Mandag 8. april 2013
Veiviseren Kierkegaard
Kierkegaard er et dypsindig alternativ til all lettvint selvhjelpslitteratur, mener Vigdis Hjort. Forfatterkollega Agnes Ravatn forsøkte selv å følge Kierkegaards oppskrift. Det gikk ikke helt som planlagt.

Deg, din frihet, dine valg. Skal vi tro gjengs markedsføring og politisk retorikk, finnes det knapt noe viktigere. Man kan spørre seg om vi trenger en filosof som ikke brydde seg en døyt om de objektive, allmenne sannhetene, men pekte på individet, den enkeltes livsopplevelser og valg.


Men det er nettopp derfor Søren Kierkegaard er en filosof for vår tid, mener forfatter og Kierkegaard-entusiast Vigdis Hjort.


- Han snakker til den enkelte i en tid der vi er veldig opptatt av individet. Men han gjør det på en måte som utfordrer den enkelte til alvor og ansvarlighet. Implisitt sier han at den enkeltes handlinger og innstilling til livet og verden er av den aller største betydning. Likegyldighet er å skusle bort din store sjanse, sier Hjort.


Eksistensialisten


I sin tid var han Københavns egen Sokrates. Og fortsatt kan Kierkegaard lokke deg inn i tekstene med festlige og treffende beskrivelser av spissborgere og livsnytere. Men til syvende og sist ender du ved alvorlige spørsmål om ditt eget liv, ansvar og moralske forpliktelser.


- Han er et dypsindig, reflektert og modent alternativ til all den lettvinte, dårlige, overfladiske selvhjelpslitteraturen, sier Hjort.


Det er ikke uvanlig å tilkjenne Kierkegaard farskapet til eksistensialismen. Men teolog og formann i Det Norske Søren Kierkegaard Selskap, Marius Timmann Mjaaland, må tenke seg litt om før han kan sette fingeren på kjernen i danskens eksistensialisme.


- Du må se etter det som griper og ryster deg som menneske. Alt det som trosser fornuften. Det kan være opplevelsen av kjærlighet, fortvilelse eller angst. Dette er Kierkegaards utgangspunkt, ikke rasjonaliteten. Det gjør ham også til en litterær og romantisk tenker, sier Mjaaland.


Framfor alt gikk Kierkegaard i polemikk med den dominere filosofen Hegel, som i 1840-årenes Danmark preget både filosofi og teologi.


- Hegel er kjent for sitt store idealistiske system, der historien og filosofihistorien knyttes sammen i ett stort byggverk. Kierkegaard mente det ikke ga plass til mennesket, at Hegel hoppet over de virkelig interessante problemstillingene. De som er knyttet til bruddstykkene, de stedene der tanken bryter sammen og ikke kan forklare virkeligheten. Dette har vunnet gjenklang i mye seinere eksistensialisme, men også i postmodernismen, der målet var å bryte opp systemene.


Samtidig er Kierkegaards tanker gjennomtrukket av dyp religiøsitet. I dag er han teologenes mer enn filosofenes mann. Men til tross for den kristne forkynnelsen, er Kierkegaard en forløper for marxistiske og ateistiske eksistensialister som Jean-Paul Sartre og Simone de Beauvoir. Kanskje fordi han virker mer opptatt av inderligheten, av hvordan man tror, enn hva man tror på.


Farvel spissborger


Skal man sammenfatte Kierkegaards filosofi, sier Vigdis Hjort, må man begynne med den skikkelsen han foraktet mer enn noen: Spissborgeren.


- Dette er mennesket som nesten bedøvet går gjennom livet og oppfyller alle krav som samfunnet stiller. Man gifter seg, får barn, jobb i banken og har selskaper. Det er en ureflektert måte å være i verden på. En slik person unndrar seg den virkelige oppgaven mennesket har: Å bli seg sin egen eksistens bevisst og å ta ansvarlig ta valg i eget liv, sier Hjort, som har latt hovedpersonen i boka «Leve posthornet» få en slik oppvåkning.


Kommer en seg ut av denne småskårne tilværelsen, er spørsmålet hvordan en forholder deg til friheten. Her beskriver Kierkegaard ulike måter å leve på. Man kaller det gjerne stadielæren, og mange har vært fristet til å se det som en stige man kan klatre på i sin personlige utvikling. En av typene er estetikeren, livsnyteren som følger sine lyster og unnlater å involvere seg og ta ansvar - i frykt for å miste friheten. Han er ironisk og distansert, og fort blir livet et jag etter å fordrive en stadig mer påtrengende følelse av meningsløshet.


Etikeren derimot er mennesket som har valgt og tatt ansvar, en selvstyrt person med integritet, som lever livet i fullt alvor. Ved å handle av plikt, fornuft og vilje får etikeren en klarere opplevelse av sammenheng i tilværelsen.


