Mandag 23. september 2013
Framtida som forsvant
Sosialdemokratiet har ikke klart å bevare troen på de store, moderne ideene om kollektiv frihetskamp og fornuftens styre. Framfor alt er en avhengig av å gjenreise troen på framskrittet, mener historiker Francis Sejersted.

- Hvor ble det av troen på framskrittet? spør Francis Sejersted.


Historikernestoren lener seg tilbake og lar det retoriske spørsmålet henge i lufta. Vi møtes på tradisjonsrike Stalheim hotell, hvor Sejersted skal tale under Skjervheimseminaret. Temaet er et av hans spesialer - sosialdemokratiets historie. Eller burde det heller kalles de tapte visjoners historie?


- Sosialdemokratiet skapte i sin tid en drøm om en ny industristat, om vekst og en lysende framtid. Dette var lenge en suksessrik visjon. Men med tiden har drømmen gått tapt, konstaterer Sejersted.


Det er lenge siden den gamle industridrømmen begynte å falme. Men ifølge Sejersted skapte dette et tomrom som sosialdemokratiet har slitt med siden - også i den siste valgkampen: en mangel på en stor visjon som kan mobilisere det brede lag.


- Når troen på framskrittet svikter, da mister en også troen på politikken, noterer han.


Frihet, fornuft og framskritt


Det kunne låte som en tungsindig oppsummering av de rødgrønnes valgnederlag. Men det er de store, historiske linjene Sejersted vil trekke.


Tesen i Sejersteds foredrag på Stalheim er at sosialdemokratiet ble tuftet på et sett grunnleggende moderne ideer med røtter i opplysningstiden: troen på friheten - riktignok i form av kollektiv frigjøring, troen på fornuften og på framskrittet. Idet sosialdemokratiet mistet grepet om disse idealene, begynte det å vakle.


Vi er nå tidlig i 1970-årene, et tidspunkt da utbyggingen av den norske velferdsstaten er nærmest fullbyrdet.


«Det er en historiens ironi i det forhold at nettopp når den sosialdemokratiske orden er blitt realisert, tilsynelatende fullt ut - nettopp i dette sosialdemokratiets lykkelige øyeblikk begynner bygningen å slå sprekker.»


Slik formulerer Sejersted det i boka «Sosialdemokratiets tidsalder», som om noen dager kommer ut i ny utgave. Her beskriver han hvordan miljøproblemer, overbefolkning og en ukontrollerbar teknologisk utvikling får den gamle industridrømmen til å virke fjernere og fjernere.


- Tilbakeslaget på 1970-tallet ser jeg som en reaksjon på den nye industristaten, på tilliten til teknologi og vitenskap. Troen på teknokratiet, et uttrykk for den moderne troen på fornuften, blekner, sier han.


Knefall for liberalismen


Et drøyt tiår senere svikter Arbeiderpartiet en annen av sine kjerneideer, mener Sejersted. Sosialdemokratiet har på dette tidspunktet lenge vært kritisert for paternalisme - og i 1985 lanserer Gro Harlem Brundtland sitt svar på kritikken med den såkalte «Aksjon frihet»: Nå skal enkeltmennesket stilles i sentrum.


Arbeiderpartiet, som historisk har kjempet for frihet som et fellesskapsprosjekt - for frihet fra sosial nød og undertrykking, setter nå individets frigjøring og valgfrihet i forsetet. En tar over liberalismens individualistiske begrep om frihet.


- Valgfrihet hadde aldri før vært noe ideal for venstresiden. Isteden hadde man stått fast ved at alle skulle ha det samme - og dette skulle være det beste. For eksempel innen helsetjenester. Dette var den store ideen om likhet og enhet, begreper som nå blir byttet ut med «frihet» og «mangfold». Slik mister sosialdemokratiet noe av sitt kollektivistiske tankegods.


Disse store kursendringene på 1970- og 1980-tallet har Sejersted beskrevet utførlig allerede i første utgave av boka om sosialdemokratiet. I ettertid har han blitt mer bevisst en senere, og større omveltning i det norske sosialdemokratiets historie.


- Jeg ser på tiden rundt 1990 som det egentlig store skillet. I 1992 kommer den nye skattereformen, som senker skattene på kapital og baner vei for en ny form for kapitalisme, finanskapitalismen. I 1992 undertegnes EØS-avtalen, noe som betyr en dramatisk ny retning for Norge - med europeisering og liberalisering av økonomien.


