Fredag 12. oktober 2012
Balansekunstneren
Mo Yan skriver på kanten av det man kan i Kina. Nå er Kina-kjennere spente på hvordan årets nobelpris i litteratur vil tas imot i landet.

Nobelprisen i litteratur 2012 tildeles Mo Yan, «som med hallusinatorisk realisme forener saga, historie og samtid». Med denne kortfattede begrunnelsen ble Mo Yan, som andre kineser noensinne, tildelt Nobelprisen i litteratur i går.


Tre av Mos bøker er oversatt til norsk, to av dem på Gyldendal, hvor Janneken Øverland er redaktør. Hun er naturlig nok strålende fornøyd med at en av forlagets forfattere har dratt i land nok en nobelpris.


- At årets nobelprisvinner kommer fra den kanten av verden, viser at litteratur ikke er et anglosaksisk fenomen. Det er så overveldende mye oppmerksomhet rundt vestlig litteratur, og nobelprisen skaper definitivt oppmerksomhet. Om du i neste omgang spør om det er salgsskapende, er det en helt annen skål, sier hun.


- Tror du komiteen har tatt hensyn til geografi?


- Nei, den tar utelukkende hensyn til kvalitet. Mo Yan er en stor forfatter. Han er nasjonal, men likevel svært rik språklig sett.


Burlesk


- Hva kjennetegner ham?


- Det første adjektivet som faller meg inn, er «burlesk». Mo bruker humor, ironi og overdrivelser, men han kan også være grotesk, ikke minst i sine skildringer av krigsepisoder og nedslaktinger.


Øverland mener at Mo Yan er kinesisk i den forstand at han skriver fra provinsen han er født og vokst opp i og litterært rotfestet i den kinesiske kulturen.


- Samtidig er han til tider svært kritisk til det kinesiske regimet, men gjemmer det gjerne bort i overdrevne, fantasifulle fortellinger. At han er oversatt til så mange språk, ikke minst til engelsk, gjør det vanskelig for kinesiske myndigheter å overse ham. Hvordan de håndterer dette, blir veldig spennende.


Mo har skrevet en rekke bøker, og Gyldendal har gitt ut to av dem på norsk: «Livet og døden tar rotta på meg» i 2010 og «Store bryster og breie hofter» i 2011. Forlaget Aschehoug har på sin side gitt ut «Rødt korn», som også er blitt filmatisert av den kjente kinesiske regissøren Zhang Yimou.


Politisk korrekt


Halvor Eifring, professor i kinesisk språk og kultur, framhever at Mo er en litteratur- og kulturpolitisk viktig person i Kina.


- Blant annet er han nestformann i den kinesiske forfatterforeningen, og det er ingen liten sak. På mange måter er Mo på den politisk «riktige» siden, samtidig som han hele tida skriver på kanten av det man kan i dagens Kina. Han er en som vet akkurat hva som er akseptert å skrive om.


Som eksempel trekker Eifring fram at Mo har skrevet en rekke historiske romaner, men at han hele tida har vært omhyggelig med ikke å nevne hendelsene på Tiananmen i 1989. Så seint som i 2006 nevnte han heller ingen kontroverser knyttet til ettbarnspolitikken.


- Men noen år seinere hadde tidene endret seg, og da skrev han en roman om det som hovedtema, sier Eifring, som mener Mos kritikk blir spiselig for myndighetene fordi figurene hans alltid er humoristiske og fordi han alltid presenterer mer enn ett perspektiv i hver roman.


- Det er alltid mange stemmer som står mot hverandre. Derfor er han ikke så lett å ta, sier han.


- Hvem leser ham?


- Man skal nok ikke helt ned i pocketboklagene av folket. Det er først og fremst folk av en viss utdannelse som leser ham.


Kan ikke overses


Dagbladet-journalist Inger Bentzrud kjenner godt til Mo Yans forfatterskap og har tidligere intervjuet ham. Hun er ikke i tvil om at han er en forfatter i verdensklasse.


- Han har noe som er helt unikt: Han er en morsom historieforteller og klarer å skrive også for folk som ikke er så opptatt av å lese litteratur. Talentet for fabler og allegorier bruker han også som samfunnskronikør. Han er en forfatter som leses blant vanlige folk. Enkelte av bøkene hans var forbudt da de kom ut, men regimet har gitt etter etter hvert, sier hun.


Ifølge Bentzrud har noen av Mos ramsalte kritikker av det kinesiske samfunnet vært vanskelige å svelge for regimet. Men på grunn av hans status blir det vanskelig for dem å avskrive ham. Den forrige kineseren som fikk nobelprisen i litteratur, Gao Xingjian, var bosatt i Frankrike og var dermed lettere å overse, mener Bentzrud.


- For kineserne har dette mye å si. Eksilforfattere teller ikke for dem.


Bentzrud beskriver Mos skrivestil som svært fargerik, med dype røtter i den kinesiske landsbygda.


- Han beskriver den sånn at man helt kan lukte dyrene og se fargene på jorda og på kornet. Han er en god naturskildrer og en god menneskeskildrer, sier hun.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.49
Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.
Tirsdag 4. desember 2018
Forrige runde med sammenslå­inger førte til opprør i Museums-­Norge. Nå varsler kulturminister Trine Skei Grande (V) en ny reform, hvor antallet museer skal ned fra 60 til 25–30.
Mandag 3. desember 2018
For to uker siden fikk de ansatte i Morgenbladet beskjed om at redaksjonssjefen slutter på dagen. I et brev til styret uttrykker klubben dyp bekymring for avisas framtid.
Lørdag 1. desember 2018
Demian Vitanzas bok om en fremmed­kriger skulle kanskje ikke vært gitt ut som en roman, mener Ane Farsethås.