Lørdag 27. april 2013
Ser verden i svart-hvitt
- Å være norsk i Sverige er en prøvelse, fordi deler av den svenske intelligentsiaen tenker så svart-hvitt. Det hjelper ikke å si til dem at verden er i farger, sier Karl Ove Knausgård.

- Det er utrolig at en historiker kan være så historieløs. Fremskrittspartiet har ingenting med fascisme å gjøre.


Det hevder forfatter Karl Ove Knausgård, selv bosatt i Sverige. I det massive romanverket «Min kamp» skriver Knausgård om fascisme, nasjonalisme - og klimaet i den svenske kulturdebatten.


Nå rister han på hodet av den svenske forfatteren av boka «Älskade fascism», Henrik Arnstad. Denne uka sa han til Klassekampen at Norge er preget av en ekstrem nasjonalisme - og er derfor spesielt mottakelig for fascistiske ideer.


- Det Arnstad og mange svensker ser seg blinde på, er at Frp er mot innvandring. Det store problemet i Sverige er at de mangler et parti som Frp. Ingen av partiene i Sverige er mot innvandring, det er ikke et legitimt standpunkt. Hva hender da med alle menneskene som er det? De går til Sverigedemokratene. Og Sverigedemokratene er, i motsetning til det liberalistiske Frp, et parti med fascistiske og rasistiske røtter.


Ski og nynorsk


Knausgård mener problemet med den svenske forståelsesmodellen er at den er ideologisk fundert, og uimottakelig for andre forståelsesmodeller.


- Det hjelper ikke å si at 17. mai handler om selvstendighet og frigjøring, og at dagen har med motstand mot undertrykkelse og okkupasjon å gjøre. Alt Arnstad ser, er flagg, og flagg er for ham nasjonalsymbol. Nasjonalsymbol er nasjonalisme og nasjonalisme er fascisme.


Knausgård forteller at han har sett mange liknende påstander i Sverige den siste tida.


- I en artikkel ble det hevdet at nynorskbevegelsen hadde fascistiske overtoner, i en annen ble det hevdet at den norske skikulturen var fascistisk. Og nå sier altså Arnstad at hele den norske kulturen har fascistiske overtoner. Alle som kjenner den norske kulturen vet at dette er fullstendig over stokk og stein.


Nasjonalisme?


Det er heller ikke enkelt å definere det som kjennetegner den norske nasjonalismen, ifølge Knausgård.


- Hva er den norske nasjonalismen? Hvor finnes den? Er det vifting med flagg 17. mai? Er det bunadene på konfirmasjonen? Er det alle avissidene om skigull? Det første er en selvstendighetsmarkering, det andre er tradisjon, det tredje er patriotisme. Er 4. juli i USA nasjonalistisk, les: fascistisk?


- Hvorfor er temaet nasjonalisme så betent i Sverige?


- Jeg vet ikke, jeg er ikke forsker. Men en iøynefallende forskjell mellom Sverige og Norge er at det folkelige er veldig viktig i Norge, at det ikke skal være en forskjell på folk, slik at det elitistiske underspilles fullstendig. I Sverige er det omvendt, der underspilles det folkelige, og det elitistiske dyrkes.


Det gode og det dumme


Knausgård peker på at Sverige er et mye mer sentralisert samfunn enn det norske, hvor Stockholm og den kulturelle overklassen dominerer offentligheten.


- Også der er Norge annerledes, med den politiske viljen til å opprettholde distriktenes betydning. I Norge kan man fortsatt lese de merkeligste og mest politisk ukorrekte meninger på trykk, i Sverige er det faktisk utenkelig, sier Knausgård, og understreker at dette er svært interessant.


- Jeg veksler hele tida fram og tilbake mellom hva som er å foretrekke: det gode og det riktige, som dominerer Sverige, eller det dumme og gale, som ikke dominerer, men som i alle fall er med på å prege den norske debatten. Skal vi legge lokk på det vi ikke liker, og appellere til anstendigheten? Det er den svenske modellen, og siden jeg i mange tilfeller mener det samme som den, er det klart at det føles bekvemt og bra. Eller skal man plages med Frp og alle mulige slags håpløse og egoistiske og trangsynte meninger og holdninger?


Høyere temperatur


En viktig konsekvens av den norske modellen er at meningsmotstandere - de som er for innvandring, og de som er mot - fortsatt kan snakke sammen, ifølge Knausgård.


- I Sverige er temperaturen mye høyere, der hagler beskyldningene om fascisme og nazisme, og avstanden mellom de som har ordet og kulturen i sin makt, og de som ikke har det, vokser hver dag som går.


- I «Min kamp» beskriver du Sverige som et land preget av strenge middelklasseverdier og en konsensuspreget kultur. Hvilke områder gir det seg utslag på?


- Det er særlig to områder som er betent, og det er det som handler om innvandring og det som handler om kjønn. Der finnes det ingen reell debatt, bare rett og galt, hvor rett er det samme som godt, og hvor galt er det samme som fascistisk. Når man ser på Norge med de øynene, blir jo alt galt, det vil si fascistisk. Nå snakker jeg mye om media og akademia. Men den svenske kulturen er mye, mye mer enn det. Den er rik, kompleks og mangefasettert.


Knausgård trekker fram at den beste boka om den norske forfatteren Knut Hamsun er skrevet av svenske Sigrid Combüchen.


- Når hun eller Kerstin Ekman eller Nina Björk sier noe, er det alltid verdt å lytte, selv om man ikke er enig. Det som får meg til å generalisere, er aktører av Arnstads type, som det er mange av.


- Har Sverige blitt mer konsensuspreget de siste åra?


- Både ja og nei. Det finnes en konsensus i den kulturelle middelklassen som dominerer offentligheten, men samtidig er det også en økende polarisering, som blant annet framgangen til Sverigedemokratene vitner om, sier han.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.53
Tirsdag 20. november 2018
Spartacus-sjef Per Nordanger mener vi har hatt en overproduksjon av sakprosa de siste årene, og at flere forlag kan bli nødt til å kutte titler.
Mandag 19. november 2018
Ved å øke sine egeninntekter har de statseide teatrene kompensert for kutt i offentlig støtte. Men de kunstneriske ambisjonene vil snart bli skadelidende, hevder teatersjefer.
Lørdag 17. november 2018
Statlige teatre har økt sine egeninntekter, selv om de får mindre i offentlige tilskudd. Høyre jubler, mens SV mener tallene i rapporten gir et misvisende bilde.
Fredag 16. november 2018
– Det har aldri vært mindre grunn til å rehabilitere Alf Larsen, sier litteratur­forsker Tore Rem. Han reagerer på Forfatterforeningens unnskyldning til den omstridte poeten.
Torsdag 15. november 2018
Det er viktig at den hegemoniske historiefortellingen om jødeforfølgelsen i Norge blir utfordret, mener Irene Levin.
Onsdag 14. november 2018
Er 10.000 kroner i statsstøtte per avisabonnement for mye? Nei, sier sjefredaktøren i Helgelendingen, og får støtte fra KrF og Senterpartiet på Stortinget.
Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».