Onsdag 9. oktober 2013
Mindre toppstyrt kultur
Den blå regjeringen vil gjøre kulturen mer fri fra staten - og at kulturlivet vokser «nedenfra». Det betyr flere penger til korps og kor og mindre makt til Kulturrådet.

- Vi ønsker en ny kurs på kulturfeltet, sier stortingsrepresentant Linda Helleland (H).


Høyre og Frp har nemlig planer om å gjøre store endringer i kulturpolitikken. Da de blå partiene presenterte sin regjeringsplattform mandag kveld, kom det fram at det skal gjennomføres en «frihetsreform» på kulturfeltet.


Det betyr at norske politikere skal få mindre makt over kulturlivet, lover Helleland.


- Den rødgrønne regjeringen har lagt sterke føringer på kunstnere og kulturinstitusjoner, og den har kommet med klare krav, sier Helleland, som selv er blitt nevnt som en mulig kandidat til posten som kulturminister.


Politisk overstyring?


Hun viser til krav som den sittende regjeringen har stilt til institusjoner som mottar statsstøtte. I tildelingsbrevene til kulturinstitusjonene i fjor stilte Kulturdepartementet blant annet krav om at «inkludering og kulturelt mangfold skal inngå som en naturlig del av programmering og publikumsarbeid». Slike statlige føringer vil den blå regjeringen kvitte seg med.


- Ingen politikere skal styre kulturlivet, sier Helleland.


Vil ha debatt


Kulturrådet har som oppgave å forvalte kronene som går til kunstnere, musikere og andre kulturaktører. I den nye regjeringsplattformen varsler Høyre og Frp en gjennomgang av det statlige organet.


- Hvem skal avgjøre hvor pengene går dersom dere bygger ned Kulturrådet?


- Det vi har presentert i regjeringsplattformen er overordnede målsettinger, og vi må derfor komme tilbake til virkemidlene. Men vi ønsker helt klart å få i gang en debatt om dette.


Påtroppende stortingspresident Olemic Thommessen (H) har tidligere uttalt at man også bør se på rollen til andre statlige kulturorganer, slik som Norsk filminstitutt.


- Vil dere også ha en gjennomgang av andre sentrale kulturinstitusjoner?


- Jeg ser for meg at man benytter muligheten til å se på institusjoner over hele fjøla.


Et annet sentralt poeng i det nye regjeringsdokumentet er at Høyre og Frp ønsker «å stimulere til vekst nedenfra» i kulturfeltet.


Vil overføre makt


Ketil Solvik-Olsen, nestleder i Frp, forteller at dette handler om å overføre myndighet fra staten til kommunene.


- På den måten ønsker vi å stimulere frivilligheten og grasrotkulturen ute i distriktene. Vi har et litt annet syn makt i kulturfeltet enn den rødgrønne regjeringen. Vår linje i kulturpolitikken vil forhåpentligvis gi litt mindre makt til en håndfull personer i Oslo.


Men i regjeringserklæringen gis det ingen løfter om størrelsen på det blå kulturbudsjettet.


- Må kulturlivet nå belage seg på store budsjettkutt?


- Nei, det kommer ikke store kutt. Men man får kanskje ikke den veksten mange har håpet på, sier Solvik-Olsen.


Som en del av frihetsreformen må norske kunstnere nå belage seg på å bli litt mer uavhengige av staten og klare seg mer på egen hånd.


- De profesjonelle kunstnerne må i større grad lære seg å leve på egne inntekter, men det skal vi også legge til rette for gjennom skatte- og avgiftspolitikken. Slik kan også kulturfolket få mer tid til arbeidet sitt i stedet for å bruke tida på å sende inn søknader til Kulturrådet.


Fornøyd operadirektør


Operadirektør Tom Remlov har tidligere gått hardt ut mot de politiske føringene fra Kulturdepartementet, men nå er han fornøyd.


- Jeg synes på mange måter begrepet om en frihetsreform er en stimulerende formulering. Det er ingen i kulturlivet som vil motsette seg det. I den grad friheten i tydeligere grad betyr at vi får anledning til å utforme vår virksomhet og våre prestasjoner, er det et gode.


I hovedsak stiller Remlov seg forventningsfull og positiv til den nye kulturpolitikken.


- Jeg synes betoningen av alternativ finansiering til det offentlige er interessant. Det handler ikke bare om gaveforsterkningsordninger (at staten gir penger til kultur som vår privat støtte, red. anm.), men også om å innføre opplegg for skatteinsentiver for å øke utenlandsk støtte til kulturproduksjoner i Norge.


