Fredag 29. juni 2012
Svekker tiltro til velferd
TREND: En ny, svensk studie viser at innvandring svekker skatteviljen i befolkningen. Effekten er størst blant rike.

En studie fra Universitetet i Uppsala viser at velferdsstaten blir utfordret av det flerkulturelle samfunnet. Forskningen viser at oppslutningen om omfordeling av inntekt, det vi vanligvis kjenner som skatt og sosiale bidrag, minsker når forskjellene i befolkningssammensetningen øker.


Forskerne har sammenliknet oppslutningen om sosiale bidrag i svenske kommuner med tettheten av innvandrere fra ikke-OECD land.


Årsaksbildet er sammensatt, men både manglende samholdsfølelse og redusert tillit i befolkningen, kan forklare funnene.


- Lenge avvist


Professor i sosiologi Grete Brochmann mener forskningsresultatet er viktig.


- Man kan ikke ta oppslutningen rundt velferdsstaten som en selvfølge, sier hun.


Den tidligere lederen av Velferd- og migrasjonsutvalget innrømmer at man lenge avviste innvandringens konsekvenser på velferdsstaten.


- Jeg synes studien er veldig interessant, fordi man i lang tid har avvist at det er noen effekter på oppslutningen rundt velferdsstaten av et mer flerkulturelt samfunn, sier Brochmann.


Elitens revolt


Den nordiske velferdsmodellen er kjent ved den breie støtten den har i folket. Flertallet støtter opp rundt den, men Brochmann understreker konsekvensene av en endring i oppslutningen.


- Hvis de med mest ressurser begynner å stille spørsmål ved velferdsstaten, eller mener at den kommer feil folk uforholdsmessig sterkt til gode, så kan det få uheldige virkninger, sier professoren.


En slik utvikling er alvorlig, mener hun.


- Skatteviljen er utrolig viktig for velferdsstaten, siden skatten er den viktigste finansieringskilden av den. Hvis dette begynner å utfordres, er det veldig foruroligende.


- Vil gå ut over de svakeste


Brochmann minner oss på hvem velferdsstaten tjener.


- Det er avgjørende å huske at det er de svakeste som er mest avhengig av at velferdsmodellen, og hvis man ikke passer på å opprettholde velferdsmodellens bærekraft ved å justere den så den tåler mer av de nye forholdene, kan konsekvensen bli at de svakeste blir berørt kraftigst.


Hun understreker at det eksisterer en sterk og tverrpolitisk støtte til den velferdsmodellen vi har.


- Dette er ett forskningsresultat, og vi må ikke skape full alarm på grunnlag av én studie, men det er interessante funn og et supplement til andre studier vi har sett de seinere årene


Utfordrende


kommunikasjon


Professor i Sammenliknende politikk ved Universitet i Bergen Stein Kuhnle tror ikke at det er fallende oppslutningen rundt velferdsstaten, og at bildet i så fall er komplisert.


- Det kan like gjerne skyldes at velferdsstaten allerede er under en endring som gjør at folk med gode inntekter ordner seg i større grad privat når det gjelder pensjons- og helseforsikringer som et supplement til offentlige ordninger. Slik kan de gradvis bli mindre avhengige av offentlige velferdsordninger og mindre opptatt av å betale skatt som finansierer disse.


Han påpeker at en stor utfordring mot oppslutningen rundt velferdsstaten ligger på kommunikasjonsplanet.


- En aktuell utfordring i dag er for eksempel å formidle kunnskaper om hva slags gjensidige velferdspolitiske forpliktelser vår deltakelse i EØS medfører. I norske media leser vi helst om polakker som får barnetrygd sendt til Polen, men mindre om utflyttede eller utvandrende nordmenn som nyter godt av velferdsordninger i andre land, sier Kuhnle.


En vanskelig oppgave


Kuhnle mener velferdsverdiene må forklares i den politiske debatten.


- De politiske partiene som er tilhengere av den nordiske velferdsstaten har en stor, viktig og vanskelig pedagogisk oppgave med å forklare velferdsstatens verdigrunnlag. De rike bør også bry seg om offentlige velferdsordninger, sier han.


- God kvalitet på offentlige velferdsordninger, som innebærer god skatteinngang og skattevilje, er en forutsetning for at også de som er i stand til å ordne seg privat kan nyte godt av å leve i et samfunn med allmenn velferd og sosial trygghet.


Dyrker bevisste avstander


Økt innvandring gjør denne jobben enda vanskeligere, sier professoren.


- Utfordringen er spesielt stor i ei tid med betydelig innvandring som øker potensialet for sosial og kulturell avstand mellom grupper, mener Kuhle.


- Gjør krisa i Europa at de europeiske velferdsverdiene vanskelige å forsvare?


- Ja, denne utviklingen kan endre den politiske debatten og kanskje i en retning som gjør oppgaven tyngre for forsvarerne av velferdsstaten, sier Kuhnle.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.48
Tirsdag 19. mars 2019
SKATT: Statsminister Erna Solberg (H) åpner for å se på skattesystemet for å motvirke økt ulikhet. Hun sier fordelingseffekten av grønne skatter er «pervers».
Mandag 18. mars 2019
ULIKT HØYRE: Heidi Nordby Lunde refser eget parti i ulikhets­debatten og mener Høyre må ta et oppgjør om skatte­dogmer.
Lørdag 16. mars 2019
OFFER: – Hun er ikke hardhudet. Det har vært veldig tøft for henne, sier fylkesleder i Oslo Frp Tone Ims Larssen. Hun ser fortsatt på Waras samboer som offer.
Fredag 15. mars 2019
POLITISK: PR-byråene Geelmuyden Kiese, Kruse Larsen, Rud Pedersen og First House har lokalpolitikere fra Høyre, Ap, KrF og Venstre i staben.
Torsdag 14. mars 2019
SKEPTISK: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener PR-bransjen bidrar til å skape en «profesjonalisert ­meningsindustri».
Onsdag 13. mars 2019
SLUTT PÅ NSB: Norsk lokomotiv­manns­forbund sier NSB i praksis har blitt et ­bemanningsselskap. De forstår at ­Norges Statsbaner er et misvisende navn på et ­selskap som verken skal eie skinner eller tog.
Tirsdag 12. mars 2019
OPPGJER: Lønnsoppgjeret er i gang. Dette forventar kokken, helsefag­arbeidaren, ingeniøren, læraren, reinhaldaren, barnevernspedagogen og industrimekanikaren.
Mandag 11. mars 2019
EUROPA: Venstre vil bruke kommunevalget til å hylle EØS. Partiet varsler valgkamp mot Senterpartiet og andre som sår tvil om avtalen.
Lørdag 9. mars 2019
UTRYGGE: Olje­arbeidar Julia Kelmendig vurderer ny utdanning, medan klubbleiarar i oljeindustrien ber politikarane om å unngå uro om oljepolitikken.
Fredag 8. mars 2019
ELLERS TAKK: Det var ikke noe bygdeopprør i Venstre da Granavolden-plattformen ble vedtatt i januar. Tvert imot stemte et verdiliberalt mindretall nei til plattformen.