Mandag 23. september 2013
Framtida som forsvant
Sosialdemokratiet har ikke klart å bevare troen på de store, moderne ideene om kollektiv frihetskamp og fornuftens styre. Framfor alt er en avhengig av å gjenreise troen på framskrittet, mener historiker Francis Sejersted.

- Hvor ble det av troen på framskrittet? spør Francis Sejersted.


Historikernestoren lener seg tilbake og lar det retoriske spørsmålet henge i lufta. Vi møtes på tradisjonsrike Stalheim hotell, hvor Sejersted skal tale under Skjervheimseminaret. Temaet er et av hans spesialer - sosialdemokratiets historie. Eller burde det heller kalles de tapte visjoners historie?


- Sosialdemokratiet skapte i sin tid en drøm om en ny industristat, om vekst og en lysende framtid. Dette var lenge en suksessrik visjon. Men med tiden har drømmen gått tapt, konstaterer Sejersted.


Det er lenge siden den gamle industridrømmen begynte å falme. Men ifølge Sejersted skapte dette et tomrom som sosialdemokratiet har slitt med siden - også i den siste valgkampen: en mangel på en stor visjon som kan mobilisere det brede lag.


- Når troen på framskrittet svikter, da mister en også troen på politikken, noterer han.


Frihet, fornuft og framskritt


Det kunne låte som en tungsindig oppsummering av de rødgrønnes valgnederlag. Men det er de store, historiske linjene Sejersted vil trekke.


Tesen i Sejersteds foredrag på Stalheim er at sosialdemokratiet ble tuftet på et sett grunnleggende moderne ideer med røtter i opplysningstiden: troen på friheten - riktignok i form av kollektiv frigjøring, troen på fornuften og på framskrittet. Idet sosialdemokratiet mistet grepet om disse idealene, begynte det å vakle.


Vi er nå tidlig i 1970-årene, et tidspunkt da utbyggingen av den norske velferdsstaten er nærmest fullbyrdet.


«Det er en historiens ironi i det forhold at nettopp når den sosialdemokratiske orden er blitt realisert, tilsynelatende fullt ut - nettopp i dette sosialdemokratiets lykkelige øyeblikk begynner bygningen å slå sprekker.»


Slik formulerer Sejersted det i boka «Sosialdemokratiets tidsalder», som om noen dager kommer ut i ny utgave. Her beskriver han hvordan miljøproblemer, overbefolkning og en ukontrollerbar teknologisk utvikling får den gamle industridrømmen til å virke fjernere og fjernere.


- Tilbakeslaget på 1970-tallet ser jeg som en reaksjon på den nye industristaten, på tilliten til teknologi og vitenskap. Troen på teknokratiet, et uttrykk for den moderne troen på fornuften, blekner, sier han.


Knefall for liberalismen


Et drøyt tiår senere svikter Arbeiderpartiet en annen av sine kjerneideer, mener Sejersted. Sosialdemokratiet har på dette tidspunktet lenge vært kritisert for paternalisme - og i 1985 lanserer Gro Harlem Brundtland sitt svar på kritikken med den såkalte «Aksjon frihet»: Nå skal enkeltmennesket stilles i sentrum.


Arbeiderpartiet, som historisk har kjempet for frihet som et fellesskapsprosjekt - for frihet fra sosial nød og undertrykking, setter nå individets frigjøring og valgfrihet i forsetet. En tar over liberalismens individualistiske begrep om frihet.


- Valgfrihet hadde aldri før vært noe ideal for venstresiden. Isteden hadde man stått fast ved at alle skulle ha det samme - og dette skulle være det beste. For eksempel innen helsetjenester. Dette var den store ideen om likhet og enhet, begreper som nå blir byttet ut med «frihet» og «mangfold». Slik mister sosialdemokratiet noe av sitt kollektivistiske tankegods.


Disse store kursendringene på 1970- og 1980-tallet har Sejersted beskrevet utførlig allerede i første utgave av boka om sosialdemokratiet. I ettertid har han blitt mer bevisst en senere, og større omveltning i det norske sosialdemokratiets historie.


