Tirsdag 24. september 2013
- Fagfolk marginaliseres
Faglige hensyn må vike når byråkrater og konsulenter tar over styringen med høyere utdanning og store institusjoner. - Fagfolkene marginaliseres, sier samfunnsforsker Rune Slagstad.

En omveltning har funnet sted ved universiteter, høyskoler og i offentlig forvaltning de siste årene. I økende grad legges føringer av konsulenter og byråkrater uten nødvendig fagkunnskap, mener Rune Slagstad. Han sikter ikke minst til det som nå skjer innen høyere utdanning.


- Det er en stor fare for at både universiteter og høyskoler blir konturløse kunnskapsbedrifter som produserer en stor mengde gjennomsnittlig middelmådighet, sier den anerkjente samfunnsforskeren.


I foredraget «Et forsvar for fagligheten», som i dag står på trykk i Klassekampen, tar han for seg problemene ved at høyskolenes gamle profesjonsstudier blir stadig likere tradisjonell akademisk utdannelse. Men også på universitetene er fagkunnskapen under press, mener han.


- Det er innført et omfattende tallstyre, der resultater, indikatorer og forskjellige nyttevirkninger alle skal tallfestes, sier han.


Kunnskapen løsrives


Denne «revisoreksplosjonen» gjør at antallet studenter som uteksamineres og antallet publikasjoner forskerne leverer, fort overskygger de faglige målene.


- En annen trussel er et byråkratisk kontrollregime som eser ut. Det befolkes av personer som ikke har nådd opp på den faglige karrierestigen, og som isteden settes til å kontrollere de som faktisk når opp, sier Slagstad.


I dag løsrives kunnskapen fra politikk og forvaltning, mener han.


- Dette er et strukturelt problem. Det er en manglende forbindelse mellom det akademiske liv og det politiske liv. Politikerne har minimal sans for fagkunnskap. I Einar Gerhardsens første reine arbeiderpartiregjering i 1945 hadde 50 prosent av statsrådene embetseksamen eller tilsvarende. I Jens Stoltenbergs andre regjering (2005) var andelen sunket til 20 prosent, sier han.


Et grunnleggende problem, ifølge Slagstad, er hvordan lovgivning og forskrifter vokser kraftig i omfang.


- Det er et stort behov for koordinerende ledelse også innen utdanning og helse, noe som burde ligge til politikerne. Men de synes ikke å ha faglige forutsetninger for å gjøre dette arbeidet og skyver heller ansvaret over til embetsverket.


Men heller ikke embetsverket stoler på sin fagkompetanse og viker unna, mener han.


- Isteden hyres det inn konsulenter som forteller byråkratene hva de skal gjøre. Dette er rådgivere som ikke har fagkunnskapen som trengs, men som likevel blir premissleverandører for politikk og forvaltning. Og på toppen av det hele leies det inn PR-byråer som til slutt forteller hva en er kommet fram til.


Museer og helse


Slagstad arbeider for tiden med en oppfølger til boka «De nasjonale strateger», denne gangen om «de skjulte strateger». Doldisbyråkratenes styring med store omstillingsprosesser i det offentlige var også temaet da Slagstad i helgen talte under Skjervheimseminaret på Stalheim.


Slagstad har blant annet sett nærmere på den store museumsfusjonen, der fire av landets viktigste museer ble slått sammen til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo.


- Dette var en fiks idé av en avdelingsdirektør i Kulturdepartementet, sier Slagstad.


Han viser til byråkraten Stein Sægrov, som ifølge Slagstad unnfanget ideen og som internt skal ha omtalt fusjonen som sin «masterplan».


- Den største reformen på kunstfeltet på mange år er altså et byråkratisk påfunn med minimal forankring i fagmiljøene. Her har også stortingspolitikerne spilt rollen som statist. Og som følge av en mer eller mindre velbegrunnet frykt for represalier har de museumsansatte unnlatt å delta i det offentlige ordskiftet.


Faglige protester


Slik var det ikke i forbindelse med en annen prosess Slagstad har studert: Den store sykehusfusjonen i Oslo, sammenslåingen av fire store sykehus til Oslo universitetssykehus. Her tok flere fagfolk, ikke minst legene, bladet fra munnen.


