Torsdag 13. september 2012
- Postmoderne lekefascisme
De som sutrer over dårlig ytringsklima, er de samme som surfer omkring i offentligheten med pubertale, ansvarsløse sleivspark, mener professor Rune Slagstad.

Korrigert versjon.

– Høyreradikalt vrakgods fra mellomkrigstiden har fått en foruroligende rehabilitering i Europa, nå også i Norge. Også Langeland flørter med dette tankegodset, riktignok med strategien ett skritt frem og to tilbake. I slik situasjon er det derfor all grunn til å advare mot tendensen til en postmoderne lekefascisme, sier Rune Slagstad, professor ved Senter for profesjonsstudier, Høyskolen i Oslo og Akershus.


Retrett

I går skrev Klassekampen om oppsikten det har vakt at Nils Rune Langeland, professor ved Universitetet i Stavanger og for tiden forsker ved samme institusjon som Slagstad, i skarpe ordelag på Facebook har langet ut mot både «genetisk svake analfabetar frå Punjab» og «kulturmarxistiske sykkelnettverk på Majorstua». Langeland uttalte da i et intervju at han gikk over streken i innlegget, og at han ikke står inne for det i dag.

Det gjør ikke særlig inntrykk på Slagstad.

– Dette er på ingen måte første gang Langeland slår retrett når det blir ordentlig ubehagelig for ham selv, sier Slagstad, og viser til boka «Europa – ei krossferd» som Langeland ga ut våren 2011.

– Budskapet var at «vi står berre ved byrjinga av det endelege slaget» om Europa. Fremfor Bayeux-teppet fra 1070 om normannernes seier ved slaget i Hastings ble Langeland slått av et teppe som  «skildrar viljen til makt»: «Slik sett er det ein enaste stor hån mot all kvasimarxistisk historieskriving.» I Bayeux er de til forskjell fra i Norge stolte over vikingarven: «Normannarane skapte den mest perfekte føydale krigarstaten i mellomalderen, ein elitistisk maktorganisasjon like funksjonell som vikingskipa på veg over kanalen.»  I hyllesten til den krigførende eliten med dens militære dyder og æreskodekser er det intet av den skepsis til dagens nasjonale elite. «Det er som søner av den mørka sola vi har vunne oss eit ry i det europeiske minnet, ikkje som sjølvforaktande fredshyklarar.», siterer Slagstad.
 

Korsfarere

Slagstad minner også om Langelands uttalelser i et intervju med Dagbladet 15. juli 2011, som svar på spørsmål om hvorfor 10. juni 1099 var en så sentral dato i hans verdensbilde:

– «10. juni 1099 var den dagen da korsfarerhæren brøt gjennom murene i Jerusalem under det første korstoget og satte i gang en massakre på muslimer. Da var krigen i gang. Og den krigen står vi i fortsatt.»  For, la Langeland til, «krossfararane er dei fyrste europearane».

Dette intervjuet ble oversatt til engelsk og publisert på det anti-jihadistiske nettstedet Gates of Vienna. Slagstad vedgår at Langeland var uforskyldt uheldig med tidspunktet for boklanseringen, men mener likevel at sitatene dokumenterer det «ideologiske grumset» som har sirkulert forut for 22. juli.

– Etter 22.juli søkte Langeland rimeligvis å bagatellisere Dagbladet-intervjuet: «Intervjuet ble gjennomført i sommersolpå Litteraturfestivalen på Lillehammer» (Morgenbladet 2.september 2011). Synspunktene «var ikke ment politisk». Hyllesten til korstogsfarerne var bare «et historieteoretisk og litterært grep». På spørsmålet om han kunne ha uttrykt seg på samme måte vel en måned etter Breiviks udåd, svarte han imidlertid avklarende: «For så vidt.» Språkbruken var riktignok ikke politisk korrekt, men han sto inne for den.


Hysteri

«Det har utviklet seg et slags hysteri hvor veldig mange meninger blir stemplet som farlige. Det kan ikke bli slik at denne massemorderen skal være et svart hull vi kan putte alt mulig av ord og meninger opp i. Da får vi en veldig streng ytringskultur,» uttalte Langeland i Klassekampen i går.

Men at ytringskulturen har blitt strengere etter 22. juli, er det ingen grunn til å hevde, mener Slagstad.
– Det er vel heller slik at saklig formulert innvandringsskepsis og islamkritikk er i større grad tatt på alvor, og har fått langt mer spalteplass. De som fortsetter å sutre over dårlig ytringsklima, er snarere de som surfer omkring i offentligheten med pubertale, ansvarsløse sleivspark, og som lefler med samme skepsis uten å ville vedkjenne seg den, når den blir konfrontert med kritiske motforestillinger, mener han.

