Onsdag 17. juli 2013
Krever krystallklart svar
Hvilke aviser vil måtte legge ned under neste regjeringsperiode? Det er et spørsmål velgerne har krav på å få svar på, mener SV-leder Audun Lysbakken.

- Å kutte 100 millioner i pressestøtte i et alternativt budsjett, slik Høyre foreslår, er en dramatisk endring som etter all sannsynlighet vil innebære nedleggelser av aviser. Da mener jeg velgerne har krav på å få vite hvilke aviser som eventuelt skal legges ned.


SV-leder Audun Lysbakken sitter omringet av flere hyllemeter med norske aviser i Stortingets bibliotek og stiller følgende spørsmål: Hvilke av avisene på bordet foran ham vil overleve neste regjeringsperiode dersom det blir et regjeringsskifte til høsten?


Kulturdepartementet har tidligere varslet at kuttet i den størrelsesordenen Høyre ser for seg, vil innebære nedleggelse av 50 til 70 norske aviser.


Rå markedspolitikk


100 millioner kroner. Det er beløpet Høyre har fastslått vil forsvinne fra potten som årlig utdeles i pressestøtte til 139 norske aviser - i dag er de samlede utbetalingene på 287,9 millioner kroner. Fremskrittspartiet går lenger og varsler kutt på 180 millioner kroner og en utfasing på sikt.


Pressestøtteordningen har eksistert siden 1969 og er rettet mot aviser som ikke ville overlevd uten tilskudd, og har til hensikt å sikre avismangfold og motvirke nedleggelser. De meningsbærende, riksdekkende avisene Dagsavisen, Vårt Land, Klassekampen, Nationen og Dagen er avhengige av pressestøtten for å overleve. Det samme er lokale nummer- to- aviser som Bergensavisen, Rogalandsavisen, Porsgrunns Dagblad og Brønnøsunds Avis.


Lysbakken er forbauset over at Høyre går såpass langt i sin budsjetterte omlegging av mediestøtten.


- For et parti som Høyre, som har villet profilere seg som mer opptatt av mennesker enn av penger, må jeg si jeg er grådig skuffet over at de går til valg på en så rå markedspolitikk i mediepolitikken, sier Lysbakken.


Nå etterlyser han en klargjøring. For mens Frp ikke har levnet noen tvil om at at det er de store, meningsbærende avisene som Dagsavisen og Klassekampen de vil til livs, er Høyre mer unnvikende i spørsmålet om hvor kuttene vil ramme, ifølge Lysbakken.


- Det er alvorlig at Høyre i sak etter sak prøver å ro seg vekk fra konsekvensene ved egen politikk og ikke svarer klart.


Tåketale


Til Klassekampen har Høyres kulturpolitiske talsmann Olemic Thommessen hevdet at de varslede kuttene på 100 millioner kroner ikke blir «noe stort slaktegilde».


- Vi ser for oss at alle aviser kanskje ikke trenger å komme ut på papir hver dag, men kan fungere som nettaviser til daglig og komme ut færre dager på papir. Men dette vil vi snakke med bransjen om. Vi kommer ikke til å kaste folk i skifteretten 1. januar, uttalte Thommessen 18. mai.


Hans forklaringer er reine tåketalen, ifølge Lysbakken.


- Det er blitt et mønster i denne valgkampen at Høyre møter alle vanskelige spørsmål med utydelig mumling.


En hyppig innvending mot pressestøtten er at den er gammeldags. Bare papiraviser har krav på pressestøtte, samtidig som det statlige momsfritaket også favoriserer papiraviser.


- Kunne ikke den rødgrønne regjeringen ha ryddet opp i pressestøttens uavklarte sider før, slik at den ikke ville havne i spill ved et regjeringsskifte?


- Joda, det er uenighet i mediemiljøet om hvordan pressestøtten skal omlegges for å støtte oppunder den teknologiske utviklingen mediene går gjennom. Vi har et tydelig syn på det. Den samlede pressestøtten bør for det første økes, og dessuten må den innrettes på en måte som gjør at de meningsbærende avisene og nummer-to-avisene kan overleve uten at de blir avhengige av det private annonsemarkedet alene.


Lysbakken hevder at Høyre må ta innover seg at det ikke er alle deler av medieoffentligheten som kan bygge på at virksomheten skal lønne seg kommersielt - dersom de virkelig mener at en mangfoldig offentlighet er viktig for den demokratiske samtalen.


- Derfor er dette et verdi- og demokratispørsmål som ikke kan stå uavklart før valget. Vi må få vite hvordan Høyre har tenkt til å fordele disse kutte

Artikkelen er oppdatert: 31. oktober 2013 kl. 16.31
Lørdag 25. mai 2019
For å få boka «Kvinner i kamp» bredt ut i USA måtte forfatter Marta Breen akseptere at kvinnelige brystvorter ble sensurert bort fra en av illustrasjonene.
Fredag 24. mai 2019
Donna Zuckerberg har undersøkt ytre høyres fascinasjon for gresk og romersk kultur. Hun ber oss ta misbruket av antikken på alvor.
Torsdag 23. mai 2019
Overskrifta «Kunne Ari vært neger?» fra 2002 har fått mange til å steile. Vil omtalen av Erlend Elias som «en homse med et visst skrullenivå» snart vekke liknende reaksjoner?
Onsdag 22. mai 2019
Jo mer strømme­tjenester som Storytel og Fabel blir brukt, desto mindre blir honoraret per strømming. Forsker Arnt Maasø mener forfatterne bør kreve en annen betalings­modell.
Tirsdag 21. mai 2019
Sponsing av skoletransport bidro til ny besøksrekord for Sørlandets Kunstmuseum i fjor. Direktør Reidar Fuglestad tilbake­viser at museet har forsøkt å blåse opp besøkstallene.
Mandag 20. mai 2019
20 prosent, 25 prosent eller kanskje 30? Cappelen Damm tilbyr forfattere helt ulike royalty­satser for lydbokstrømming på Storytel.
Lørdag 18. mai 2019
Høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) avviser at regjeringens ­politikk fører til nedleggelser av studieplasser.
Torsdag 16. mai 2019
Bokaktuelle Olaug Nilssen serverer satire om kulturmannens vaklande autoritet i sitt satiriske drama «Ikkje tenk på det».
Onsdag 15. mai 2019
Forfattere har fått mangelfulle kontrakter og altfor lav royalty for strømming hos Storytel. – Rått og brutalt, mener Forfatter­foreningen.
Tirsdag 14. mai 2019
Salget av papir­bøker stuper, men strømming av lydbøker demper fallet for storforlagene. Nå må mindre aktører også få ta del i veksten, krever bokforsker.