Torsdag 13. juni 2013
Vet lite om pønkfenomen
Vestlige medier elsker Pussy Riots Putin-kritikk. Men pønkbandets refs som også rammer oss selv, ser vi rett forbi, mener Russland-ekspert Yngvar Steinholt.

- Sympatien for Pussy Riot i vestlige medier er basert på dobbeltmoral. Vi tar den delen av budskapet som passer oss og trykker den til vårt bryst, men går ikke i oss selv, sier Yngvar Steinholt, førsteamanuensis i russisk kultur ved Universitetet i Tromsø.


I dag deltar han på seminaret «Hva vil Pussy Riot med Russland?» i Oslo, som arrangeres i forbindelse med at Flamme forlag gir ut et knippe Pussy Riot-tekster oversatt til norsk.


Pønkerne står for en radikal makt- og kapitalismekritikk som få i Vesten vil kjenne seg igjen i.


- De fleste nordmenn vil nok føle det ubehagelig å støtte kunstnere på randen av samfunnet som nekter å ta del i pengeøkonomien og ser butikknasking og containerdiving (graving i containere på gata, red. anm.) som legitime måter å livnære seg selv og barna sine på, sier Steinholt.


Tøff prosess i retten


Gruppa ble kjent verden over da den stuntet en pønkkonsert i Kristus frelserens katedral i Moskva. Rettssaken, mot tre av medlemmene, ble avsluttet i oktober i fjor. Den endte med to års fengselsstraff for to av bandmedlemmene, mens det tredje ble løslatt fordi det ikke kunne bevises at hun var i katedralen den aktuelle dagen.


Rettssaken vakte enorm oppsikt i vestlige medier - og det med rette: Allerede før saken kom opp hadde påtalemakten et aldri så lite problem; det fantes ingen russisk lov som forbød forstyrrelse av religiøse ritualer eller hellige steder.


Derfor måtte retten nedsette en komité som skulle avgjøre om opptredenen kunne karakteriseres som en religiøs hatytring. Da komiteen fant at det ikke var tilfelle, nedsatte den enda en komité, noe som er i strid med russisk konstitusjon. Heller ikke denne fant at pønkgruppa hadde uttrykt religiøse hatytringer, og en tredje komité ble nedsatt. Denne klarte å grave opp en lov fra 1500-tallet som de tre kvinnene kunne dømmes etter, ifølge Steinholt.


- Det interessante er at om dette hadde skjedd i England, ville det ha vært lettere å dømme Pussy Riot. Der finnes det nemlig lover som straffer forstyrrelser av religiøse seremonier med inntil to års fengsel. Så i prinsippet er det ikke mye bedre i Storbritannia, sier han.


- Er rettssaken mot Pussy Riot talende for rettssikkerheten og ytringsfrihetssituasjonen i Russland?


- Ja, det kan man godt si, men man skal passe seg litt. Pussy Riot kritiserer ikke bare Putin, de kommer også med en universell kritikk som angår oss alle. Når man ser hvordan retten i Storbritannia har behandlet for eksempel ungdommer under og etter studentdemonstrasjonene og opptøyene i Tottenham, forstår man at også vestlige land forholder seg nokså tøyelig til folks rettsforståelse.


Kunnskapsløshet


Steinholt mener det er verdt å merke seg at mediene i Norge ikke har lang tradisjon for å skrive positivt om anarkister, og han tror rett og slett kunnskapsløsheten om hva Pussy Riot står for er stor.


- Pussy Riot er ikke et band i utgangspunktet. De regner seg ikke som musikere, men som aktivister. Jeg synes personlig mye av det de har gjort er inspirerende. Men uten at man tar med de mindre flatterende delene av bildet, blir det vanskelig å skjønne hvorfor aksjonene ikke går hjem hos russere flest, sier han.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.53
Lørdag 18. januar 2020
Skattedirektør Hans Christian Holte er skeptisk til at flere land inn­fører nasjonal digitalskatt. – Det kan svekke krafta i den internasjonale prosessen, sier han.
Fredag 17. januar 2020
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen gir Konkurransetilsynet ny marsj­ordre: Kampen mot internasjonale IT-giganters markedsdominans skal trappes opp.
Torsdag 16. januar 2020
Tre av Vigmostad & Bjørkes nye titler ble ikke sendt rett til bibliotekene. Om tendensen brer seg, kan leserne måtte vente lenger på at bøker når bibliotekhyllene.
Onsdag 15. januar 2020
Regjeringen kan ikke bare lene seg på internasjonale avtaler om beskatning av IT-gigantene, mener SV og Arbeiderpartiet.
Tirsdag 14. januar 2020
OECDs forslag til beskatning av IT-gigantene er ikke godt nok, fastslår medietopp Ole Jacob Sunde. Han ber regjeringen gjøre mer for å beskytte norske interesser.
Mandag 13. januar 2020
Finansminister Siv Jensen vil få nett­gigantene til å betale mer skatt. Hvis internasjonale organisasjoner ikke finner en løsning i 2020, vil hun innføre en norsk digitalskatt.
Lørdag 11. januar 2020
Tore Renberg fikk ikke andre forfattere med seg på pocketstreiken. – Flere støttet meg, men ingen ble med på aksjonen, sier forfatteren. Nå gir han opp.
Fredag 10. januar 2020
En ny språklov er på trappene, og flere krever nå sanksjoner dersom den brytes. Riksmålsforbundet mener at det vil føre til «en ny bitter språkstrid».
Torsdag 9. januar 2020
En ny undersøkelse fra Handelsehøyskolen BI viser at nordmenn leser nær 40 prosent færre bøker enn det bransjens egne undersøkelser sier. – Bokbransjen framstår som ubotelige optimister, sier professor Anne-Brit Gran.
Onsdag 8. januar 2020
Flere kunstnere støtter forslag om kunstnerboikott for å redde Y-blokka. – Det er rart å kjempe mot riving, for så å levere kunst til grav­stedet, sier kunstner Maria Sundby.