Mandag 12. november 2012
Tilbake til naturen
Vi trenger å gjenopprette vårt

Den mangeårige miljøskribenten og aktivisten George Monbiot mener han har funnet løsningen på klimakrisen: gjenoppreisningen av de store europeiske skogene.


- Vi må la folk få et bedre forhold til miljøet og naturen igjen, ellers hjelper ikke alle de gode forsettene våre, sier han.


Denne uka snakker han på Arne Næss-symposiet. Arrangørene av seminaret kaller ham miljøbransjens James Bond. Det er ikke så verst for en litt stammende, bebrillet brite. Monbiot har bodd i årevis i ulike tropiske soner, gjentatte ganger blitt banket opp av politiet, er idømt en dødsstraff i Indonesia og har i et tiår levd under fattigdomsgrensa - alt for å få bedre innsikt i miljøødeleggelsene i den tredje verden. Det er ikke en overdrivelse å kalle ham en av miljøbevegelsens grundigste gravejournalister.


Gjennom garderobeskapet


Nå vil han snakke om «rewilding» - en tilbakevending til en villere natur. Monbiot har de siste årene engasjert seg mye i rewilding-bevegelsen - som tiltrekker seg stadig større tilhengerskarer Europa over. Til våren kommer boka, hvor Monbiot tar til orde for å gjenopprette forholdet vårt til naturen rundt oss. Han sier at arbeidet med denne boka har vært som å tre gjennom bakveggen på garderobeskapet og oppdage en helt ny verden der bak.


- Vi miljøvernere har vært flinke til å fortelle folk hva de er dårlige på, og listet opp hvilke friheter vi må oppgi. Det har vi gjort rett i, når man ser på graden av ødeleggelser vi mennesker påfører naturen og hurtigheten av ødeleggelsene. Men miljøbevegelsen har ikke gitt så mye tilbake. Vi blir karakterisert som en gjeng med gledesdrepere. Nå vil jeg vise at vi kan få noe igjen for å verne miljøet. Vi kan få et mye nærmere og mer interessant forhold til naturen, sier han.


Jordbruksdød uunngåelig


Monbiot ønsker at vi gjenreiser de store skogene fra førmoderne tid. Skog er noe vi forbinder med de tropiske sonene, sier han, men vi har glemt at Europa i førmoderne tid var dekket av regnskog.


- I EU ser man nå tydelig at det ikke lenger går an å beholde de høye landsbrukssubisidiene. Og uten dem vil mange bønder legge opp - det skjer allerede. Mange av de områdene som ikke er spesielt godt egnet til jordbruk, har blitt forlatt. Og da kommer man til spørsmålet: hva gjør man med de områdene? Jeg vil gjerne se at de områdene blir skoger igjen.


Han sier at Storbritannia er blant landene som desperat trenger mer skog for å balansere CO2-utslippene. Men skogene gir også andre miljøgevinster.


- Å la skogene vende tilbake, samtidig som vi henter inn store pattedyr som kan bo der, er det samme som å gjenoppbygge hele økosystemet. Ulver, gauper, elg og bison skaper konsekvenser hele veien nedover næringskjeden, sier han.


Monbiot raser opprømt gjennom listen av dyr han ønsker seg tilbake i den europeiske faunaen. Gråhvalen, støren, beveren, gaupa, ulven, bisonen. Løven har han bestemt seg for at vi godt kan droppe.


Økomodellen på hodet


Den britiske journalisten mener ny forskning har endret måten vi ser på økosystemer.


- Før trodde man at økosystem ble bygget opp fra bunnen av, men det viser seg at det er motsatt. Ved å gjenintrodusere de store rovdyrene, holder man blant annet hjortebestanden nede, og da kommer skogen tilbake, fuglene får bolig i trærne og gnagere og smådyr vender tilbake. Et pattedyr på toppen av næringskjeden påvirker alle leddene nedover. Det påvirker til og med jordsmonnet, og mengden karbon som går opp i atmosfæren, sier han.


Det er ikke snakk om noen ny modell, forklarer han, men å vende tilbake til et Europa som fantes en gang.


