Torsdag 3. januar 2013
Frykt for Chávez’ helse
SYK: Mens ryktene svirrer om helsetilstanden til Venezuelas president Hugo Chávez Frías, advarer hans svigersønn mot ryktespredning. Støttespillerne ber for Chávez’ helse.

Knapt tre måneder etter valget som sikret Hugo Chávez Frías 55 prosent av stemmene og seks nye år i presidentpalasset, ligger Venezuelas president alvorlig syk på Cuba.


I valgkampen i høst bedyret Chávez (58) at han var frisk fra kreftsykdommen som først rammet ham i juni 2011. I desember gikk likevel turen igjen til Havanna og en ny runde behandling mot en nyoppdaget kreftsvulst. Chávez ble operert 11. desember, og legene meldte at operasjonen hadde vært «komplisert, men en total suksess».


Det tiltrådte likevel nokså raskt komplikasjoner, og rett før jul utførte legene trakeostomi på ham; et kirurgisk inngrep der en kanyle føres inn i luftrøret gjennom et hull på halsen. Deretter ble han koplet til respirator som hjelper ham å puste, fordi en luftveisinfeksjon hindret Chávez i å puste uten hjelp.


Nyttårsaften meldte Venezuelas visepresident, Nicolás Maduro, at Chávez’ tilstand var forverret, og regjeringen avblåste offentlige nyttårsarrangementer i Venezuela.


- Tilstanden til president Chávez er fortsatt skrøpelig, sier Maduro og understreker at behandlingen som nå finner sted ikke er uten risiko.


Rykter og uro


Chávez’ sykdom har ført til en stor rykteflom om hvor syk han egentlig er.


Mandag gikk ryktene om at Venezuelas president lå for døden, men dette ble avvist samme kveld av Chávez svigersønn, Venezuelas vitenskapsminister Jorge Arreaza.


- Medborgere, ikke tro på ryktene som spres, lød en twittermelding fra Arreaza.


- President Chávez har tilbrakt dagen i ro sammen med sine døtre, opplyser han.


Arreaza er gift med presidentens datter Rosa Virginia. Begge døtrene og Arreaza er sammen med Chávez på sykehuset i Havanna.


Grunnloven


Det er høyst usikkert om Chávez vil bli frisk nok til å delta på den grunnlovsfestede innsettelsesseremonien, som er planlagt i Caracas 10. januar.


Regjeringen mener grunnloven åpner for at presidenteden i så fall kan avlegges på et seinere tidspunkt.


Det er også blitt spekulert i om Chávez kan avlegge eden på Cuba hvis venezuelanske høyesterettsdommere flys inn for å være til stede under seremonien.


Enkelte representanter for opposisjonen har krevd nyvalg dersom ikke eden avlegges innen fristen 10. januar, men opposisjonslederen Henrique Capriles, som var Chávez’ hovedutfordrer i valget i fjor, har sagt at han godtar at edsavleggelsen kan utsettes.


Venezuelas grunnlov fastslår at det skal holdes nyvalg dersom en president må trekke seg eller dør i løpet av de fire første årene av den seksårige presidentperioden. Skjer det i de siste to årene, overtar visepresidenten.


- Chavismen står sterkt


I et eventuelt nyvalg i Venezuela blir sannsynligvis de viktigste kandidatene høyresidas Henrique Capriles og visepresident Nicolás Maduro.


- Maduro er ikke like karismatisk som Chávez, men lojal til partiet og til Chávez’ ideologi, chavismen, sier John-Andrew McNeish, førsteamanuensis ved Universitetet for miljø- og biovitenskap og seniorforsker ved Christian Michelsens Institutt.


McNeish mener chavismen er mer rotfestet i Venezuela enn mange tror.


- Chávez har fått svært mange nye velgere til å registrere seg, og disse vil fortsette å stemme på chavismen i en eller annen form, i alle fall så lenge den tjener de marginaliserte gruppene i folket.


Forskeren viser til at Chávez’ politikk har inkludert store nye befolkningsgrupper, noe han også mener har skjedd under Bolivias president Evo Morales.


