Mandag 18. juni 2012
Mangler rett til e-bøker
Utdatert lovverk og krav fra forlagene kan vingeklippe framtidas bibliotektilbud. - Det er avgjørende at vi finner en løsning, sier Ingeborg Rygh Hjorthen i Norsk bibliotekforening.

Norske biblioteker har havnet i en knipe. Den lovfestede retten de har til å låne ut bøker, gjelder nemlig ikke e-bøker. Hvis norske lesere i framtida foretrekker e-bøker framfor papirutgavene, kan bibliotekene fort sakke akterut.


- Hvis dette problemet ikke løses, blir det vanskelig å gi et like godt tilbud av e-bøker som av papirbøker, sier Ingeborg Rygh Hjorthen, leder i Norsk bibliotekforening, til Klassekampen.


Prisgitt forlagene


Biblioteker som vil gi låntakerne sine et e-boktilbud, er i dag prisgitt forlagene. Norske forlag vil begrense gratisutlånet av e-bøker for ikke å ødelegge salget.


- De praktiske konsekvensene er at forlagene plutselig kan bestemme om og hvordan vi skal låne ut bøker i biblioteket. Hvis de ønsker, kan de innføre en praksis som gir norske lånere et dyrt og dårlig bibliotektilbud. Det er ganske alvorlig, sier en bekymret Dag Erlend Lohne Mohn.


Han er rådgiver i Buskerud fylkesbibliotek og leder et forsøksprosjekt med utlån av e-bøker.


Politisk paradoks


Lohne Mohn mener lovens skille mellom papir- og e-bøker er både utdatert og politisk problematisk.


- Norsk litteraturproduksjon og forlagene har gode støtteordninger og unntak fra lover som andre kommersielle aktører må forholde seg til. Jeg tenker da på innkjøpsordningen og bokavtalen, som kan bli avløst av en ny boklov. Når det offentlige Norge støtter dette, blir det for galt at de offentlige bibliotekenes tilbud blir vingeklippet av de samme forlagene. Jeg håper ikke dette er politisk spiselig, sier Lohne Mohn.


Frykter svenske tilstander


Stridens kjerne er en bestemmelse i åndsverkloven, som gir bibliotekene rett til «spredning av eksemplar». Men dette gjelder bare fysiske eksemplarer. En e-bok regnes derimot som en «framstilling» eller «tilgjengeliggjøring» av et verk. Og her sitter ikke bibliotekene på den samme retten.


- Det er pussig at to identiske tekster, skrevet at samme forfatter, behandles helt ulikt bare fordi de kommer i forskjellige formater, sier Rygh Hjorthen.


I dag samarbeider forlag og biblioteker om å finne framtidas løsning for utlån av e-bøker. Men Rygh Hjorthen frykter at forleggerne vil ende opp med alle forhandlingskortene.


- I Sverige har Svensk Biblioteksförening brutt forhandlingene med Svenska Förläggareföreningen om en økonomisk avtale for utlån av e-bøker. De melder at forleggerne selv legger alle premissene for forhandlingene. Vi ønsker ikke en situasjon i Norge der én part står uforholdsmessig sterkt overfor den andre, sier hun.


Vil ha endring


Norge er bundet til EUs regler for opphavsrett gjennom EØS-avtalen. Det kan gjøre det vanskelig å gi bibliotekene fri rett til e-bokutlån.


- Det beste og enkleste ville kanskje være en endring av åndsverkloven, slik at samme regler gjaldt for e-bøker som for papirbøker. Men det kan bli vanskelig å få til ettersom vi er bundet av EU-regelverket, sier Rygh Hjorthen.


Forlagene er på sin side bekymret for at gratis tilgjengelige e-bøker på biblioteket skal ødelegge det kommersielle markedet. Men kommunene har ikke råd til å kjøpe inn så mange bøker, understreker Dag Erlend Lohne Mohn.


- I dag kjøper norske folkebibliotek bøker med kommunale budsjetter. Foreløpig tyder ingenting på at dette vil endre seg. Derfor tror jeg ikke forlagene har noe å frykte, sier han.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.48
Fredag 23. august 2019
18 av de 20 siste nominerte til Arks barnebokpris har vært kvinner. – En pris for halvparten av leserne, mener forfatter Arne Svingen.
Torsdag 22. august 2019
Kulturrådet har lagt ned innkjøpsordningen for tidsskrifter. Det kan føre til færre tidsskrifter i norske biblioteker, mener Norsk bibliotek­forening.
Onsdag 21. august 2019
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.
Onsdag 14. august 2019
Terror fra ytre høyre har påvirket hvordan svenskene snakker om innvandring. – Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn vi tror, sier Bjarne Riiser Gundersen.
Tirsdag 13. august 2019
Terrorforskere ber mediene tone ned omtalen av den terrorsiktede 21-åringen etter moskéskytingen i helga.