Bedriftens oppløsning


Den nye utviklingen skipler noen av institusjonene som sosialdemokratiet var bygget på: Nasjonalstaten svekkes av regulering fra EU og internasjonale organer. Og ikke minst; bedriftene endrer karakter. - Bedriften hadde vært en sentral institusjon i sosialdemokratiet. Du fikk en jobb, og takket være den stabile bedriften kunne du slik bygge et livsprosjekt. Den nye finanskapitalismen gjør derimot bedriften til en ustabil enhet. I våre dager vet man ikke hvor man jobber eller bor om ti år - eller hvem man er gift med, for den saks skyld. Troen på framtiden går i oppløsning, sier Sejersted.


Nå står sosialdemokratiet igjen uten en stor fortelling om nye framskritt, uten en lysende framtid vi skal bevege oss mot. Sejersted kjenner seg igjen i navnebroren og statsviteren Francis Fukuyamas beskrivelser av en tid der ideologiene har utspilt sin rolle. Igjen står bare det liberale demokratiet og kapitalismen som eneste alternativ.


En ny mobilisering


- Jens Stoltenberg er kritisert for å mangle en samlende visjon, en stor fortelling. Men det er ikke bare noe feil med Stoltenberg. Det er noe feil med oss alle. For hvem har vel noen slik stor fortelling nå? spør Sejersted.


Han gjentar bekymret spørsmålet når han senere står på Skjervheimseminarets talerstol på Stalheim hotell. Ute regner det over fjellene, som en gang gnistret så håpefullt i maleren I.C. Dahls nasjonalromantiske storverk fra 1842.


Forsamlingen i salen, av kulturinteresserte mennesker med lang gjennomsnittlig livserfaring, er ikke fremmed for pessimisme på kulturen og landets vegne. Men Sejersted vil ikke henfalle til svartsyn.


Han tror sosialdemokratiet vil - og må - mobilisere til en ny ideologisk strid, før eller siden. Og den nye striden kommer til å stå om frihetsbegrepet, mener han. Kampen for frihet må igjen bli et fellesskapsprosjekt - satt opp mot liberalismens selvsentrerte, individuelle valgfrihet.


- Det sies at sosialdemokratiet ikke har noe alternativ, men jeg tror en ny mobilisering vil komme.


Idet foredraget på Stalheim går mot slutten, oppmuntrer nestoren forsamlingen til forsiktig optimisme. Ute har det så vidt sluttet å regne; en regnbue trer fram gjennom disen.

Artikkelen er oppdatert: 17. november 2013 kl. 12.19
Mandag 18. februar 2019
90 av de 100 mest utlånte bøkene i norske biblioteker er barnebøker. En vellykket lesekampanje har æren, hevder lederen for Norsk bibliotek­forening, Mariann Schjeide.
Lørdag 16. februar 2019
SV vil ha en ny pressestøtteordning for gratisaviser på nett. – Vi vil ha en full gjennomgang av pressestøtten og modernisere den, sier SVs Freddy André Øvstegård.
Fredag 15. februar 2019
Private samlere får stadig større innflytelse over norske kunstmuseer. – Gavene kan bli en sovepute, advarer kunsthistoriker Jorunn Veiteberg.
Torsdag 14. februar 2019
Den nye filmen om Roald Amundsen fortsetter i sporene til andre norske helteepos, mener forfatter og medie­viter Espen Ytreberg.
Onsdag 13. februar 2019
Pornografiske lydbøker ligger lett tilgjengelig på Storytel. Nå skal sjefen se nærmere på eksponeringen.
Tirsdag 12. februar 2019
Landets største amatørteater­organisasjon for­tviler. Siden 2014 har statsstøtten til Frilynt stått på stedet hvil, selv om medlemstallet er doblet.
Mandag 11. februar 2019
At 5,7 millioner stipendkroner har kommet i retur på fem år, bør føre til strengere krav for tildeling, mener forfatter. Kravene er strenge nok, svarer NFFO.
Lørdag 9. februar 2019
Strømming av musikk skulle demokratisere musikkbransjen. Det motsatte har skjedd, hevder ny rapport.
Fredag 8. februar 2019
Omsetningen av norsk sakprosa har gått jevnt nedover etter 2015. Nå er det Vigmostad & Bjørkes tur til å nedbemanne.
Torsdag 7. februar 2019
I løpet av våren vil 1200 nordmenn bli testet for sine evner til kritisk medie­forståelse og mediebruk. Undersøkelsen inngår i Medietilsynets nye satsing mot desinformasjon og falske nyheter.