Fredag 10. mai 2013
Mediene mister grep
Norske medier klarer ikke å følge opp viktige samfunnsområder som EU og klima. Det er én av flere nedslående konklusjoner i rapporten avisveteran Sven Egil Omdal la fram i går.

Kutt og nedbemanninger i norske medier er i ferd med å få alvorlige konsekvenser. Det hevder utvalget bak rapporten «Journalistikk og demokrati», som ble lagt fram i Bergen i går.


- Det kommersielle mediemarkedet produserer ikke lenger nok av den journalistikken det norske demokratiet trenger, sier avisveteranen Sven Egil Omdal, som har ledet arbeidet på oppdrag fra Fritt Ord.


Flere områder som er helt sentrale for det norske samfunnet, er i ferd med å bli blindsoner i norsk journalistikk, ifølge rapporten. Fire felt trekkes fram:


* Lokalsamfunn der regionaviser legger ned sine kontorer.


* EU og EØS, der avgjørelser får stor betydning for Norge.


* Miljø, klimaspørsmål og olje- og energisektoren.


* Forvaltningen av norske arbeidstakeres private pensjonsinnskudd.


Konkrete forslag


Men hvordan skal medier som sliter med stadig lavere inntekter, ha råd til å satse på kvalitetsjournalistikk?


- Vi mener at den statlige mediepolitikken må bli mer offensiv - og at de store private stiftelsene må begynne å se dette som et naturlig område å satse på, svarer Omdal.


Rapporten kommer med en rekke forslag. Blant annet oppfordrer den Fritt Ord til å opprette et nyhetsbyrå i Brussel, som skal levere journalistikk om EU og Norges forhold til unionen. I dag er det bare én norsk journalist i Brussel med EU som eneste ansvarsområde.


Det anbefales også at det opprettes en redaksjon på fem til sju medarbeidere som arbeider med klima, miljø og energi. Denne skal kunne fungere både som et eget nisjemedium og som leverandør av stoff til andre. Også denne satsingen kan finansieres med private midler, mener utvalget, som blant annet viser til sparebankstiftelsene.


Vil hente inn penger


- Dere ser for dere at private stiftelser skal betale mange av tiltakene. Er ikke et statlig løft mer realistisk?


- Jo, og vi går blant annet inn for en avgift for bredbåndsabonnenter, slik Norsk Journalistlag har foreslått. Det kan bringe inn mellom 300 til 600 millioner kroner øremerket digital journalistikk, altså mer enn den samlede pressestøtten. Vi mener også at regjeringen bør innføre arbeidsstipend for journalister og andre ordninger som sikrer kvalitetsjournalistikken. Dessuten er en satsing på NRK enormt viktig, selv om den er kontroversiell. NRK må rigges for å kunne ta på seg en større rolle, spesielt på nettet. Og ikke minst på regionalt nivå, sier Omdal.


Brytes i stykker


Dagens mediekrise skyldes ikke bare at leserne går over til digitale medier og at opplagene synker, mener utvalget.


- Like viktig er det som skjer når avisproduktet brytes opp i stykker. Den gamle pakken som avisa har utgjort, oppløses nå i sine enkelte deler: Forbindelsen mellom annonser og journalistikk slites i stykker, sier Omdal.


Han sikter til at konsernene flytter rubrikkannonser ut i egne tjenester, slik som Schibsteds finn.no.


- Dette er en radikal endring. Lenge har avisleserne betalt bare en brøkdel av det journalistikken har kostet. Den har vært subsidiert av annonser. Når disse nå tas ut av avisene, står journalistikken igjen som en rein utgiftspost, sier han.


Samtidig satser annonsørene i økende grad sine penger på Google og Facebook.


- I de fleste land hvor Google opererer, har selskapet større annonseinntekter enn den samlede pressen. Google stikker altså av gårde med store deler av annonseinntektene uten å produsere journalistikk til fordel for samfunnet, poengterer Omdal.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.53
Torsdag 21. februar 2019
Sarah Sørheim kan bli Aftenpostens siste kulturredaktør. Sjefredaktør Espen Egil Hansen har ikke bestemt seg for om hun skal erstattes når hun nå går av.
Tirsdag 19. februar 2019
Strømmetjenestene forandrer ikke bare bokmarkedet, men også selve skrivingen. Tom Egeland har begynt å tilpasse romanene sine til lydbokformatet.
Mandag 18. februar 2019
90 av de 100 mest utlånte bøkene i norske biblioteker er barnebøker. En vellykket lesekampanje har æren, hevder lederen for Norsk bibliotek­forening, Mariann Schjeide.
Lørdag 16. februar 2019
SV vil ha en ny pressestøtteordning for gratisaviser på nett. – Vi vil ha en full gjennomgang av pressestøtten og modernisere den, sier SVs Freddy André Øvstegård.
Fredag 15. februar 2019
Private samlere får stadig større innflytelse over norske kunstmuseer. – Gavene kan bli en sovepute, advarer kunsthistoriker Jorunn Veiteberg.
Torsdag 14. februar 2019
Den nye filmen om Roald Amundsen fortsetter i sporene til andre norske helteepos, mener forfatter og medie­viter Espen Ytreberg.
Onsdag 13. februar 2019
Pornografiske lydbøker ligger lett tilgjengelig på Storytel. Nå skal sjefen se nærmere på eksponeringen.
Tirsdag 12. februar 2019
Landets største amatørteater­organisasjon for­tviler. Siden 2014 har statsstøtten til Frilynt stått på stedet hvil, selv om medlemstallet er doblet.
Mandag 11. februar 2019
At 5,7 millioner stipendkroner har kommet i retur på fem år, bør føre til strengere krav for tildeling, mener forfatter. Kravene er strenge nok, svarer NFFO.
Lørdag 9. februar 2019
Strømming av musikk skulle demokratisere musikkbransjen. Det motsatte har skjedd, hevder ny rapport.