Flere av punktene i regjeringserklæringen akkumulerer til et ganske kraftig utsagn om en vilje til å stimulere private bidrag til den kulturpolitiske virksomheten.


Tviler på reform


Morten Gjelten, direktør i Norsk teater- og orkesterforening (NTO), mener på sin side at maktspredningen i kulturlivet allerede er god nok.


- Institusjonsfeltet er allerede spredt, og vi vil advare mot å tenke det som ett felt og en enhet. Vi i NTO bygger på 42 institusjoner, og det interessante er at hver av disse har hver sin kunstneriske vilje. Institusjonene omtales ofte samlet som om de var en enhet eller en masse, men det er slett ikke sant. Gjennom hele 1970-tallet bygget man opp regionteatrene, der det sitter teatersjefer på åremål, enten de sitter i Mo i Rana, Kautokeino eller som ledere for Black Box i Oslo.


Gjelten har tidligere vært kritisk til de rødgrønnes styring av kulturinstitusjoner. Det skjedde da daværende kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) la føringer, blant annet om å fange opp stemmerettsjubileet. Men Gjelten stiller seg tvilende til at en lovet frihetsreform er det som skal til.


- Vi opplevde i høyeste grad å bli lyttet til i den debatten, sier han.


Året etter var de problematiske formuleringene borte fra statsbudsjettet.


Ingen problemer


Medlem av Kulturrådet Arnfinn Bjerkestrand ser ingen problemer med det at det nå er varslet en gjennomgang av Kulturrådet.


- Det vil gi mye god kunnskap om hvordan Kulturrådets arbeid fungerer på feltet, tror Bjerkestrand.


Når det gjelder den blå plattformens betoning av «maktspredning», stiller han avventende til hva en slik visjon vil innebære.


- Jeg har ikke noen tro på å spre de 500 millionene, som i dag utgjør potten i Norsk kulturråd, rundt i en rekke lokale råd. Da vil pengene gå tapt underveis. Hvis man derimot mener man skal spre tilskuddene over hele landet, gjennom Kulturrådets fond, er jeg helt enig.


Utfordringen med å ha mange små kilder som skal sikre finansiering til kulturlivet, er at ordningene står i fare for ikke å være robuste nok, mener Bjerkestrand.


- Etter mitt inntrykk har vi allerede mange små kilder, og enda flere små kilder er ikke veien å gå. Utfordringen er at det ikke er nok bærekraft i kildene. Jeg er mer opptatt av bærekraftige tilskudd over tid, slik at man kan konsentrere seg om å skape kunst.


kultur@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 31. oktober 2013 kl. 16.33
Tirsdag 19. mars 2019
Utdannings­direktoratet har snudd: Holocaust er til­bake på skolens pensum. ­ Ervin Kohn i Det mosaiske trossamfunn er likevel ikke imponert.
Mandag 18. mars 2019
To bøker. To teorier. En av dem skal være politiets hovedspor for øyeblikket. Skal det bli «true crime»-sjangeren som oppklarer mordet på Olof Palme?
Lørdag 16. mars 2019
Med «Ways of seeing» ville regissør Pia Maria Roll vise hvordan propaganda og overvåking blir aktivt brukt i maktutøvelsen. Nå mener hun at etterspillet viser at tesen deres stemmer.
Fredag 15. mars 2019
Nå blir det gratis for alle forlag å melde opp bøker til innkjøpsordningen. – En seier for indieforfattere, jubler Kristin Over-Rein i Boldbooks.
Torsdag 14. mars 2019
Forslaget om å bruke bølget glass på det nye Munchmuseet ble skrotet fordi det viste seg å være nesten umulig å bygge. – Glass ble vurdert som altfor risikabelt, sier museumsdirektøren.
Onsdag 13. mars 2019
Filosof Jørgen Pedersen mener han ble refusert av Agenda Magasin grunnet frykt for milliardær-eierens reaksjon.
Tirsdag 12. mars 2019
De nye Munchmuseet er blitt et aluminiumsbygg. – Merkelig at endringen av fasaden ikke ble diskutert åpent, sier arkitekturprofessor.
Mandag 11. mars 2019
70 prosent av Oslos innbyggere er positive til at kommunen bruker penger på kunst. Selv de som ikke anser seg som kunstelskere, setter pris på kunst i nærmiljøet.
Lørdag 9. mars 2019
Fagbokforfatternes forening åpner for å innføre en etisk sjekkliste for sakprosa. – Et regelverk er mer nødvendig, svarer ­advokat.
Fredag 8. mars 2019
Hvert 30. sekund trakasseres en kvinnelig journalist eller politiker på nett. Det er likevel håp i kampen mot netthets, mener medieforsker Greta Gober.