Tirsdag 10. september 2013
Presses til å gjøre kutt
I januar innføres det maksgrense for avisenes pressestøtte. Det vil bety kutt i journalistikken, mener Eirik Lysholm i Dagsavisen.

 Av Dag Eivind Undheim Larsen


– Det er underlig at en velger å innføre et tak på pressestøtten på et tidspunkt hvor avisenes inntekter er under press, sier Eirik Lysholm, sjefredaktør og administrerende direktør i Dagsavisen.


Den rødgrønne regjeringen har lagt opp til at en maksgrense for pressestøtte kommer allerede fra januar. Det er en endring også de borgerlige partiene har ønsket velkommen. Det skjer som et ledd i en større omlegging av mediestøtten, og saken er nå til behandling Eftas kontrollorgan Esa.


– Vi regner med Esa vil godkjenne ordningen, inkludert det nye støttetaket, slik at den kan innføres fra 1. januar 2014, sier Marius Bakke, seniorrådgiver i Kulturdepartementet.


På slankekur 


Taket er satt til 40 millioner kroner. Det betyr at aviser som Dagsavisen og Vårt Land, som i dag mottar henholdsvis 41 og 40,9 millioner kroner i direkte pressestøtte, får redusert sitt produksjonstilskudd. Dermed vil heller ikke Dagsavisens nyoppstartede avis i Drammen utløse mer pressestøtte.  


– Vi er i en presset økonomisk situasjon, og innføringen av en maksgrense på pressestøtten betyr at vi kan bli nødt til å kutte i journalistikken, sier Lysholm. 


Dagsavisen har den siste tida vært offensiv i avismarkedet og har nylig pustet nytt liv i den gamle Buskerud-avisa Fremtiden. 


Den nye papiravisa har fått navnet Dagsavisen Fremtiden og har egen lokalredaksjon i Drammen med tre reportere. 


Dagsavisen-redaktøren kan opplyse at nyvinningen bærer frukter.      


– Satsingen i Buskerud har gitt oss 1500 nye abonnenter i løpet av en uke, forteller han.


Lysholm forteller at Dagsavisen har snudd trenden etter flere år med driftsunderskudd. I 2012 gikk avisa med overskudd igjen, og det er dette som gjør det mulig for Dagsavisen å satse på nye prosjekter. I forbindelse med oppstarten i Drammen uttalte Lysholm til Klassekampen at også en by som Trondheim ville være interessant.    


– Hvordan vil en maksgrense på pressestøtten påvirke andre nysatsinger i Dagsavisens regi?


– Med vårt nåværende Oslo-opplag vil vi stange hodet i støttetaket. Det fører til at det blir vanskeligere å gjøre liknende satsinger som vi nylig har gjort i Buskerud. En av våre store utfordringer er kampen om annonseinntektene, og den er ikke enkel for nummer-to-aviser i lokalavismarkedet, sier Lysholm, og legger til at Dagsavisen ikke vil være alene om å få det vanskelig.


– De store avisene i pressestøtteordningen får dårligere betalt for sine lesere enn de andre, og jeg frykter at også andre aviser kan få det betydelig vanskeligere i tida framover. 


Tanken er at et tak på pressestøtte vil gjøre det mer problematisk for nummer to-aviser å konkurrere med nummer en-aviser. I Oslo handler dette om Dagsavisens konkurranse med Aftenposten, mens i Bergen må nummer to-avisa Bergensavisen konkurrere med nummer en-avisa Bergens Tidende.   


Vil vokse


Til tross for dystre utsikter, vil ikke Dagsavisen-redaktøren resignere. 


– Vi vil aldri godta at vi ikke får vokse. Derfor må vi gjøre det vi kan for å utvikle oss videre uten pressestøtte.


– Hvordan vil dere gå fram for å øke opplaget etter at maksgrensen er innført?


– Vi blir nødt til å tilpasse oss de nye rammene, men vi vil fortsatt satse på å få journalistikken vår ut til flere folk. Det er vår løsning.


Lysholm understreker at norske aviser sannsynligvis står overfor langt større utfordringer i framtida når det gjelder pressestøtte enn maksgrensen på 40 millioner.


– Det er synd hvis det siste den rødgrønne regjeringen gjør er å innføre dette taket. Jeg har en mistanke om at forslaget ble klekket ut for å få Dagbladet inn i pressestøtteordningen, men når det ikke lenger er aktuelt, burde heller ikke regjeringen innført maksgrensen.

Artikkelen er oppdatert: 31. oktober 2013 kl. 16.33
Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».
Torsdag 8. november 2018
Stig Aasvik har jobbet som skyggeskriver i 15 år. Likevel synes han det er trist at kjendis­intervjuer i bokform får så høye opplagstall.
Onsdag 7. november 2018
Denne høsten har en rekke norske kjendiser gjort det skarpt i bokmarkedet. Men bare et fåtall av dem har skrevet boka si selv.
Tirsdag 6. november 2018
Joshua French kan tjene flere millioner kroner på sin foredragsturné landet rundt. Flere kulturhus har hatt kvaler med å gi den drapsdømte nordmannen en talerstol.
Mandag 5. november 2018
Mats Grorud har laga animasjonsfilm om å leva 70 år i flyktningleir.
Lørdag 3. november 2018
Joshua French kan tjene fire millioner kroner på foredragsturneen sin. – Han er helt i toppklassen nå, sier markeds­føringsekspert.
Fredag 2. november 2018
Nikolaj Frobenius mener filmen «Mordene i Kongo» unnlater å plassere Moland og French politisk. De sto på ytre høyrefløy, hevder han.