Onsdag 3. juli 2013
Oslos byråkrati eser ut
BOOM: Både små og mellomstore kommuner bruker mindre av pengene sine på administrasjon enn før. Men i de borgerliges utstillingsvindu Oslo spiser byråkratene en stadig større del av budsjettkaka.

 Av Lars Unar Størdal Vegstein

 
Det koster å være stor.
Mens norske kommuner flest bruker en stadig mindre andel av budsjettet sitt på administrasjon, peker pila stikk motsatt vei i Norges hovedstad:
I 2005 brukte Oslo snaut 1,5 milliarder kroner – eller 6,6 prosent av kommunens utgifter – på administrasjon. 
Sju år seinere var administrasjonskostnadene oppe i hele 3,4 milliarder kroner – 8,2 prosent av totalen.
Regnet om til 2012-tall har administrasjonskostnadene i Oslo økt med 836 millioner kroner fra 2005 til 2012.
Det er Høyre, KrF og Venstre som sitter med byrådsmakten i hovedstaden. Særlig Høyre har satt seg som mål å slanke det offentlige byråkratiet hvis partiet kommer i regjering til høsten.
 
Lavere i mindre kommuner
Det er Kommunesektorens organisasjon (KS) som har hentet tallene ut fra Statistisk sentralbyrås database for kommuneøkonomi.
Parallelt med at Oslos byråkrati har est ut, bruker de små og mellomstore kommunene en stadig mindre andel av den samlede potten på administrasjon:
* Mens kommuner i størrelsen 20.000–50.000 innbyggere i snitt brukte 6 prosent av driftsutgiftene på administrasjon i 2005, bruker de nå 5,5 prosent.
* Kommuner med under 5000 innbyggere brukte 8,7 prosent av utgiftene på byråkrati i 2005. I 2012 var tallet nede i 8,4 prosent.
* Når Oslo holdes utenfor, har andelen som brukes på administrasjon i kommunene med 50.000 innbyggere økt marginalt, fra 5,1 til 5,2 prosent. Likevel er det denne gruppa på tretten kommuner som bruker minst andel av budsjettet sitt på administrasjon.
 
Det var under en høring i Stortingets kommunalkomité i mai at KS presenterte tallene.
Forklaringen på at det brukes mindre penger på administrasjon er at kommunene har fått mange nye oppgaver de siste årene, ifølge KS.
– I takt med at kommunene har fått flere oppgaver, har de også klart å utnytte stordriftsfordeler, sier Helge Eide, direktør i avdeling for interessepolitikk i KS.
 
Flere folk, mer papir
Byrådssekretær Bjarki Eggen (Venstre) i avdeling for finans sier hovedforklaringen på byråkratiøkningen i hovedstaden er befolkningsvekst.
– Forklaringen her er folk. Og veksten i innbyggertall er mange ganger større enn veksten i antall kommuneansatte, sier Eggen.
Han viser til at Oslo i perioden 2004–2011 hadde en folkevekst på 91.000 mennesker. Det er høyere enn i hele den lange perioden fra 1951-2003, da byen vokste med 87.000 mennesker. Han peker i tillegg på at Oslo i motsetning til resten av landets kommuner også er et fylke og dermed har flere administrative oppgaver.
– Men en slik historisk befolkningsvekst stiller store krav til utbygging av tjenestetilbud og til store investeringer i sosial og teknisk infrastruktur. Stor befolkningsvekst, og særlig vekst i barnebefolkningen, fører til behov for nye stillinger i skolen og i barnehagene, sier han.
– Men bør ikke veksten komme i form av flere ansatte i barnehagene og skolen, framfor kommuneadministrasjon?
– Jo, og det er noe byrådet jobber svært målrettet med. I perioden 2005–2010 var det til og med en liten nedgang i antall administrativt ansatte i kommunen, sier Eggen, som legger til et lite hjertesukk:
– I et gjennomregulert samfunn som det norske stilles det stadig nye og veldig sterke krav til rapportering, innsyn og kontroll. Det medvirker til at antallet administrativt ansatte øker nærmest over alt. Skal du få gjort noe med byråkratiet, er det disse bakenforliggende forholdene du må endre på.
 
Artikkelen er oppdatert: 31. oktober 2013 kl. 16.31
Onsdag 8. april 2020
TENKER NYTT: Ap-leder Jonas Gahr Støre sier Norge ikke var godt nok forberedt på pandemi. Han ber om grundig evaluering når krisa er over.
Tirsdag 7. april 2020
KRISETID: I hvor stor grad skal krise­tiltakene fortsette etter påske? Tida er inne for en langsiktig strategi og ­retning for landet, mener flere i ­opposisjonen.
Mandag 6. april 2020
ENIG: Sju av ti nordmenn støtter regjeringens strenge korona­tiltak, viser en undersøkelse. Flesteparten av dem som er uenige, vil stramme enda mer inn.
Lørdag 4. april 2020
SPESIALIST: Hun var laboratorielege ved et sykehus i Aleppo. – Jeg kan jobbe og vil bidra i denne krisa, sier Itab Khalayli.
Fredag 3. april 2020
I FELT: Hver kveld siden 15. mars har Mohamed El Morabet gått gatelangs for å hindre bråk, slåsskamper og ­spredning av koronaviruset.
Torsdag 2. april 2020
BREMS: I morgen legger regjeringen fram en plan for kontantstøtte til korona­rammede bedrifter. SV, Rødt og LO vil ha klare regler som forhindrer at kapitalister beriker seg på ordningen.
Onsdag 1. april 2020
FRITT: Riksadvokaten instruerer politiet om å ikke prioritere saker som handler om besittelse av narkotika under pandemien.
Tirsdag 31. mars 2020
SPREDNING: Flere av dem som har dødd av korona­viruset, bodde på sykehjem. – Deltidskrisa kan ha forsterket korona-krisa, sier Mette Nord.
Mandag 30. mars 2020
DEBATT: Velferdsstatsforkjemper Linn Herning advarer mot å prioritere korona­tiltak over ressurssvake grupper. Hun ber venstresida våkne.
Lørdag 28. mars 2020
MØRKT: Koronakrisa kan gi rekordmange konkurser i år. Nå åpner staten lommeboka og vil gi direkte pengestøtte til bedrifter som er rammet.