- Fagfolkene protesterte mot det de oppfattet som et ideologistyrt fusjonsprosjekt, der man ukritisk hentet prinsipper fra industriproduksjon over i det medisinske helsefeltet.


En rød tråd i Slagstads innlegg ved Skjervheimseminaret i helgen var hvordan disse sektorene nettopp gjennomsyres av New Public Management, overføringen av bedriftsøkonomien og markedets styringsprinsipper til offentlig sektor.


- Sykehusfusjonen gir en dramatisk illustrasjon på det problematiske ved omfattende endringer, der de som treffer beslutninger ikke har den nødvendige kunnskapen. Isteden påkaller man konsulentfirmaer, grupper av halvstuderte røvere, som blir premissleverandører for utviklingen av institusjoner som de kun kjenner fra utsiden, sier Slagstad.


Protestene, konfliktene og de økonomiske problemene som har fulgt i kjølvannet av fusjonen, sier sitt, ifølge Slagstad.


- Dette viser hvilket hav av komplikasjoner en står overfor når en velger å kutte forbindelsen med fagfolkene.


Bredde eller elite?


Når det gjelder de tradisjonelle høyskoleutdanningene, trues fagligheten delvis av andre faktorer enn de som gjør seg gjeldende på universitetene, vedgår Slagstad. Samtidig henger utviklingen på disse to feltene sammen.


- I Norge vil vi ikke vedkjenne oss eliteinstitusjoner på kunnskapsfeltet, og en har villet at stadig flere institusjoner skulle bli universiteter. Paradoksalt nok vil en samtidig at det oppnås akademiske prestasjoner på internasjonalt toppnivå.


Noen ny kurs for høyere utdanning i Norge, tør han ikke håpe på med det første.


- I valgkampen var høyere utdanning et helt fraværende tema. Det er i realiteten ingen politikere som virkelig vil drive med høyere utdanningspolitikk. Slik har det egentlig vært helt siden Gudmund Hernes’ (Ap) og Kristin Clemets (H) tid.


haakon.flemmen@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 31. oktober 2013 kl. 16.33
Torsdag 19. september 2019
Lydbøkene har inntatt skolen. Forsker Bjarte Reidar Furnes mener lærerne først og fremst må legge til rette for at elevene leser papir­bøker.
Onsdag 18. september 2019
Motstanderne av fotografihus på Sukkerbiten jubler over valgresultatet i Oslo. – Nå blir det ikke noe av det planlagte Fotografihuset, hevder ­styreleder Sverre Jervell i Sukker­bitens venner.
Tirsdag 17. september 2019
Skoleforsker Marte Blikstad-Balas mener lærerne må gi plass til romanen i klasserommet. – Den kognitive utholdenheten går ned når man bare leser korte tekster, sier hun.
Mandag 16. september 2019
Forfatter Bjørn Sortland er bekymret for norske barns mentale kondis. – Å lese i et kvarter er blitt «helt Himalaya», sier han.
Lørdag 14. september 2019
Petter Stordalens 190.000 Instagram-følgere har flere ganger sett ham posere med bøker fra Straw­berry-forlagene. Dette kan være ulovlig reklame, ifølge Forbruker­tilsynet.
Fredag 13. september 2019
Dagens Næringsliv og Morgenbladet kutter til sammen 38 millioner kroner for å bli mer digitale. – Vil gå utover kvaliteten, sier medieforsker.
Torsdag 12. september 2019
Styreleder Amund Djuve har gitt Morgenbladets redaktør en klar bestilling: driftsmarginen må opp på ti prosent. Denne uka startet nedbemanningene i ukeavisa.
Onsdag 11. september 2019
NTNU sliter med å få opp kvinneandelen ved filosofisk institutt. – Forsterker en trend hvor menn underviser menn om menn, sier student.
Tirsdag 10. september 2019
NRK Dagsrevyen har intervjuet ­dobbelt så mange rikspolitikere som lokalpolitikere ­under valgkampen. – Problematisk og uheldig, sier ­Venstre-ordfører Alfred Bjørlo.
Mandag 9. september 2019
NTNU-forsker ­forsvarer filosofibok med lav kvinne­andel. – Skal man fortelle en filosofihistorie til studentene, må den være sann, sier første­amanuensis Øyvind Eikrem.