- Jeg ser på tiden rundt 1990 som det egentlig store skillet. I 1992 kommer den nye skattereformen, som senker skattene på kapital og baner vei for en ny form for kapitalisme, finanskapitalismen. I 1992 undertegnes EØS-avtalen, noe som betyr en dramatisk ny retning for Norge - med europeisering og liberalisering av økonomien.


Bedriftens oppløsning


Den nye utviklingen skipler noen av institusjonene som sosialdemokratiet var bygget på: Nasjonalstaten svekkes av regulering fra EU og internasjonale organer. Og ikke minst; bedriftene endrer karakter. - Bedriften hadde vært en sentral institusjon i sosialdemokratiet. Du fikk en jobb, og takket være den stabile bedriften kunne du slik bygge et livsprosjekt. Den nye finanskapitalismen gjør derimot bedriften til en ustabil enhet. I våre dager vet man ikke hvor man jobber eller bor om ti år - eller hvem man er gift med, for den saks skyld. Troen på framtiden går i oppløsning, sier Sejersted.


Nå står sosialdemokratiet igjen uten en stor fortelling om nye framskritt, uten en lysende framtid vi skal bevege oss mot. Sejersted kjenner seg igjen i navnebroren og statsviteren Francis Fukuyamas beskrivelser av en tid der ideologiene har utspilt sin rolle. Igjen står bare det liberale demokratiet og kapitalismen som eneste alternativ.


En ny mobilisering


- Jens Stoltenberg er kritisert for å mangle en samlende visjon, en stor fortelling. Men det er ikke bare noe feil med Stoltenberg. Det er noe feil med oss alle. For hvem har vel noen slik stor fortelling nå? spør Sejersted.


Han gjentar bekymret spørsmålet når han senere står på Skjervheimseminarets talerstol på Stalheim hotell. Ute regner det over fjellene, som en gang gnistret så håpefullt i maleren I.C. Dahls nasjonalromantiske storverk fra 1842.


Forsamlingen i salen, av kulturinteresserte mennesker med lang gjennomsnittlig livserfaring, er ikke fremmed for pessimisme på kulturen og landets vegne. Men Sejersted vil ikke henfalle til svartsyn.


Han tror sosialdemokratiet vil - og må - mobilisere til en ny ideologisk strid, før eller siden. Og den nye striden kommer til å stå om frihetsbegrepet, mener han. Kampen for frihet må igjen bli et fellesskapsprosjekt - satt opp mot liberalismens selvsentrerte, individuelle valgfrihet.


- Det sies at sosialdemokratiet ikke har noe alternativ, men jeg tror en ny mobilisering vil komme.


Idet foredraget på Stalheim går mot slutten, oppmuntrer nestoren forsamlingen til forsiktig optimisme. Ute har det så vidt sluttet å regne; en regnbue trer fram gjennom disen.

Artikkelen er oppdatert: 17. november 2013 kl. 12.19
Tirsdag 18. desember 2018
Svenske og danske historikere er ikke overrasket over temperaturen i Michelet-debatten. – Det handler om den klassiske friksjonen mellom journalister og historikere, sier Lars M. Andersson.
Mandag 17. desember 2018
Endringer i åndsverkloven gjør at flere kunstner­grupper må dele på samme vederlagspott. – Våre medlemmer vil sitte igjen med mindre, sier Jørgen Karlstrøm i Komponistforeningen.
Lørdag 15. desember 2018
Mens netthandel på bøker har tatt av i Sverige, foretrekker nordmenn fremdeles å handle bøker over disk.
Fredag 14. desember 2018
160 millioner kroner har det kostet å totalrenovere «Hestmanden». Nå må museumsskipet legge til kai fordi Kulturdepartementet ikke vil gi fem millioner kroner i økt støtte.
Torsdag 13. desember 2018
Mange var sikre på at Amazon ville etablere seg i Sverige denne høsten. Men satsingen lar vente på seg.
Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.