Tirsdag 16. oktober 2012
- En fantastisk mulighet
HÅP: Yesid Arteta har vært kommandant i den fryktede Farc-geriljaen i Colombia, og var ti år i regjeringens fangenskap. Nå har han store håp for forhandlingene i Oslo denne uka.

- Jeg hadde vært i Farc i 13 år da jeg i 1996 ble skutt og såret i en trefning med militæret. Jeg ble tatt til fange og fengslet, og tilbrakte ti år bak murene.


Yesid Arteta forteller Klassekampen om sin lange ferd mot å søke en fredelig utgang på konflikten som har herjet Colombia de siste 50 årene. Han var kommandant i Farc-geriljaen, men har de siste årene arbeidet for at partene skal legge ned våpnene. Nå har han kommet til Oslo i forbindelse med de forestående forhandlingene og en konferanse i går, arrangert av Colombia Forum, der fredsaktører fra forskjellige leire var samlet.


Til Oslo


- I fengselet begynte jeg å kjempe for menneskerettighetene til fangene. Slik kunne jeg beholde mine idealer, men denne gangen var kampen uten våpen. De siste fire årene av soningen satt jeg på isolat og den perioden var som en lang samtale med meg selv. Det var der, litt etter litt, at jeg fant ut at konflikten ikke har noen militær eller voldelig løsning og at jeg måtte legge ned mine våpen, sier Arteta.


- Etter jeg kom ut har jeg bidratt på de måtene jeg har kunnet til dialog og forsoning, men fremdeles med de samme verdiene i bunnen.


I dag er Arteta optimist foran fredsforhandlingene. Farc, den kommunistiske geriljagruppen som Arteta kjempet for, skal forhandle med den kolombianske regjeringen i en konflikt som har tatt livet av opp mot 200.000 mennesker. Forhandlingene skal starte i Oslo i morgen.


- Vi ser en slags moderert optimisme. Jeg tror begge partene kommer til forhandlingene med gode intensjoner, og to år med innledende samtaler på Cuba har gjort at forutsetningene er veldig gode. For første gang skal man snakke om å legge ned våpnene, få en slutt på konflikten, gi erstatning til ofrene og det som er kjernen til alt i denne saken: utvikling på landsbygda, forklarer Arteta.


- Farc har sin sosiale base på landsbygda og det er også der, i grenselandet til kokamarkene, at frontlinjene i den væpnede konflikten er.


I tillegg er det der krefter som ikke er samlet til forhandlingene kan sabotere freden, mener han.


Ekstremhøyre


- Det er ekstremhøyre, med tidligere president Álvaro Uribe, som står i spissen for å ødelegge denne fredsmuligheten. De, sammen med store jordeiere som har tatt over landet til de fordrevne småbøndene. Partene som møtes til forhandlinger har på ingen måte voldsmonopol på landsbygda og dette er en kjempeutfordring.


Arteta snakker om de om lag fire millioner internt fordrevne i Colombia som etter planen skal få returnere til sine hjem. «Ley de Víctimas» - offerloven - skal de neste ti årene gi en million familier tilbake jorda de ble jaget bort fra.


- De rike jordeierne har kriminelle bander de sender for å drepe lederne til småbøndene og fordrive familiene nok en gang. På samme måte kan snikmord og andre aksjoner mot partene sabotere forhandlingene. Det er langt mellom å vedta noe i Bogotá, eller komme fram til noe ved et forhandlingsbord, og å sette det ut i live på bygda i Colombia. Hittil er det de mørke kreftene som har vunnet.


Bevegelser


Ifølge den tidligere geriljasoldaten har begge partenes villighet til å komme sammen, og begges bevegelser for å nærme seg hverandre, vært svært viktig for i det hele tatt å komme til enighet om et slikt møte. Det gir også grobunn for optimisme.


- Farc har tidligere vært en lite selvkritisk organisasjon. Nå har de imidlertid gått inn i seg selv og blant annet sluttet med bortføringer. Den nye regjeringen til Juan Manuel Santos har anerkjent at det finnes en konflikt, tatt tak i flere grunnleggende problemer og ønsket forhandlinger, sier han.


- Tenk på alle de unge menneskene i 20-årene som har vært så viktige for at fredsprosessen igjen er levende. De har aldri kjent noe annet enn perioden hvor regjeringen til Uribe ikke ønsket forhandlinger. Dette er en fantastisk mulighet, sier Yesid Arteta, med et glimt av håp i øynene.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.50
Lørdag 25. mai 2019
SENSUR: Det amerikanske forsvarsdepartementet har offentliggjort nye anklager mot Julian Assange. Anklagene er et åpent angrep på pressefriheten i USA, skriver The New York Times.
Fredag 24. mai 2019
MAYXIT: Brexit-general Boris Johnson har lenge og nøye beredt grunnen for å ta over etter Theresa May. Nå rykker målet nærmere.
Torsdag 23. mai 2019
AUST-UTVIDINGA: I Slovakia røysta berre 13 prosent ved førre europa­parlaments­val. I årets EU-val kan høgre­populisme mobilisere fleire.
Onsdag 22. mai 2019
MAKTKAMP: Utestengelsen av Huawei er et ledd i USAs handelskrig med Kina, sier Nupi-forsker ­Karsten Friis.
Tirsdag 21. mai 2019
ADVARER: Søndag landet en rakett i nærheten av USAs ambassade i Bagdad. «Hvis Iran vil gå til krig, vil det bli den offisielle slutten på Iran», skrev Donald Trump på Twitter.
Mandag 20. mai 2019
I GANG: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren i Sudan starter igjen. Lørdag demonstrerte islamister av frykt for å bli holdt ute.
Lørdag 18. mai 2019
STØTTE: Medlemslandene i Europarådet ble enige om å beholde Russland som medlem. Generalsekretær Thorbjørn Jagland fikk støtte fra Tyskland og Frankrike.
Torsdag 16. mai 2019
SPENT: USA flytter presset på Iran videre til Irak.
Onsdag 15. mai 2019
HANDELSKRIG: Jo lenger tollkrigen trekker ut og utvides, jo større blir de strukturelle virkningene.
Tirsdag 14. mai 2019
FARLIG: USA trapper opp sitt nærvær i Persiabukta. – Det er en reell fare for storkrig i regionen, hevder egyptisk Midtøsten-kjenner.