Torsdag 10. mai 2012
Gresk venstrevinner
OMKAMP: Grekerne må trolig stemme en gang til for å få en ny regjering. Det kan gjøre venstreradikale Syriza til landets største parti.

Etter at grekerne ga partiene som støtter Hellas’ EU-dikterte kuttpolitikk en rett høyre i søndagens valg, har ansvaret for å danne en ny regjering falt på det den venstreradikale alliansen Syriza.


Syrizas leder, Alexis Tsipras, vil trolig også slite tungt med å få på plass en flertallskoalisjon. Men det er Tsipras ikke nødvendigvis så lei seg for. Om ikke de politiske partiene samler seg om en ny regjering, må grekerne ta nok en tur til valglokalene i juni. Og med bølgen av misnøye mot EU og de etablerte partiene, har Syriza alt å tjene på nyvalg.


- Syriza håper på nyvalg. Velgerne har brutt ut av en tankegang hvor de etablerte partiene er eneste alternativ. Dette kan forsterke seg fram til neste valg og føre til at Syriza blir landets største parti, sier Yiorgos Vassalos ved tanskesmia Corporate Europe Observatory til Klassekampen.


Nyvalg i juni?


I går var Syrizas leder i forhandlinger med konservative Nytt Demokrati og sosialdemokratiske Pasok. De to partiene har hatt hegemoniet i gresk politikk i 40 år og har de siste årene godtatt knallharde kuttkrav fra den såkalte Troikaen: EU, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken (ECB).


Nytt Demokrati og Pasok vil fortsatt «ære» løftene de har gitt Troikaen. Tsipras og Syriza kaller nedskjæringsplanene «barbariske» og vil forkaste dem i sin helhet.


- Folkets dom nuller ut kriseavtalen, sa Tsipras. Syriza har gjort det klart at det er uaktuelt å fire på kravene, og alt tyder på at forhandlingene vil bryte sammen. Etter gresk lov vil dermed ansvaret for å danne regjering gå videre til Pasok. Partiet ligger med brukket rygg, og vil neppe kunne bære en koalisjonsregjering. Dermed mener Vassalos at det ligger an til nyvalg i juni.


- De nye valgreglene vil være en fordel for Syriza, sier Vassalos.


I forkant av søndagens valg ble en ny valglov snekret sammen i hui og hast for å hindre en situasjon hvor en regjeringskoalisjon ikke fikk flertall i parlamentet. Men selv om Nytt Demokrati som største parti ble tildelt femti ekstra plasser, klarte ikke partiet å danne en flertallsregjering.


Nå kan den nye ordningen isteden tjene Syriza, om de vinner valget i juni. Ifølge Financial Times mener flere greske analytikere, på samme måte som Vassalos, at det venstreradikale partiets tydelige kuttmotstand vil øke partiets oppslutning ytterligere i et nytt valg.


Euro-exit


Men selv om Syriza skulle vinne nyvalget vil det bli vanskelig å få på plass en flertallsregjering som vil forkaste EU-avtalene. Det greske kommunistpartiet KKE fikk 8,5 prosents oppslutning i valget. Men leder Aleka Papariga vil ikke engang møte Tsipras til forhandlinger. KKE anser Tsipras og hans partifeller som «sosialdemokratiske reformister» som har sviktet ortodoks marxistisk-leninistisk doktrine.


- Syriza vil sannsynligvis måtte alliere seg med mer moderate krefter, og dermed ende opp i en situasjon med reforhandling, og ikke forkastning av avtalene med Troikaen, sier Vassalos.


Samtidig finnes det motsetninger i Syrizas politikk mange mener er uoverkommelige. Syriza, som historisk har vært for EU og europeisk integrasjon, vil forkaste Troikaens kuttkrav, men ønsker å forbli i eurosamarbeidet.


- Vi er ikke mot euroen, men mot politikken som forfølges i euroens navn, har Tsipras uttalt.


Ønsket om å forbli i euroen henger også sammen med de økonomiske konsekvensene en euro-exit vil medføre. Men ifølge Troikaens egne representanter kan ikke Hellas få i pose og sekk.


- Hellas er må være klar over at det ikke finnes alternativer til reformprogrammet hvis de ønsker å fortsatt være en del av eurosonen, sier styremedlem i ECB, Jörg Asmussen til den tyske avisa Handelsblatt. Innad preges Syriza i økende grad av et slikt ultimatum og av motsetninger mellom eurotilhengere og fraksjoner som mener Hellas må tilbake til drakmen for å unnslippe øksa til Troikaen.


- Hvis de kommer i en situasjon hvor de må velge mellom å forkaste kuttavtalene og euroen er det ikke gitt hva de bestemmer seg for, sier Vassalos.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.47
Tirsdag 20. august 2019
PROTESTER: Frykten for Hongkongs politiske framtid har ikke sluppet taket.
Mandag 19. august 2019
ANGREP: Den islamske staten (IS) sier at de sto bak angrepet i Kabul lørdag. Afghanistankomiteen ser terroren som et forsøk på å svekke fredsforhandlingene.
Lørdag 17. august 2019
TRØBBEL: Varslene om en ny global økonomisk nedgangstid vokser i styrke. Hvem kan sko seg på en ny krise?
Fredag 16. august 2019
STOR DRØM: Økonomer i Matteo Salvinis fremadstormende Lega-parti vil føre Italia ut av euroen.
Torsdag 15. august 2019
SVARER: Kilder i Forsvaret mener Russland tidligere har svart på amerikanske øvelser i nord, men finner ingen enkel forklaring på den russiske militærøvelsen som pågår nå.
Onsdag 14. august 2019
PERVERST: Mindreårige jenter og maktmenn på privatjeten «The Lolita Express». Historien om Jeffrey Epstein er historien om de rike og mektiges grenseløse verden.
Tirsdag 13. august 2019
MISOGYNI: Kvinnehat er en sentral ingrediens i høyreekstremisters aktivitet både på nett og i det virkelige liv, bekrefter eksperter.
Mandag 12. august 2019
HAT: Høyreekstreme terrorangrep sprer seg, støttet av en hatsk internettkultur. Ekstremismeforskere tror sensur kan dempe trenden, i alle fall på kort sikt.
Lørdag 10. august 2019
MOTSTAND: Fleire tusen demonstrantar er arresterte før det kommande lokalvalet i Moskva. Det er varsla nye demonstrasjonar i dag.
Fredag 9. august 2019
FRAMTID: Dersom ikke ulikhetene og konfliktnivået i verden går ned, vil klimaendringene bli mye verre å leve med. Det melder FNs klimapanel i sin siste rapport.