Mandag 5. august 2013
Lenge leve nynorsken
- Nynorsk styrkes i offentligheten, og særlig på nett, ifølge språkforsker. 200 år etter at Ivar Aasen ble født er troen på språkets framtid stor.

Vil nynorsken overleve i 200 år til?


Utvilsomt, ifølge Trond Trosterud, professor i språk ved Universitetet i Tromsø. Seinest forrige uke meldte Aftenposten at nynorsk er under sterkt press, og språkforsker Sylfest Lomheim har spådd både nynorsken og bokmålets død om hundre år. Trosterud ser derimot flere tegn på at landsmålet står rotfast mellom bakkar og berg.


- Nynorsken styrkes både i sine kjerneområder, i næringslivet og i det offentlige rom, slår han fast.


Stort på Wikipedia


I dag er det 200 år siden Ivar Aasen ble født. Trosterud sier at skriftspråket han etterlot seg tar større plass i det offentlige rom, og særlig på nett. Han nevner blant annet:


n På Wikipedia er nynorsk verdens 44. største språk, med over 100.000 artikler.


n Offentlig informasjon på nynorsk har blitt lett tilgjengelig, blant annet på «Regjeringa.no».


n Nettbaserte oversettingsprogrammer blir stadig bedre mellom bokmål og nynorsk.


Trosterud forsker på små og utrydningstruede språk, og sier at nynorsk med sine 800.000 brukere faller langt utenfor denne kategorien.


- De språkene som står i fare for å dø ut har til felles at de ikke er offisielle eller statsbærende språk, slik nynorsk er. Det er heller ingen tegn til at antall skribenter som bruker nynorsk går ned, sier han.


I tillegg til at nynorsken styrkes i kjerneområdene på Vestlandet, har det også fått større gjennomslag i næringslivet, forteller Trosterud.


Raudvin og kvitvin


Filosof Gunnar Skirbekk, som ble kåret til årets nynorskbruker 2013, mener dette er viktig.


- På renommerte hoteller på Vestlandet kan du nå kjøpe «kvitvin» og «raudvin» - det var en helt absurd tanke da jeg vokste opp. Nynorsk blir alminneliggjort på en helt annen måte enn før, sier han.


Filosofen mener situasjonen er langt lysere i dag enn tidligere.


- De ignorante angrepene på nynorsk som man så i etterkrigstida ville ikke ha gått i dag, mener han.


Samtidig er han kritisk til at partiene på høyresida har det han mener er et nyliberalistisk syn på språk.


- Den kortsiktige nyttetenkningen man ser i Unge Høyre og Frp er en trussel mot nynorsken. Det overflatiske synet på språk som nytteorientert kommunikasjon er uheldig. Språk har også med kulturell identitet og historie å gjøre, fastslår han.


Egne nynorskklasser


Marie Aakre Tennø, leder i Noregs Mållag, er optimistisk på nynorskens vegne, men mener det er viktig å øke innsatsen i randsoner der skriftspråket er under press.


- Der nynorsken er i flertall klarer den seg godt, men den havner under press med en gang den er i mindretall. I Valdres og Gudbrandsdalen må vi hegne om de nynorskkrinsene som finnes, sier hun.


Tennø er kritisk til at nynorskelever i flere tilfeller blir plassert i bokmålsklasser, selv om de har rett til undervisning på eget språk.


- De språklige rettene til elevene må bli sterkere. Flere steder er det mulig å lage egne nynorskklasser, påpeker hun.


Ellers etterlyser Tennø at målloven blir fulgt i offentlige organer og at det redaksjonelle forbudet mot å skrive nynorsk i de store avisene blir opphevet.


- Det som er viktig for at nynorskbruken skal holde seg oppe i 200 år til, er at flertallet mestrer mindretallets språk. Da må det være synlig i bøker, på internett og i andre medier, sier hun.


Støtte etter sidemålsdebatt


Tennø framhever også sidemålsordningen i skolen. I vår vakte det stor debatt da kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) foreslo å avskaffe eksamen og standpunktkarakter i sidemål.


- Diskusjonen om norskfaget fikk opp enormt mye støtte for nynorsk. Det var en vekker for mange, tror Gunnar Skirbekk.


Trond Trosterud er enig:


- Mitt inntrykk er at synet på at språklig mangfold har en verdi i seg selv står sterkt blant nordmenn. Norge blir ikke Norge uten nynorsk.

Artikkelen er oppdatert: 31. oktober 2013 kl. 16.31
Lørdag 22. februar 2020
Må dagens forfattere selv ta ansvar for markedsføringen? Nei, sier Kaja Kvernbakken, som likevel finner stor glede i å «pushe» debutboka på Instagram.
Fredag 21. februar 2020
– Vi vil ha en eier som satser på journalistikken, sier Joel Jonsson, tillitsvalgt i Hall Media. Polaris og Amedia er i budkamp om det kriserammede konsernet.
Torsdag 20. februar 2020
De siste fem årene er det knapt blitt utgitt diktsamlinger for ungdom. Nå tror flere at trenden kan snu.
Onsdag 19. februar 2020
Resetts søknad om medlemskap i Redaktørforeningen ble avslått etter en «helhetsvurdering». Pressenestor Per Edgar Kokkvold etterlyser en bedre begrunnelse.
Tirsdag 18. februar 2020
Poet og bibliotekar Paal Bjelke Andersen opplever at de «enkle» diktene ikke snakker til ham.
Mandag 17. februar 2020
Kulturrådet har bedt Bylarm om å betale artistene bedre, og samtidig kuttet i støtta til festivalen. – De kveler Bylarms sjel, sier programsjef Joakim Haugland.
Fredag 14. februar 2020
SSB presenterer misvisende besøkstall ved norske teatre, vedgår byrået selv. BI-professor Anne-Britt Gran sier at statistikken skjuler en betydelig markedssvikt.
Torsdag 13. februar 2020
NTB-sjef Sarah Sørheim vil innføre en ny type avtale for levering av nyhetsstoff, der nyhetsbyrået skiller på redaksjonelle medier og andre. Diskriminering, svarer Resett-redaktør Helge Lurås.
Onsdag 12. februar 2020
Da Martin Svedman skrev sin første diktsamling, ville han gjøre den så tilgjengelig som mulig. – Jeg ønsket at den skulle treffe flere enn bare poesi­kjennerne, sier han.
Tirsdag 11. februar 2020
Ifølge Pressens Faglige Utvalg er det innafor presse­etikken å omtale islam som «nazisme» – og å bruke ord som «jødesvin» i humor. – Tilliten til PFU er skadet, sier Anti­rasistisk Senter.