Lørdag 18. mai 2013
Varsler kutt i pressestøtte
Ja, det blir kutt i pressestøtten, bekrefter både Høyre og Frp. Spørsmålet er bare hvor store de blir.

- Det er ingen hemmelighet at vi først og fremst ønsker å fjerne pressestøtten for riksdekkende, meningsbærende aviser - som Klassekampen, sier Øyvind Korsberg, mediepolitisk talsmann i Fremskrittspartiet.


Det ligger an til vesentlige endringer i pressestøtten ved en eventuell ny blå-blå regjering: Erna Solberg og Høyre vil kutte 100 millioner av den direkte pressestøtten, mens regjeringspartner Frp går enda lenger: Partiet vil i første omgang kutte 180 millioner av pressestøtten og på sikt fase den helt ut. Det vil etter all sannsynlighet føre til at flere av de riksdekkende, meningsbærende avisene, som Klassekampen, Nationen og Vårt Land, vil stå i fare for å forsvinne.


Vil sette tak


Olemic Thommessen, kulturpolitisk talsmann i Høyre, sier partiet ikke har undersøkt hvordan det foreslåtte kuttet på 100 millioner kroner vil slå ut. Beregningene departementet og kulturminister Hadia Tajik (Ap) har gjort, som viser at 50-70 aviser vil forsvinne med Høyre og Frp i regjering, gir han ikke to øre for.


- Departementet ser for seg at kuttene fordeles jevnt på alle aviser, små og store. Men det er ikke nødvendigvis slik vi vil kutte. Vi vil heller innføre et tak og trappe ned støtten til de avisene som får mest. Så nøyaktig hvordan dette blir, er det nok ikke så lett å undersøke, sier han.


Ifølge Thommessen vil Høyre også vurdere innføring av en omstillingsstøtte for aviser som går over fra papir til nett.


- Vi ser for oss at alle aviser kanskje ikke trenger å komme ut på papir hver dag, men kanskje fungere som nettaviser til daglig og komme ut færre dager på papir. Men dette vil vi snakke med bransjen om. Vi kommer ikke til å kaste folk i skifteretten 1. januar.


Diskriminering


At produksjonstilskuddet vil bli redusert, er det ingen tvil om. Men Thommessen mener det må ses i sammenheng med at samtlige virkemidler bør gjennomgås, inkludert avisas fritak for moms. Et slikt fritak bør vurderes innført også for nettaviser, mener han.


- Samtidig ser vi at det opprinnelige formålet med produksjonsstøtten ikke er oppfylt. Da den ble innført på 1960-tallet, var det for å sikre opprettholdelsen av to aviser i hver by. I dag har bare sju norske byer to aviser. Disse tingene må være utgangspunktet for formuleringen av et nytt virkemiddelapparat, sier han.


Thommessen har merket seg at tilskuddet også har vært viktig for de riksdekkende meningsbærende avisene.


- Vi ser hvordan Nationen bestreber seg på omlegging til nettavis. Det tror jeg er et riktig grep, men foreløpig hindres avisa av regelverket.


- Hvis Høyre skal danne regjering blir det mest sannsynlig sammen med Frp, som vil fjerne pressestøtten. Hvor viktig er saken for dere?


- Kultur- og mediepolitikk er viktig for Høyre, så det er klart vi vil tillegge dette betydelig vekt. Velgerne får sørge for at vi får et stort og tungt Høyre etter valget.


Best uten stat


Det er naturlig nok vanskelig å fastslå allerede i dag hva som vil bli resultatet av forhandlinger mellom de to partiene. Men Frps Øyvind Korsberg mener det uansett vil være viktig å utforme en politikk som er forutsigbar for mottakerne av pressestøtten.


- Vi vil bruke mindre offentlige midler på pressen, slik at mediene står friere både med hensyn til inntekter og redaksjonell skrivekraft. Vi har ikke gjort noen beregninger på hvordan det vil slå ut, men regner med at det vil føre til færre journalister og færre aviser. Avisene må selv sørge for å lage et produkt som gjør at de overlever.


- Bør ikke journalistikk ha offentlig støtte i det hele tatt?


- Nei. Skal man ha en fri og uavhengig presse, oppnår man det best uten at staten bidrar. Vi mener det er uheldig at staten skal være med på å betale for produksjon og opprettholdelse av aviser, og vi frykter at det kan påvirke journalistikken. Jeg registrerer at vi har null oppslutning blant redaktører og journalister, og det kan nok være et resultat av den mediepolitikken vi ønsker å føre.


- Mange aviser er i dag avhengige av pressestøtte. Er disse overflødige?


- Det er det opp til markedet å avgjøre. Vi vil sørge for å sikre rammebetingelsene for mediene som næring. Blant annet har det vært ytret ønske om momsfritak eller lavmoms også for digitale medier, og vi er interessert i å komme mediene i møte i disse spørsmålene og avklare dem opp mot EØS-avtalen.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.53
Lørdag 25. mai 2019
For å få boka «Kvinner i kamp» bredt ut i USA måtte forfatter Marta Breen akseptere at kvinnelige brystvorter ble sensurert bort fra en av illustrasjonene.
Fredag 24. mai 2019
Donna Zuckerberg har undersøkt ytre høyres fascinasjon for gresk og romersk kultur. Hun ber oss ta misbruket av antikken på alvor.
Torsdag 23. mai 2019
Overskrifta «Kunne Ari vært neger?» fra 2002 har fått mange til å steile. Vil omtalen av Erlend Elias som «en homse med et visst skrullenivå» snart vekke liknende reaksjoner?
Onsdag 22. mai 2019
Jo mer strømme­tjenester som Storytel og Fabel blir brukt, desto mindre blir honoraret per strømming. Forsker Arnt Maasø mener forfatterne bør kreve en annen betalings­modell.
Tirsdag 21. mai 2019
Sponsing av skoletransport bidro til ny besøksrekord for Sørlandets Kunstmuseum i fjor. Direktør Reidar Fuglestad tilbake­viser at museet har forsøkt å blåse opp besøkstallene.
Mandag 20. mai 2019
20 prosent, 25 prosent eller kanskje 30? Cappelen Damm tilbyr forfattere helt ulike royalty­satser for lydbokstrømming på Storytel.
Lørdag 18. mai 2019
Høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) avviser at regjeringens ­politikk fører til nedleggelser av studieplasser.
Torsdag 16. mai 2019
Bokaktuelle Olaug Nilssen serverer satire om kulturmannens vaklande autoritet i sitt satiriske drama «Ikkje tenk på det».
Onsdag 15. mai 2019
Forfattere har fått mangelfulle kontrakter og altfor lav royalty for strømming hos Storytel. – Rått og brutalt, mener Forfatter­foreningen.
Tirsdag 14. mai 2019
Salget av papir­bøker stuper, men strømming av lydbøker demper fallet for storforlagene. Nå må mindre aktører også få ta del i veksten, krever bokforsker.