Slagstad mener at man trygt kan slå fast at Langeland blir viet urimelig stor offentlig oppmerksomhet, og at han altfor lett glir gjennom i mer seriøse organer. Han viser til at en kronikk Langeland nylig fikk på trykk i Dagsavisen om holocaust og multikulturalismen. Kronikken var en kortversjon av en artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift, hvor Langeland blant annet hevder at HL-senteret er en institusjon som arbeider for å legitimere innvandring til Vesten.


Propaganda

– I artikkelen resirkulerer Langeland høyreradikal propaganda fra 1930-tallet om jødenes tvilsomme nasjonale lojalitet. Det er en indre sammenheng mellom holocaust som global minnekultur og multikulturell ideologi: «Målet er nasjonalstatens mytiske daude. Enkelt formulert: Når nasjonalstaten er avslørd som lygnar, er han òg skuldig i stort som i smått.», utdyper Slagstad, som mener Langeland opptrer «som et barn i det offentlige rom».

– Når han får skjenn, furter han over ytringskulturen og et demokrati i forfall. Når han blir invitert til å forsvare sine uttalelser for statsmonopolets åpne mikrofon i beste sendetid, vil han ikke snakke mer med «skrotvenstre» (Langeland ble invitert til Dagsnytt Atten tirsdag, men avslo, journ.anm.). Når han konfronteres med egne uttalelser som blir for ubehagelige, skyver han andre foran seg. Termen «kulturmarxist» skal også jeg ha brukt. Jeg kan en gang i tiden ha benyttet termen om min gamle lærer i Frankfurt på slutten av 1960-tallet, Theodor W. Adorno, og hans marxistiske vending mot «overbygningens» fenomener (filosofi, litteratur og musikk). Når jeg ber Langeland helpe meg med min hukommelse og angi hvor han har funnet min bruk, svarer han i en e-post at han bare hadde fanget det opp et eller annet sted, men visste ikke hvor. Slik opptrer en mann som ønsker å bli tatt på alvor som historiker.

Artikkelen er oppdatert: 13. september 2012 kl. 06.53
Tirsdag 17. september 2019
Skoleforsker Marte Blikstad-Balas mener lærerne må gi plass til romanen i klasserommet. – Den kognitive utholdenheten går ned når man bare leser korte tekster, sier hun.
Mandag 16. september 2019
Forfatter Bjørn Sortland er bekymret for norske barns mentale kondis. – Å lese i et kvarter er blitt «helt Himalaya», sier han.
Lørdag 14. september 2019
Petter Stordalens 190.000 Instagram-følgere har flere ganger sett ham posere med bøker fra Straw­berry-forlagene. Dette kan være ulovlig reklame, ifølge Forbruker­tilsynet.
Fredag 13. september 2019
Dagens Næringsliv og Morgenbladet kutter til sammen 38 millioner kroner for å bli mer digitale. – Vil gå utover kvaliteten, sier medieforsker.
Torsdag 12. september 2019
Styreleder Amund Djuve har gitt Morgenbladets redaktør en klar bestilling: driftsmarginen må opp på ti prosent. Denne uka startet nedbemanningene i ukeavisa.
Onsdag 11. september 2019
NTNU sliter med å få opp kvinneandelen ved filosofisk institutt. – Forsterker en trend hvor menn underviser menn om menn, sier student.
Tirsdag 10. september 2019
NRK Dagsrevyen har intervjuet ­dobbelt så mange rikspolitikere som lokalpolitikere ­under valgkampen. – Problematisk og uheldig, sier ­Venstre-ordfører Alfred Bjørlo.
Mandag 9. september 2019
NTNU-forsker ­forsvarer filosofibok med lav kvinne­andel. – Skal man fortelle en filosofihistorie til studentene, må den være sann, sier første­amanuensis Øyvind Eikrem.
Lørdag 7. september 2019
Flere forlag satser på hjemmesnekret journalistikk om sine egne utgivelser. Uten tydelig merking kan dette være et brudd på markedsførings­loven, advarer advokat.
Fredag 6. september 2019
NRK benekter at valgeksperimentet på Lillestrøm ble gjort for underholdningens skyld. Men som forskning er prosjektet helt verdiløst, mener samfunns­vitere.