Torsdag 3. mai 2012
EUs sovende kjempe våkner
TIL KAMP: Det er først når en setter EU-direktivene i sammenheng med hverandre at man ser hvor farlige de er, fastslår den tyske fagforeningstoppen Doro Zinke.

Det var en tid da den tyske fagbevegelsen aksepterte alt som kom fra EU i Brussel. Tida er forbi, understreker Doro Zinke.


Hun er leder for fagorganisasjonen DGB i Berlin-Brandenburg siden januar 2010, etter å ha vært fungerende leder siden 2006. I år var hun 1. mai-gjest hos LO i Oslo.


Nå stiller DGB til kamp mot EUs finanspakt. Illusjonen i fagbevegelsen om EU som sosial modell er i ferd med å falle fra hverandre.


Rett til profitt


- Hver for seg ser EU-direktivene harmløse ut. Men når vi setter dem sammen, ser vi hvor ekstremt farlige de er. Vi protesterer overfor EU-parlamentet, men det er jo ikke særlig sterkt. Det er derfor viktig også for oss om Norge benytter sin vetorett, sier Zinke til Klassekampen.


Zinke trekker fram hvordan tjenestedirektivet blir brukt til å åpne stadig flere sektorer for konkurranse og dermed flytte ansvarsområdet fra de nasjonale regjeringene og parlamentene over til EU-kommisjonen.


- Velferdsstaten eksisterer ikke i EUs tenkning. Vi gjorde en feil på 1980- og 90-tallet da vi godtok «moderniseringen» av velferdsstaten og åpnet for offentlig-privat samarbeid (OPS) fordi det førte til at det offentlige kommer inn under EUs konkurranselover, sier hun.


Dermed ble «velferdsstat» byttet ut med «tjenester av allmenn interesse» og deretter «tjenester av allmenne økonomiske interesser», som nå rammer blant annet jernbanen og andre deler av transportsektoren hvor det er delvis offentlige og private interesser. Det samme gjelder vann, søppel, hver eneste flekk av velferdsstaten.


- Dermed er staten satt til side til fordel for EUs konkurranselover hvor retten til profitt blir sidestilt med retten til offentlige tjenester, lønn og pensjon. Vi krever selvsagt at EU skal være en sosial modell, men EU verken gjør det eller sier at de vil gjøre det. I stedet ser vi hvordan grunnlaget for det som skjer, ligger i EUs fire friheter, sier Zinke, med referanse til EUs uttalte mål om fri flyt av varer, tjenester, personer og kapital i det indre markedet.


- Nå kommer direktivene inn på våre områder og rammer blant annet retten til kollektive avtaler. Det er ikke mulig å finne en balanse mellom grunnleggende rettigheter og profitt. Det er nødt til å bli en åpen konflikt som fagbevegelsen må ta.


Spekulasjonsobjekt


Zinke innrømmer at det har vært en lang reise. Hun husker diskusjonene med svensk fagbevegelse i forbindelse med folkeavstemningen om euro.


- De snakket om å være «herre i eget hus». Vi skjønte ikke hva de snakket om. I dag gjør jeg og mange med meg det så altfor godt.


Stabilitet er et begrep som har grodd inn i bevisstheten til tysk fagbevegelse, med historiske røtter tilbake til hyperinflasjonen i mellomkrigstida. Zinke har studert politikk, sosiologi og østeuropeisk historie og var generalsekretær i den europeiske transportarbeiderføderasjonen i Brussel fra 1999 til 2005.


- Stabilitet har vært viktigere enn internasjonal solidaritet. DGB var derfor for EUs stabilitetspakt. Men det er i ferd med å endre seg med EUs finanspakt. Finanspakten kommer ikke engang gjennom EU-direktiver. Det er markedet som rår. Vi er blitt objekter for rein spekulasjon.


Kamp om (minste)lønna


Kombinasjonen av de «harmløse» direktivene har sendt fagbevegelsen på defensiven når EU-liberalismen går offensivt til verks.


- Nå må vi drive kampanje for minstelønn på 8,50 euro. Det er en skam. Tidligere var det en del av forhandlingene mellom partene. Men «autonomimodellen» er ikke lenger tilstrekkelig. Under de rådende forholdene må vi drive politiske kampanjer fordi det sosiale partnerskapet blir brutt opp, sier Zinke.


EU-kommisjonen går i sin sysselsettingspakke «Mot en arbeidsrik gjenreisning» inn for at regjeringene i EU-landene innfører lovbestemt minstelønn for «å legge grunnlaget for et ekte, europeisk arbeidsmarked».


I Tyskland, Østerrike og de nordiske EU-landene er minstelønn en del av forhandlingene, ikke lovfestet. Det er igjen et område som EU-kommisjonen trenger seg inn på.


8,50 euro i timen er langt over hva mange tyskere og ikke minst andre europeere jobber for.


- EU-kommisjonen vil ikke ha kollektive avtaler, den vil ha minstestandarder som skal gjelde for alle. Det trekker alltid nedover.


Zinke ser dette som en del av tjenestedirektivet som jobbfirmaer skjuler seg bak for å bryte ned nasjonale standarder til fordel for enkeltstående kontrakter som flyter over hele Europa. Luxemburg er nå stevnet inn for EF-domstolen på grunn av sitt kollektive avtaleverk.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.47
Tirsdag 20. august 2019
PROTESTER: Frykten for Hongkongs politiske framtid har ikke sluppet taket.
Mandag 19. august 2019
ANGREP: Den islamske staten (IS) sier at de sto bak angrepet i Kabul lørdag. Afghanistankomiteen ser terroren som et forsøk på å svekke fredsforhandlingene.
Lørdag 17. august 2019
TRØBBEL: Varslene om en ny global økonomisk nedgangstid vokser i styrke. Hvem kan sko seg på en ny krise?
Fredag 16. august 2019
STOR DRØM: Økonomer i Matteo Salvinis fremadstormende Lega-parti vil føre Italia ut av euroen.
Torsdag 15. august 2019
SVARER: Kilder i Forsvaret mener Russland tidligere har svart på amerikanske øvelser i nord, men finner ingen enkel forklaring på den russiske militærøvelsen som pågår nå.
Onsdag 14. august 2019
PERVERST: Mindreårige jenter og maktmenn på privatjeten «The Lolita Express». Historien om Jeffrey Epstein er historien om de rike og mektiges grenseløse verden.
Tirsdag 13. august 2019
MISOGYNI: Kvinnehat er en sentral ingrediens i høyreekstremisters aktivitet både på nett og i det virkelige liv, bekrefter eksperter.
Mandag 12. august 2019
HAT: Høyreekstreme terrorangrep sprer seg, støttet av en hatsk internettkultur. Ekstremismeforskere tror sensur kan dempe trenden, i alle fall på kort sikt.
Lørdag 10. august 2019
MOTSTAND: Fleire tusen demonstrantar er arresterte før det kommande lokalvalet i Moskva. Det er varsla nye demonstrasjonar i dag.
Fredag 9. august 2019
FRAMTID: Dersom ikke ulikhetene og konfliktnivået i verden går ned, vil klimaendringene bli mye verre å leve med. Det melder FNs klimapanel i sin siste rapport.