Tirsdag 16. april 2013
- Språkarbeidet svekkes
Språkarbeidet i forlagene er satt ut til frilanskonsulenter med varierende arbeidsvilkår. Det gir dårligere bøker, mener språkkonsulent Kirsten Hemmer.

- Forlagsredaksjonene har endret karakter fra å være et sted hvor folk sitter og vurderer tekster, til å være en samling markedsorienterte redaktører.


Det sier Kirsten Hemmer, språkkonsulent med lang erfaring med språkvask og korrekturlesing. Hun har fulgt med på debatten om frilanseres vilkår som har gått i Klassekampen og andre medier den siste tida, og kjenner igjen beskrivelsene av deres arbeidssituasjon fra forlagsbransjen.


- Det er vanskelig å vinne gehør i forlagene for at det koster noe å få gjort språkvask og korrektur. Ikke sjelden blir jeg kontaktet av forlag som tilbyr honorar som ligger langt under det jeg kan akseptere for å leve av dette yrket, sier Hemmer, som i 2007 var en av grunnleggerne av Norsk forening for språkkonsulenter.


Outsourcing


Grunnen til at det har blitt slik, mener Hemmer å spore i en omorganisering av forlagene, som innebærer outsourcing av store deler av språkarbeidet. Få forlag holder seg med språkkonsulenter innomhus, og mye av tekstarbeidet er flyttet fra redaksjonsavdelingen til produksjonsavdelingen, hevder hun.


- Oftest må vi språkkonsulenter forholde oss til produksjonskoordinatorer som ikke har noen beslutningsmyndighet hva angår det redaksjonelle innholdet, og som jobber etter retningslinjer som sier at de skal betale oss så og så mye.


- Oppfatter du at det redaksjonelle arbeidet i forlagene har blitt svekket?


- Ja, utvilsomt. Jeg jobber mye med fagbøker, og var tidligere ansatt i et fagbokforlag. Det hender jevnlig at jeg som språkvasker får tilsendt manuskripter som åpenbart ikke er ferdige, noen ganger i den grad at jeg har måttet returnere dem til forlaget.


Ikke tilfeldig


Den siste tida har flere kritikere, blant dem Bernhard Ellefsen i Morgenbladet og Karin Haugen her i Klassekampen, pekt på det dårlige arbeidet som er gjort med mange oversettelser. Minst to bøker ble trukket tilbake fra markedet som følge av kritikken. I påsken skrev kritiker og oversetter Jon Rognlien en kronikk i Dagbladet hvor han hevdet at det slette oversetterarbeidet var resultat av en villet politikk i forlagene.


«Det hevdes fra forlagshold at rutinene er i sin skjønneste orden, og at problemene skyldes tilfeldige glipp. Men dette er nok ikke tilfelle. (...) Erfaringene med såkalt manusvask er varierende. (...) Honorarer og tidsrammer for vask er ofte så trange at det er umulig å gjøre en full jobb og samtidig leve av det.», skrev han.


Det er en virkelighetsbeskrivelse Hemmer deler. Hun forteller at mange språkkonsulenter med ambisjon om å leve av jobben, nå vender seg bort fra forlagene og inn mot næringsliv, stat og forvaltning.


- De som er igjen i forlagsbransjen, er gjerne litteraturstudenter som vil ha en fot innenfor i bransjen og som aksepterer å få betalt 200 kroner i timen - eller pensjonister som synes det er greit med en liten inntekt på siden av pensjonen. Det sier seg selv at ingen av dem blir værende.


Mangler tilgang


Forlagssjef for skjønnlitteratur og dokumentar i Aschehoug, Trygve Åslund, sier det største problemet for språkarbeidet i forlagene i dag, er tilgangen på gode språkvaskere.


- Slik er det alltid. Og vi må alltid vurdere om det kan forbedres ved betalingen vi tilbyr, sier han. Åslund avviser at produksjonsavdelingene har fått ta styring over språkarbeidet.


- Deler du oppfatningen om at dette arbeidet outsources i større grad nå enn før?


- Jeg har i hvert fall ikke registrert at det er noen radikal endring. Vi forsøker å kvalitetssikre manus slik vi alltid har gjort. Så kan det selvsagt skje ting, slik vi har sett den siste tida - men det får vi håpe ikke er det normale.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.52
Fredag 22. november 2019
Tiril Broch Aakre og Trude Lorentzen har begge skrevet om sine mødres selvmord, men i hver sin sjanger. – I dag ville jeg trolig valgt romanen, sier Lorentzen.
Torsdag 21. november 2019
Hele 16 norske byer og tettsteder kan miste sitt eneste bokutsalg etter konkursen i Notabene. – Bokhandelen har vært en hjørnestein i Rakkestad, sier ordfører Karoline Fjeldstad.
Onsdag 20. november 2019
Flere medier går nå gjennom eldre metoo-artikler og korrigerer feil. – Mediedebatten må ikke bli punktumet for metoo-­debatten, advarer redaktør.
Tirsdag 19. november 2019
Kildeutvalget vil stramme inn på medienes bruk av anonyme kilder. Forslaget kan gjøre det vanskeligere å skrive om metoo, mener redaktør.
Mandag 18. november 2019
Matilda Gustavsson avslørte over­grepene til «kultur­profilen» Jean- Claude Arnault. – Anonyme kilder er nødvendig, men må ikke misbrukes, sier hun.
Lørdag 16. november 2019
– Hvis ikke skolen forteller historien om norsk kultur og litteratur, står andre krefter parat til å gjøre det, sier lærebokforfatter Mads Breckan Claudi.
Fredag 15. november 2019
Scenerøyk ved Den Norske Opera & Ballett har gjort 21 orkestermusikere syke. – Omfanget har økt betraktelig i år, sier kommunikasjonssjef.
Torsdag 14. november 2019
Bare en knapp promille av befolkningen har meldt seg på «Hele Norge leser». Anne-Kari Bratten i Spekter, som er samarbeidspartner for kampanjen, har selv valgt å ligge unna.
Onsdag 13. november 2019
Céline Sciammas partnar, filmstjerna Adèle Haenel, har blåse liv i fransk metoo. Saman har dei laga ein film om stormfull erotikk fri frå dominas.
Tirsdag 12. november 2019
Forfatterforbundet har i lengre tid forhandlet med andre forfatter­organisasjoner om millioner fra bibliotekvederlaget. Nå står forhandlingene bom fast.