Mandag 6. august 2012
En fundamental protest
Religiøs fundamentalisme er en moderne oppfinnelse og en reaksjon på de vestlige maktenes kolonialisering, hevder forsker i ny bok.

- De omfattende globaliseringsprosessene som skjøt fart rundt 1850-tallet, er den viktigste årsaken til framveksten av religiøs fundamentalisme, hevder Torkel Brekke, professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo.


Mange setter likhetstegn mellom fundamentalisme og forsvaret av eldgamle religiøse dogmer, og forbinder tankegodset med den muslimske verden. Men det er en altfor enkel framstilling, mener religionshistoriker Torkel Brekke.


Brekke er professor ved Universitetet i Oslo og tilknyttet den liberale tankesmia Civita. Han har nylig publisert boka: «Fundamentalism: Prophecy and Protest in an Age of Globalization», på det akademiske forlaget Cambridge University Press. I boka lanserer Brekke tesen om at religiøs fundamentalisme først og fremst er en moderne oppfinnelse:


- Da de vestlige kolonimaktene festet grepet på andre kontinenter, som for eksempel Asia, førte det til at den politiske og religiøse eliten i landene som ble kolonisert, mistet mye av sin makt, På samme tid ble befolkningen i disse landene oppmerksomme på hvordan de religiøse bevegelsene var organisert i vesten. Det førte til at både hinduer, buddhister og muslimer begynte å kopiere de kristne bevegelsene, sier Brekke til Klassekampen.


Kristen arv


Brekke mener det er et vesentlig poeng at den religiøse fundamentalismen er noe som springer ut av vestlig kristendom:


- Fundamentalismen oppstår i en moderne kontekst, og tar utgangspunkt i den jødisk-kristne profet-rollen. Det gjennomgående trekket ved de fundamentalistiske bevegelsene, er at de opererer med et individ som er sendt av Gud for å korrigere et samfunn som har gått av hengslene. Og denne moderne profetrollen er det først og fremst de fundamentalistiske kristne som har gjenopplivet.


Truet av sekularisering


I et intervju med nettstedet Forskning.no trekker Brekke fram at fellesnevneren for fundamentalistene er at de føler seg truet av sekulariseringen av samfunnet, og at de finner aktive måter å gjeninnføre sin religion på. Overfor Klassekampen understreker Brekke at fundamentalisme er en helhetlig ting:


- Fundamentalismen sprer seg fra omkring 1850 og oppstår gjerne som følge av teknologiske, økonomiske og politiske endringer. Det som skjer i flere koloniland, som for eksempel India, er at en utdannet middelklasse utnytter tomrommet som oppstår etter at den tradisjonelle religiøse og politiske eliten har mistet makta. Det er rett og slett lekfolk som skaper de nye fundamentalistiske bevegelsene.


Det gjør de blant annet gjennom å etterlikne måten de kristne bevegelsene er organisert på. Og de etablerer en praksis med felles bønn og prekener:


- Lekfolkene gjør opprør utenfra, og kolonialismen er en forutsetning for dette opprøret. Det fører til at vanlige folk forkaster autoriteten til de etablerte religiøse elitene og gjør motstand mot modernisering og sekularisering.


- Hva er det som kjennetegner en religiøs fundamentalist?


- Det er nok først og fremst forestillingen om at religionen skal ha en større plass i samfunnet. Og mange ønsker å viske ut grensene mellom religion, juss og vitenskap.


Etter Angrepene på World Trade Center i New York i 2001, ble den muslimske grupperingen al-Qa’ida selve symbolet på religiøs fundamentalisme.


- Al-Qa’ida er et godt eksempel på hvordan fundamentalistene opererer. De bygger på en individuell og karismatisk skikkelse, og det var nettopp en slik profetrolle Osmana bin Laden spilte. Samtidig opponerer de mot tradisjonell islam, og forsøker å selge seg inn som en ny religiøs autoritet.


Religiøs autoritet.


Brekke mener videre at religiøs autoritet er et nøkkelord i diskusjonen om fundamentalisme, og han trekker en parallell til USA:


- Det er også en slik autoritet som de kristne evangelistene i Nord-Amerika forsøker å etablere med sin kamp mot evolusjonsteorien og likestilling.


- Tror du religiøs fundamentalisme vil bre om seg i framtida?


- Det er vanskelig å svare på, men det er tegn som tyder på at det kan flate ut. For eksempel er ser det ut til at de sekulære samfunnene er på vei bort fra den sterke vitenskapsoptimismen, som mange religiøse fundamentalister har opponert mot.


- Hva med Norge?


- Her hjemme har det vært gode vekstvilkår for religiøs fundamentalisme. Vi har en lang tradisjon for sekularisme, tenk bare på hvor lenge Den norske kirke har vært i lomma på staten. I dag er det vel særlig det politiske partiet Kristent Samlingsparti som best kler fundamentalisme-karakteristikken. Men samtidig er et demokrati som Norge et eksempel på hvordan religiøse fundamentalister får muligheten til å bli hørt, ved at de blant annet får stille til valg. Det er med på å forhindre at disse bevegelsene tyr til vold.


Nasjonalisme


Det er særlig kombinasjonen av nasjonalisme og religiøs fundamentalisme som kan føre til voldshandlinger:


- I forbindelse med de voldelige grupperingene, er det ofte glidende overganger mellom nasjonalisme og religiøs fundamentalisme. Det ser vi blant annet hos hinduistiske fundamentalistene. Og det vil nok ta svært lang tid før vi har klart å bekjempe disse voldelige tendensene, sier Brekke.


Men han tror mye kan gjøres gjennom klassisk opplysningsarbeid:


- Jeg tror skole og utdanning er nøkkelen til å få bukt med de verste utslagene av religiøs fundamentalisme, sier han.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.48
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.
Tirsdag 4. desember 2018
Forrige runde med sammenslå­inger førte til opprør i Museums-­Norge. Nå varsler kulturminister Trine Skei Grande (V) en ny reform, hvor antallet museer skal ned fra 60 til 25–30.
Mandag 3. desember 2018
For to uker siden fikk de ansatte i Morgenbladet beskjed om at redaksjonssjefen slutter på dagen. I et brev til styret uttrykker klubben dyp bekymring for avisas framtid.
Lørdag 1. desember 2018
Demian Vitanzas bok om en fremmed­kriger skulle kanskje ikke vært gitt ut som en roman, mener Ane Farsethås.
Fredag 30. november 2018
Utdanningsforbundets leder Steffen Handal frykter at læreplanene vil bli så vage at lærerne ikke lenger kan finne støtte i dem.
Torsdag 29. november 2018
Elevene på Jordal skole i Oslo mener andre verdenskrig og holocaust må inn på læreplanen. De får støtte av opposisjonen på Stortinget.
Onsdag 28. november 2018
I skissene til nye læreplaner for barne- og ungdomsskolen står det ingenting om andre verdenskrig og holocaust. En utenkelig utelatelse, mener Ervin Kohn.