- Når mennesket utviklet seg i Afrika og Asia, så utviklet dyrene seg side om side med oss, og de lærte hvordan de skulle overleve sammen med disse blodtørstige menneskene. Men når vi så emigrerte til Europa og Amerika, var ikke megafaunaen klar for oss - og menneskene utryddet dem på forholdsvis kort tid. Nå er det tydelig at vi trenger megafaunaen tilbake.


Ditt personlige Serengeti


Man ser allerede flere eksempler på slike prosjekt på kontinentet. Store landområder som har blitt forlatt av bønder som ikke lenger klarer å tjene til livets brød der, er overtatt av rewilder-bevegelsen. I Spania, Portugal, Romania og Polen har landområdene blitt omplantet, ulver og gauper har blitt reintrodusert og skogene har vokst tilbake i rekordfart.


- Norge har gjort en bedre jobb enn kanskje noe annet land i å bevare mangfoldet i økosystemet, men de fleste land trenger likevel å bli flinkere.


Han er opptatt av ansvar. Monbiot tror ikke at miljøkampen vinnes ved å overbevise miljøsynderne om at det er pengegevinster i å være klimavennlig. Han har tidligere vært en sterk forkjemper for at vi i vesten alle må belage oss på å leve mindre grandiost enn vi gjør i dag.


- Men miljøbevegelsen trenger positive alternativer om vi skal vinne fram hos folk - og om vi skal lykkes, må det store flertallet være med oss.


Han understreker at det er viktig at ikke én gruppe av befolkningen skal få styre miljøutviklingen.


- Ett av problemene med EU, er at bønder og fiskere har tilnærmet monopol på land- og sjøområdene. Befolkningen for øvrig har liten råderett over områder som i all hovedsak er fellesressurser, og jeg synes det er viktig at vanlige folk får mer innvirkningskraft over hva som skjer med disse områdene.


Han er likevel håpefull med tanke på framtiden.


- Denne bevegelsen har utviklet seg veldig raskt. Folk er entusiastiske over tanken på å kunne få et forhold til naturen igjen. Alle burde ha et Serengeti (en enorm nasjonalpark i Tanzania, red.anm.) utenfor dørstokken sin. Livene våre, og livet til kloden vår ville bli ufattelig mye rikere av det.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.50
Tirsdag 21. mai 2019
Sponsing av skoletransport bidro til ny besøksrekord for Sørlandets Kunstmuseum i fjor. Direktør Reidar Fuglestad tilbake­viser at museet har forsøkt å blåse opp besøkstallene.
Mandag 20. mai 2019
20 prosent, 25 prosent eller kanskje 30? Cappelen Damm tilbyr forfattere helt ulike royalty­satser for lydbokstrømming på Storytel.
Lørdag 18. mai 2019
Høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) avviser at regjeringens ­politikk fører til nedleggelser av studieplasser.
Torsdag 16. mai 2019
Bokaktuelle Olaug Nilssen serverer satire om kulturmannens vaklande autoritet i sitt satiriske drama «Ikkje tenk på det».
Onsdag 15. mai 2019
Forfattere har fått mangelfulle kontrakter og altfor lav royalty for strømming hos Storytel. – Rått og brutalt, mener Forfatter­foreningen.
Tirsdag 14. mai 2019
Salget av papir­bøker stuper, men strømming av lydbøker demper fallet for storforlagene. Nå må mindre aktører også få ta del i veksten, krever bokforsker.
Mandag 13. mai 2019
SV og Senterpartiet vil sette foten ned for det de mener er en sentralisering av Universitets-Norge.
Lørdag 11. mai 2019
Steve Bannon er en person som stråler i rampelyset, også når han får motstand, sier redaktør Paul Lewis i The Guardian. Likevel vil han ikke kritisere dem som gir Bannon en scene.
Fredag 10. mai 2019
Universitetet i Sørøst-Norge har flere campuser som kan stå lagelig til for hogg, advarer forskere. Rektor har selv åpnet for å diskutere ned­leggelser.
Torsdag 9. mai 2019
Etter at Gyldendal avsluttet sin gjennomgang av plagiatanklagene mot Eirin Gundersen, er det funnet flere eksempler på ukrediterte lån. Men forlaget vil ikke røpe hvem som er berørt.