Fredag 21. juni 2013
Front mot front i Egypt
Kaotisk: Opposisjonelle i Egypt krever presidentens avgang den 30. juni. I Luxor blokkerer demonstranter kontoret til den nyutnevnte islamistiske guvernøren.

30. juni er det ett år siden Mohamed Mursi, fra Det muslimske brorskapet, ble valgt til president i Egypt. En gatekampanje som kaller seg Rebell har til nå samlet over 15 millioner underskrifter, med krav om at Mursi skal gå av og utlyse et nytt presidentvalg.


Islamistene ser kravet som et brudd på demokratiets spilleregler, og viser til at Mursi er lovlig valgt. Derfor vil Mursis tilhengere i dag og neste fredag ha sine egne støttedemonstrasjoner og vise muskler.


Refser begge sider


- Islamistenes problem er at de ikke skjønner at selv om de er folkevalgte, så kan de ikke dure fram som de vil. Gjennom valg har de fått en fullmakt fra folket, men den er ikke ubegrenset, sier Mohamed Soffar, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Kairo.


Han er heller ikke nådig i sin kritikk av opposisjonen. Redningsfronten, koalisjonen av mange av landets opposisjonelle krefter, trenger selv «å bli reddet».


- Opposisjonen og revolusjonære krefter har mislyktes totalt med å utforme et alternativ til Mursis styre. De lever og ernærer seg på kritikk av brorskapet. Men skulle Mursi falle, står ingen klare med et alternativ. Skjer dette tror jeg det vil foregå veldig blodige kamper i Egypt, sier Soffar til Klassekampen på telefon fra Kairo.


Omstridte guvernører


Svært mange i Egypt frykter at islamistene, med Brorskapet i spissen, ønsker å sikre seg kontroll over de statlige institusjonene, og ikke bare den politiske makten de fikk da de ble valgt. Forrige uke ble navnene på nye guvernører offentliggjort. Egentlig har det vært et folkekrav helt siden opprøret at guvernørene skal velges. Islamistene har ikke etterkommet dette kravet, og guvernørene utnevnes derfor fortsatt av presidenten.


13 av 27 guvernører er nå islamister. Det har vært store demonstrasjoner i flere provinser mot utnevnelsene, men størst har protestene vært mot at Adel Mohamed al-Khayat er utnevnt til guvernør i Luxor.


Khayat er medlem i Jamaat al-Islamiya, en gruppe som i 1997 påtok seg ansvaret for et angrep der 62 mennesker, deriblant 57 turister i Luxor, ble drept.


Demonstranter i byen har for fjerde dagen på rad nektet den nyansatte guvernøren inngang til kontoret sitt.


- Utnevnelsen av Khayat viser en total mangel på politisk innsikt, men samtidig et ønske om å sikre Brorskapet en gradvis full kontroll over staten. Men at det går an å være så dum at en ansetter en slik person til dette vervet er et nytt lavmål, sier Soffar.


Uoversiktlig


Soffar motsier imidlertid de stemmene som hevder at Egypt er blitt et diktatur.


- Egypt er uten kontroll. Mursi har ikke evnen eller muligheten i dag til å styre som en demokratisk leder, heller ikke som en diktator. Dersom stordemonstrasjonene 30. juni skulle vise seg å være små, tror jeg at Egypt kan være på vei inn mot et islamistisk diktatur. Dette er opposisjonen og de revolusjonæres siste spillekort, sier han.


Samtidig frykter han at om Mursi avsettes i kjølvannet av disse demonstrasjonene, så vil en ny voldsspiral og en blodig maktkamp være i gang. Både islamistene og revolusjonære krefter samarbeider med det gamle regimet, i håp om å vinne dem over på sin side.


- Realiteten er at disse folkene ønsker Ahmed Shafiq, den avsatte presidentens siste statsminister, tilbake. Kommer Shafiq tilbake, vil politiet igjen være villig til å arbeide, for han kommer til å gi dem grønt lys til virkelig å fyre løs så mye de vil, sier han.


Hærens rolle


Den egyptiske hæren har styrt landet siden militærkuppet i 1952 og er i dag en stat i staten. Ifølge Soffar ønsker hæren ikke å påta seg en politisk rolle.


- Hæren bryr seg ikke om hvem som sitter ved makten lenger, så lenge de får beskyttet sine økonomiske interesser. Hæren er involvert i en enorm forretningsvirksomhet. De krever også at ingen skal ha innsyn i deres regnskap. Dette ble gitt dem av den avsatte presidenten, av de nåværende islamistene, som har grunnlovsfestet hærens rettigheter. Redningsfronten har sagt at de går god for det, sier Soffar.


Han minner om at hæren har «nære bånd til USA» og aldri vil involvere seg i den politiske situasjonen i landet uten «å ha fått grønt lys fra Washington».

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.53
Mandag 16. september 2019
MOTMAKT: Høstens store stridstema i Frankrike blir president Macrons ­pensjonsreform. Nå mobiliserer fag­foreningene til storstreik.
Lørdag 14. september 2019
I FRONT: Den arabiske våren startet i Tunisia i 2011. I høst skal de velge ny president og nytt parlament.
Fredag 13. september 2019
LIDER: India annullerte forrige måned selvstyret i indisk-kontrollerte Kashmir. Provinsen er hermetisk lukket. – Mitt folk lider, forfølges og tortureres, sier kasjmirsk aktivist.
Torsdag 12. september 2019
BØDDEL BORTE: Blodtørste John Bolton forsvant ut av Det hvite hus. Dermed kan krigspresset på Donald Trump ha lettet.
Onsdag 11. september 2019
TØFF JOBB: Boris Johnsons nederlag i parlamentet betyr ikke at han taper på lengre sikt. Labour får en tøff jobb i et nyvalg, mener eksperter.
Tirsdag 10. september 2019
FORSMAK: Hvor skal klimaflyktninger dra hen? På Bahamas sliter tusenvis av overlevende med å flykte fra katastrofen.
Mandag 9. september 2019
PRESSET: – De amerikanske sanksjonene er en ­eksistensiell trussel mot Iran, og landet vil bruke alt de kan for å stanse truslene, sier iransk forsker.
Lørdag 7. september 2019
MISLIKT: Labours leder Jeremy Corbyn har overtaket i det britiske parlamentet. Men bare 5 prosent av brexit-velgerne mener han kan løse floka.
Fredag 6. september 2019
«NO DEAL»: 40 prosent av velgerne står bak statsminister Boris Johnsons harde brexit-linje. ­Opposisjonens velgere er derimot langt mer splittet.
Torsdag 5. september 2019
POPULISME: Boris Johnson har tapt flertallet i parlamentet, men står sterkt blant velgerne i et nyvalg.