Fredag 8. juni 2012
Dragkamp om Øgrim
To ulike biografier om venstrestrategen Tron Øgrim (1947-2007) er på trappene. Men bare én av forfatterne har fått tilgang til Øgrims egne papirer.

Kasse for kasse går journalist og forfatter Bo Brekke gjennom Tron Øgrims etterlatte papirer. Resultatet vil bli en bok om den kjente kommunistens liv og virke.


Samtidig arbeider forlagsmann Håkon Kolmannskog med å få ferdig sin bok om venstreideologen. Den vil komme ut først, men det bekymrer ikke Brekke.


- I det materialet jeg har fått tilgang til, finnes det mye interessant som aldri er utgitt eller omtalt. Det vil gjøre dette til en annen biografi enn den Håkon Kolmannskog skriver, sier Brekke til Klassekampen.


Strid om materialet


Øgrims familie har nemlig gitt Brekke lov til å pløye seg gjennom Øgrims egne notater, manuskripter og brev. Det har Kolmannskog ikke fått anledning til.


- Jeg håper og tror at Brekke kommer til å yte Tron rettferdighet. Med det mener jeg at både personen Tron og prosjektet hans blir belyst ut fra tida, situasjonen og de premissene som gjaldt den gangen. Brekke har sikkert sine meninger og holdninger, men jeg håper at han først og fremst vil se på hvem Tron var, sier Tron Øgrims søster Leikny til Klassekampen.


- Hva tenker du om at også Håkon Kolmannskog skriver biografi om Tron Øgrim?


- Han samarbeider ikke vi med. Men jeg har ikke lyst til å kommentere det nærmere.


- Skyldes det at Kolmannskog etter deres syn har en annen agenda?


- Ja.


Har funnet ukjente dikt


Ifølge Bo Brekke er det materiale om mer personlige forhold familien vil holde tilbake, og han vet ikke i hvilken grad den har sortert papirene på forhånd. Men dette går ikke ut over framstillingen av politikeren og strategen Tron Øgrim, tror Brekke.


Han har allerede gjort uventede funn i Øgrims papirer.


- Blant annet har jeg funnet en gruppe dikt fra januar 1966. I ett av diktene skriver Øgrim om sin egen generasjons muligheter til opprør - i motsetning til foreldregenerasjonen, som var knuget av kald krig og kommunisthets. Dette skriver altså en 18 år gammel Tron Øgrim før 1968 og studentopprøret, sier Brekke.


- Ikke ideolog


Tron Øgrim var aktiv i Sosialistisk Folkeparti (SF) og ungdomsorganisasjonen SUF fram til bruddet med SF i 1969. Seinere ble han en viktig lederskikkelse i Arbeidernes Kommunistparti, AKP (m-l). Ofte omtales han som bevegelsens viktigste ideolog.


- Jeg mener det er riktigere å kalle ham strateg enn ideolog. Andre var mer opptatt av ideologiske og filosofiske detaljer. Øgrim ville ikke først og fremst skape en teori, men en politisk bevegelse. Han var veldig orientert mot praktisk handling. Dette var også talentet hans. Han var ekstremt god til å analysere den politiske situasjonen og peke ut hva man kunne og burde gjøre, selv om han sørget for at andre utførte det praktiske arbeidet, sier Brekke.


Bragder og feiltrinn


Men Øgrim sto ikke bare for politiske bragder, vedgår Brekke. Han viser til AKP (m-l) sitt oppgjør med «høyreavvik», en forfølgelsesprosess med et nærmest religiøst-sekterisk preg.


- Det er liten tvil om at Øgrim spilte en viktig rolle da sentralkomiteen vedtok sine «Teser om høyreavviket», noe som startet en veldig ødeleggende prosess, sier Brekke.


Men tross noen feiltrinn, mener Brekke at Øgrim fortsatt har relevans.


- Det var essensielt for Øgrim at opprøret ikke bare rettet seg mot verdier, kultur og foreldregenerasjonen. Det var et opprør mot selve systemet. Etter murens fall kom ideen om å forandre systemet fullstendig i bakgrunnen, og i dag vil sentrale SV-ere ikke lenger vil kalle seg marxister. Historien om Øgrim gir et interessant innspill om hvor klokt det er å bannlyse muligheten for systemendring.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.47
Onsdag 14. november 2018
Er 10.000 kroner i statsstøtte per avisabonnement for mye? Nei, sier sjefredaktøren i Helgelendingen, og får støtte fra KrF og Senterpartiet på Stortinget.
Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».
Torsdag 8. november 2018
Stig Aasvik har jobbet som skyggeskriver i 15 år. Likevel synes han det er trist at kjendis­intervjuer i bokform får så høye opplagstall.
Onsdag 7. november 2018
Denne høsten har en rekke norske kjendiser gjort det skarpt i bokmarkedet. Men bare et fåtall av dem har skrevet boka si selv.
Tirsdag 6. november 2018
Joshua French kan tjene flere millioner kroner på sin foredragsturné landet rundt. Flere kulturhus har hatt kvaler med å gi den drapsdømte nordmannen en talerstol.
Mandag 5. november 2018
Mats Grorud har laga animasjonsfilm om å leva 70 år i flyktningleir.
Lørdag 3. november 2018
Joshua French kan tjene fire millioner kroner på foredragsturneen sin. – Han er helt i toppklassen nå, sier markeds­føringsekspert.