Torsdag 8. august 2013
Kan kutte mer
- Pressestøttekutt på 100 millioner er ikke hogget i stein, sier Høyres Olemic Thommessen. Det kan bli mindre - men også mer, dersom Høyre havner i regjering med Frp.

- Dette er jo veldig kloke mennesker.


Slik karakteriserer Høyres kulturpolitiske talsperson Olemic Thommesen konservative veteraner som Kjell Magne Bondevik, Francis Sejersted og Ingeborg Moræus Hanssen.


De tre er blant underskriverne av oppropet mediemangfold.no. Oppropet, som Klassekampen omtalte i går, har kommet til etter initiativ fra Dagsavisen, Vårt Land, Nationen, Dagen, Bergensavisen og Rogalands Avis - i tillegg til herværende avis. Oppropet protesterer mot Høyres varslede pressestøttekutt på 100 millioner kroner.


Komplisert politikk


Thommesen avviser at oppropet har noen direkte innflytelse på Høyres mediepolitikk, men sier nå at Høyres varslede kutt i pressestøtten ikke er hogget i stein.


- Jeg tror ikke vi står så lagt fra hverandre som teksten i oppropet gir inntrykk av. Høyre har jo gått inn for kutt i pressestøtten i alle år, så dette kommer vel neppe overraskende på noen. Det er heller ikke sånn at Høyre nødvendigvis vil kutte 100 millioner, sier han.


- Det vi først og fremst vil, er å legge til rette for en nødvendig digital overgang - samt å sikre pressens frie stilling. Pressens integritet svekkes når den er avhengig av en stadig økende pressestøtte.


Han vil ikke konkretisere kuttplanene ytterligere.


- Mediepolitikk er komplisert. Regjeringen har ikke levert på åtte år, selv med medie­tilsyn og departement til rådighet. Når statsråden ennå ikke har funnet løsningen på hvordan produksjonstilskuddet kan gjøres plattformnøytralt, kan man ikke forlange av opposisjonen at vi skal ha hele mediepolitikken ferdig servert, uten utredningsapparat å støtte oss på, sier Thommessen.


Ønsker ulike stemmer


- Er det bedre at avisene er avhengige av markedet enn en kombinasjon av stat og marked?


- Vi mener det er nødvendig med offentlige rammebetingelser for å opprettholde en mangfoldig presse. Men det må være et tak et sted, og Høyre vil ha dialog med bransjen om hvordan jobben skal gjøres. Som vi har sagt tidligere: Høyre ønsker ikke avisdød, og vi har signalisert omstillingsstøtte til aviser som kommer særlig dårlig ut.


Frps Ketil Solvik-Olsen uttalte til NRK i går at han ikke vil gi statsstøtte til organer for norsk venstreside - og siktet med det til Dagsavisen og Klassekampen. Selv om også aviser som Dagen og Vårt Land er blant dem som mottar mest pressestøtte.


- Er du enig med Frp om at det ikke er noen vits for en borgerlig regjering å holde liv i venstresideaviser?


- Høyre ønsker gode aviser i hele det politiske spekteret, så her er vi uenige med Frp, sier Thommesen.


- Men statlig uavhengighet er viktig. Bare se på denne pressestøtte-debatten. Det legges opp til omfattende dekning gjennom hele valgkampen, der avisene lager saker først og fremst om egen økonomisk framtid og sikring av egen arbeidsplass. I alle andre sammenhenger er man opptatt av integritet i forhold til økonomiske spørsmål, men altså ikke her. Det understreker Frps poeng om at integriteten svekkes - og det synspunktet har jeg forståelse for.


Forsiktig med å spå


I Klassekampen tirsdag advarte den britiske medieforskeren Natalie Fenton mot å tro at internett kan ha den samme demokratiske funksjonen som de tradisjonelle mediene. På nettet ser man at de store mediekonsernene får stadig mer makt. Hvis man ikke gir pressestøtte til stemmene som sliter i det nye nettsamfunnet, vil alternative nyhetskanaler dø ut, uttalte hun.


- Jeg tror både politikere og forskere skal være forsiktige med å se inn i mediekula og spå om framtida. Mediene har utviklet seg på en måte som selv ikke den glupeste forsker kunne forutse for ti år siden. Det vi vet, er at papirlesningen går ned. Derfor må vi legge til rette for en plattformnøytral pressestøtte - og så må de enkelte mediene selv bestemme sin publiseringsprofil på nett og på papir, sier Thommesen.


Høyres mulige regjeringspartner etter valget, Frp, vil kutte 180 millioner kroner i pressestøtten - og på sikt legge ned hele ordningen.


- Kan du garantere for at dette ikke skjer med en regjering Høyre er med i?


- Man må alltid forhandle om hver enkelt sak. Men det er ikke realistisk å tenke seg et mediesystem uten markedskompenserende støtteordninger, svarer Thommesen.

Artikkelen er oppdatert: 31. oktober 2013 kl. 16.31
Lørdag 25. mai 2019
For å få boka «Kvinner i kamp» bredt ut i USA måtte forfatter Marta Breen akseptere at kvinnelige brystvorter ble sensurert bort fra en av illustrasjonene.
Fredag 24. mai 2019
Donna Zuckerberg har undersøkt ytre høyres fascinasjon for gresk og romersk kultur. Hun ber oss ta misbruket av antikken på alvor.
Torsdag 23. mai 2019
Overskrifta «Kunne Ari vært neger?» fra 2002 har fått mange til å steile. Vil omtalen av Erlend Elias som «en homse med et visst skrullenivå» snart vekke liknende reaksjoner?
Onsdag 22. mai 2019
Jo mer strømme­tjenester som Storytel og Fabel blir brukt, desto mindre blir honoraret per strømming. Forsker Arnt Maasø mener forfatterne bør kreve en annen betalings­modell.
Tirsdag 21. mai 2019
Sponsing av skoletransport bidro til ny besøksrekord for Sørlandets Kunstmuseum i fjor. Direktør Reidar Fuglestad tilbake­viser at museet har forsøkt å blåse opp besøkstallene.
Mandag 20. mai 2019
20 prosent, 25 prosent eller kanskje 30? Cappelen Damm tilbyr forfattere helt ulike royalty­satser for lydbokstrømming på Storytel.
Lørdag 18. mai 2019
Høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) avviser at regjeringens ­politikk fører til nedleggelser av studieplasser.
Torsdag 16. mai 2019
Bokaktuelle Olaug Nilssen serverer satire om kulturmannens vaklande autoritet i sitt satiriske drama «Ikkje tenk på det».
Onsdag 15. mai 2019
Forfattere har fått mangelfulle kontrakter og altfor lav royalty for strømming hos Storytel. – Rått og brutalt, mener Forfatter­foreningen.
Tirsdag 14. mai 2019
Salget av papir­bøker stuper, men strømming av lydbøker demper fallet for storforlagene. Nå må mindre aktører også få ta del i veksten, krever bokforsker.