Kvinneforskeres politiske engasjement er ikke entydig positivt, hevder sosiolog May-Len Skilbrei. Hun frykter dårlig forskning.

– Det har ikke bare vært en fordel at kvinneforskere har vært aktivister og hatt et sterkt politisk engasjement. Det har virket som om forskerenes mål har vært «å redde kvinnene», sier forsker og sosiolog May-Len Skilbrei. Selv syns Skilbrei kritikken mot feministisk forskning er høyst relevant. Hun har selv merket at forholdet mellom forskning og politiske ambisjoner kan bli problematisk, blant annet i egne forskningsprosjekter om arbeiderklassekvinner og prostituerte. Og hun syns førsteamanuensis Cathrine Holst problematisering av parolen «Forskning for frigjøring», som flere sosialistiske og feministiske forskere bekjenner seg til, er på sin plass. Som eksempel på kjønnsforskning der politiske hensyn gjør seg gjeldende, nevner Skilbrei en studie av ufaglærte kvinner, der forskeren valgte å ikke publisere resultatene i frykt for at de ville sementere det hun kalte dårlige sider ved kvinners liv.