- Venstrebølgen i Latin-Amerika er ikke nødvendigvis så veldig venstre, men den har utvilsomt inkludert en befolkning som var marginalisert og dermed endret det politiske bildet også for framtida. Selv høyresida anerkjenner dette og prøver å endre sin politikk. Derfor har de da også så store problemer med å danne en klar, felles plattform: De har ikke klart å modne i takt med endringene av velgermassen, selv om de i Venezuela i alle fall har klart å samle seg om en kandidat, Capriles, sier han.


- Ingen vei tilbake


McNeish sier at høyrepolitiske bevegelser står svakt i hele Latin-Amerika. De sliter med å nyorientere seg og skape en politikk som inkluderer grupper de ikke anerkjente før.


- Historisk har det vært mye rasisme i Latin-Amerika. De som har vært marginalisert av denne rasismen, er nå trukket inn som velgere. Der går ingen vei tilbake. De er med i det politiske bildet og kan ikke oversees. De har fått større sjøltillit, stemmerett og ressurser til å organisere seg. Dette representerer en imponerende framgang, sier McNeish. Han mener kontrasten til tilsvarende fattige steder i andre deler av verden er slående.


- Det sivile samfunnet i Latin-Amerika har over tid hatt en veldig sterk rolle i de radikale politiske endringsprosessene som har foregått der. Og lojaliteten handler ikke bare om penger, men om hele den sosiale og politiske overbygningen. Ressursene, organiseringen og stemmeretten vil fortsatt være der om det skulle skje noe med Chávez, og disse gruppene vil være lojale mot chavismen så lenge politikken er den samme. Om det skulle skje endringer i dette, vil det ta tid.


I delstatsvalget i desember fikk Chávez’ parti PSUV 56,22 prosent av stemmene og vant 20 av 23 delstater. Valgdeltakelsen var 53,94 prosent, mot 80,5 i presidentvalget.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.51
Torsdag 20. juni 2019
VIL MED: Sosial­liberale Radikale Venstre gjorde et brakvalg. De kan ha mye å tape på sosialdemokratenes plan om å danne solo-regjering.
Onsdag 19. juni 2019
HARDE ANKLAGER: Amerikanske myndig­heter legger fram stadig flere beviser som skal vise at Iran står bak sabotasjeaksjonene i Persia-gulfen.
Tirsdag 18. juni 2019
IKKE OVER: Demonstrantene i Sudan er tilbake der de startet, med små demonstrasjoner i gater og smug. Aktivistene nøyer seg ikke med at den avsatte president nå stilles for retten.
Mandag 17. juni 2019
ANSPENT: USA vil skape «internasjonal konsensus» etter tankskip-­angrepet utenfor Iran og støttes av Storbritannias regjering. Jeremy Corbyn stemples som «patetisk og antiamerikansk» for å advare mot krigshissing.
Fredag 14. juni 2019
TETT NETT: Faren til den fengslede svenske dataaktivisten Ola Bini mener USA og Ecuador konstruerer et fiktivt samarbeid mellom sønnen og Julian Assange.
Torsdag 13. juni 2019
UAVKLART: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren er gjenopptatt. –Uakseptabelt etter massakren, sier sudansk aktivist til Klassekampen.
Onsdag 12. juni 2019
BOMBE: Venstrepolitiker Lula da Silva lå an til å vinne presidentvalget i Brasil, men endte i fengsel – mens høyre­radikale Jair Bolsonaro vant. Nå avsløres det at etterforskningen som felte Lula, var politisert.
Tirsdag 11. juni 2019
OPPGJØRET: Om Bernie Sanders og Elizabeth Warren ikke feller hverandre, kan de velte partitoppenes skrøpelige favoritt, sier Demokrat-ekspert Ryan Grim til Klassekampen.
Lørdag 8. juni 2019
VOLD: Etiopias statsminister Abiy Ahmed kom i går til Sudan. Sudankjenner sier utfordringen er at begge sider i konflikten er splittet.
Fredag 7. juni 2019
OPPGJØR: De mindre partiene samler seg om mange av kravene til Mette Frederiksen. Men økonomisk politikk splitter den rødgrønne blokka.