Eksistensiell førstehjelp


Det disse kierkegaardske figurene Agnes Ravatn fikk høre om en desemberdag i 2012. Etter et julebord gikk forfatteren med en podcast på ørene, der Kierkegaards formaninger om å ta valg i livet ble utlagt. Hun innså da at hun var en estetiker. Eller kanskje ironiker.


- Det traff meg voldsomt. Jeg hadde vel levd litt utsvevende en periode og var i bakrus. Da jeg hørte om Kierkegaards stadier, om estetikeren og etikeren, fikk jeg en åpenbaring. Et herlig alvor eksploderte inne i meg; jeg bestemte meg for å bli etiker.


Slik startet prosjekt «eksistensiell førstehjelp». Ved hjelp av Kierkegaard skulle Ravatn nå komme seg opp på et høyere eksistensielt stadium. Alt dokumentert uke for uke i fyldige og temmelig selvironiske rapporter i Dag og Tid. Det var bare ett problem. Kierkegaard var ikke fullt så behjelpelig.


- Jeg bestemte meg for prosjektet før jeg egentlig hadde lest Kierkegaard systematisk. Det fikk jeg svi for da jeg satte meg ned med bøkene. Forfatterskapet hans er jo kykelikokos. Det er et enormt materiale, og han skriver med all verdens pseudonymer. Og attpåtil, da jeg gikk fra å lese om estetikeren og kom til etikeren, ble det ganske kjedelig.


Ravatn har nå skrevet seg gjennom det store valget om å gifte seg, og hun har gjort et strabasiøst forsøk på å bli et bærekraftig, altså etisk, menneske. På veien har planen om å bli etiker slått sprekker.


- Kierkegaard gjør ikke etikeren til noe å trakte etter heller. Veien til renselse er å dyrke angeren over alt en har gjort og omfavne plikten. Men mest sannsynlig ender også det i fortvilelse. Jeg oppdaget at jeg mistet motivasjonen. Og det endelige stadiet, det religiøse, er ekstra utenkelig for meg. Det som begynte som et enkelt prosjekt på papiret, ble veldig innviklet ved at jeg leste ham.


Nå har hun justert kursen.


- Jeg oppdaget etter hvert at jeg verken er estetiker eller etiker, men noe midt imellom. Heldigvis har Kierkegaard tenkt på dette også. Han opererer med to mellomstadier. Det ironiske stadiet, som ligger litt over estetikeren; og det humoristiske stadiet, som ligger litt over etikeren.


Hun kan ikke garantere at prosjektet ikke må revideres på ny. Men kanskje er det ikke så dumt å lese Kierkegaard for deretter å velge den retningen for livet som passer en selv. Tross alt, konstaterer Ravatn: En slik tilnærming er ­erke-kierkegaardsk.STUDENTSJEF: Det er lønn nok for studenter at de får prøve seg på en scene, mener Freddy Haugan, eier av Bårdar Danseinstitutt.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.52
Torsdag 12. desember 2019
Bare tre av styre­lederne for 37 av de største kultur­institusjonene våre er hentet fra kultur­livet. – Problematisk tendens, mener regissør og utvalgsleder.
Onsdag 11. desember 2019
Gloria forlag sliter med å tjene penger etter skilsmissen fra Petter Stordalens forlagsfamilie. – Vi har vært uheldige, sier forlagssjef Anne Gaathaug.
Mandag 9. desember 2019
I dag blir det klart om Cissi Wallin hadde lov til å navngi sin påståtte overgriper til 30.000 følgere. Advokat Jon Wessel-Aas råder kvinner til å begrense hvor mange de betror seg til.
Lørdag 7. desember 2019
Kulturminister Trine Skei Grande (V) overlater ansvaret for mediepolitikken til et byråkratisk utvalg som ikke må stå til ansvar for velgerne, mener Arbeiderpartiets Trond Giske.
Fredag 6. desember 2019
Neste år kommer to bredt anlagte true crime-serier om skandinaviske båtkatastrofer. De pårørende ønsker dem velkommen.
Torsdag 5. desember 2019
Forfatter og tidligere politileder Hanne Kristin Roh­de mener Baneheia-podkasten til TV?2 aldri burde vært kringkastet.
Onsdag 4. desember 2019
Denne uka presenteres 40 skjønn­litterære debutanter på Litteratur­huset i Oslo. Åtte av dem har ikke fått en eneste anmeldelse i riks­avisene.
Tirsdag 3. desember 2019
SV anklager regjeringen for å ofre breddekultur og frivillighet når overskuddet fra Norsk Tipping blir fordelt. Nå krever partiet opprydding.
Mandag 2. desember 2019
Tradisjonell satire kjem til kort mot Jair Bolsonaro, meiner opposisjonell filmskapar.
Lørdag 30. november 2019
Kan endeløse Facebook-diskusjoner ødelegge for den offentlige samtalen om litteratur? Det frykter kritikerne Henning Hagerup og Bernhard Ellefsen.