsler Frp at avtalen ikke gjelder lenger.
Mandag 27. januar 2020
HJELP: Universitetet på Ås kan allerede i år bli tvunget til å gi fra seg byggene sine til Statsbygg. Tillitsvalgte frykter økt husleie.
Lørdag 25. januar 2020
KRITISKE: Den svenske eiendomsmagnaten Ilija Batljan vil kjøpe velferdsbygg i Norge og leie dem tilbake til det ­offentlige. Men han får motstand.
Fredag 24. januar 2020
EIENDOMSBARON: Den tidligere sosial­demokratiske topp- politikeren Ilija Batljan har tjent seg søkkrik på kjøp av offentlig eiendom i Sverige. Nå står Norge for tur.
Torsdag 23. januar 2020
NYE TIDER: Flere Frp-topper vil lokke Sp over i et framtidig borgerlig regjeringssamarbeid. «Komisk», svarer Sp.
Onsdag 22. januar 2020
VIKEN: Med Frp tilbake i Stortinget kan det gå mot oppløsning av Viken før 2021.
Tirsdag 21. januar 2020
EXIT: Frp-nestor Carl I. Hagen maner sitt gamle parti til å drive nådeløs opposisjonspolitikk. Nå forventer han kamp om ledervervet.
Mandag 20. januar 2020
IGJEN: På Aps landsmøte i fjor vant partileder Jonas Gahr Støre slaget mot dem som vil utvide grensa for selvbestemt abort. Men krigen er ikke vunnet.
Lørdag 18. januar 2020
PLAN: SV vil nå måla i Parisavtalen gjennom prosjektet «grøn ny deal». Eit av tiltaka er å kjøpe kriseramma norske verft, for å gjere dei ­grøne og sikre at arbeidsplassane blir i Noreg.