Mandag 5. august 2013
Lenge leve nynorsken
- Nynorsk styrkes i offentligheten, og særlig på nett, ifølge språkforsker. 200 år etter at Ivar Aasen ble født er troen på språkets framtid stor.

Vil nynorsken overleve i 200 år til?


Utvilsomt, ifølge Trond Trosterud, professor i språk ved Universitetet i Tromsø. Seinest forrige uke meldte Aftenposten at nynorsk er under sterkt press, og språkforsker Sylfest Lomheim har spådd både nynorsken og bokmålets død om hundre år. Trosterud ser derimot flere tegn på at landsmålet står rotfast mellom bakkar og berg.


- Nynorsken styrkes både i sine kjerneområder, i næringslivet og i det offentlige rom, slår han fast.


Stort på Wikipedia


I dag er det 200 år siden Ivar Aasen ble født. Trosterud sier at skriftspråket han etterlot seg tar større plass i det offentlige rom, og særlig på nett. Han nevner blant annet:


n På Wikipedia er nynorsk verdens 44. største språk, med over 100.000 artikler.


n Offentlig informasjon på nynorsk har blitt lett tilgjengelig, blant annet på «Regjeringa.no».


n Nettbaserte oversettingsprogrammer blir stadig bedre mellom bokmål og nynorsk.


Trosterud forsker på små og utrydningstruede språk, og sier at nynorsk med sine 800.000 brukere faller langt utenfor denne kategorien.


- De språkene som står i fare for å dø ut har til felles at de ikke er offisielle eller statsbærende språk, slik nynorsk er. Det er heller ingen tegn til at antall skribenter som bruker nynorsk går ned, sier han.


I tillegg til at nynorsken styrkes i kjerneområdene på Vestlandet, har det også fått større gjennomslag i næringslivet, forteller Trosterud.


Raudvin og kvitvin


Filosof Gunnar Skirbekk, som ble kåret til årets nynorskbruker 2013, mener dette er viktig.


- På renommerte hoteller på Vestlandet kan du nå kjøpe «kvitvin» og «raudvin» - det var en helt absurd tanke da jeg vokste opp. Nynorsk blir alminneliggjort på en helt annen måte enn før, sier han.


Filosofen mener situasjonen er langt lysere i dag enn tidligere.


- De ignorante angrepene på nynorsk som man så i etterkrigstida ville ikke ha gått i dag, mener han.


Samtidig er han kritisk til at partiene på høyresida har det han mener er et nyliberalistisk syn på språk.


- Den kortsiktige nyttetenkningen man ser i Unge Høyre og Frp er en trussel mot nynorsken. Det overflatiske synet på språk som nytteorientert kommunikasjon er uheldig. Språk har også med kulturell identitet og historie å gjøre, fastslår han.


Egne nynorskklasser


Marie Aakre Tennø, leder i Noregs Mållag, er optimistisk på nynorskens vegne, men mener det er viktig å øke innsatsen i randsoner der skriftspråket er under press.


- Der nynorsken er i flertall klarer den seg godt, men den havner under press med en gang den er i mindretall. I Valdres og Gudbrandsdalen må vi hegne om de nynorskkrinsene som finnes, sier hun.


Tennø er kritisk til at nynorskelever i flere tilfeller blir plassert i bokmålsklasser, selv om de har rett til undervisning på eget språk.


- De språklige rettene til elevene må bli sterkere. Flere steder er det mulig å lage egne nynorskklasser, påpeker hun.


Ellers etterlyser Tennø at målloven blir fulgt i offentlige organer og at det redaksjonelle forbudet mot å skrive nynorsk i de store avisene blir opphevet.


- Det som er viktig for at nynorskbruken skal holde seg oppe i 200 år til, er at flertallet mestrer mindretallets språk. Da må det være synlig i bøker, på internett og i andre medier, sier hun.


Støtte etter sidemålsdebatt


Tennø framhever også sidemålsordningen i skolen. I vår vakte det stor debatt da kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) foreslo å avskaffe eksamen og standpunktkarakter i sidemål.


- Diskusjonen om norskfaget fikk opp enormt mye støtte for nynorsk. Det var en vekker for mange, tror Gunnar Skirbekk.


Trond Trosterud er enig:


- Mitt inntrykk er at synet på at språklig mangfold har en verdi i seg selv står sterkt blant nordmenn. Norge blir ikke Norge uten nynorsk.

Artikkelen er oppdatert: 31. oktober 2013 kl. 16.31
Lørdag 18. januar 2020
Skattedirektør Hans Christian Holte er skeptisk til at flere land inn­fører nasjonal digitalskatt. – Det kan svekke krafta i den internasjonale prosessen, sier han.
Fredag 17. januar 2020
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen gir Konkurransetilsynet ny marsj­ordre: Kampen mot internasjonale IT-giganters markedsdominans skal trappes opp.
Torsdag 16. januar 2020
Tre av Vigmostad & Bjørkes nye titler ble ikke sendt rett til bibliotekene. Om tendensen brer seg, kan leserne måtte vente lenger på at bøker når bibliotekhyllene.
Onsdag 15. januar 2020
Regjeringen kan ikke bare lene seg på internasjonale avtaler om beskatning av IT-gigantene, mener SV og Arbeiderpartiet.
Tirsdag 14. januar 2020
OECDs forslag til beskatning av IT-gigantene er ikke godt nok, fastslår medietopp Ole Jacob Sunde. Han ber regjeringen gjøre mer for å beskytte norske interesser.
Mandag 13. januar 2020
Finansminister Siv Jensen vil få nett­gigantene til å betale mer skatt. Hvis internasjonale organisasjoner ikke finner en løsning i 2020, vil hun innføre en norsk digitalskatt.
Lørdag 11. januar 2020
Tore Renberg fikk ikke andre forfattere med seg på pocketstreiken. – Flere støttet meg, men ingen ble med på aksjonen, sier forfatteren. Nå gir han opp.
Fredag 10. januar 2020
En ny språklov er på trappene, og flere krever nå sanksjoner dersom den brytes. Riksmålsforbundet mener at det vil føre til «en ny bitter språkstrid».
Torsdag 9. januar 2020
En ny undersøkelse fra Handelsehøyskolen BI viser at nordmenn leser nær 40 prosent færre bøker enn det bransjens egne undersøkelser sier. – Bokbransjen framstår som ubotelige optimister, sier professor Anne-Brit Gran.
Onsdag 8. januar 2020
Flere kunstnere støtter forslag om kunstnerboikott for å redde Y-blokka. – Det er rart å kjempe mot riving, for så å levere kunst til grav­stedet, sier kunstner Maria Sundby.