Fredag 20. april 2012
Kampen om sannheten
SLAGMARK: Den terrortiltalte Anders Behring Breiviks meningsfeller fører en ideologisk krig for å promotere sine ideer på Wikipedia.

kal Eurabia defineres som en konspirasjonsteori? Er islamofobi egentlig en legitim kritikk av ekstrem islamisme?


Daglig pågår en virtuell kamp for å definere sannheten på det brukerredigerte leksikonet Wikipedia. Nettsiden er den 6. mest besøkte nettstedet i verden, inneholder over 20 millioner artikler på 283 ulike språk, og redigeres av mer enn 300.000 aktive brukere.


Anders Behring Breivik omtaler nettleksikonet som en ideologisk slagmark og oppfordrer likesinnede til å føre kampen videre ved å redigere artikler:


«Wikipedia bør ikke undervurderes som en primærkilde til å skape ‘etablerte sannheter’. Vi må kjempe for å presentere våre synspunkter på en best mulig måte, samtidig som vi underminerer troverdigheten til våre fiender», skriver han i sitt manifest.


- Mange som Breivik


Nå slår lederen for Wikimedia Norge alarm om at nettstedet herjes av Anders Behring Breiviks meningsfeller.


- Det skorter ikke på folk som deler Breiviks meninger blant brukerne på Wikipedia, sier Jarle Vines, som driver den norske utgaven av Wikipedia.


Han mener tvert imot det er mangel på folk som ikke deler Breiviks verdensbilde, og etterlyser flere bidragsytere som kan redigere artikler på en objektiv måte.


- Det er et problem at de mest aktive brukerne er en for ensartet gruppe. Flere bør ta ansvar, og særlig skulle jeg ønske at flere kvinner bidro. Vi må huske at dette er våre barns lærebok, sier han.


Viktigste kunnskapskilde


Wikipedia er, sammen med høyreekstreme og kontrajihadistiske nettsider, Anders Behring Breiviks viktigste kilde til manifestet - «2083 - A Europan Declaration of Independence».


Selv sier han at han har bedrevet selvstudier i 15.000 timer, og anslår at 70 prosent av tida har gått med til å lese på internett.


«Jeg har vel brukt Wikipedia mest. De engelske artiklene er utrolig innholdsrike og ...», sa han før han ble avbrutt av aktor Inga Bejer Engh under rettssakens andre dag tirsdag.


- Wikipedia er først og fremst et verktøy man kan bruke for å skaffe seg oversikt og finne henvisninger til andre kilder, sier Harald Haugland, medlem i Wikipedias administratorkollegium.


Han advarer mot å bruke leksikonet som primærkilde for kunnskap.


- Artiklene bør leses med sunn skepsis. Det meste er troverdig, men noen garanti har man ikke. Spesielt ikke om artiklene omhandler kontroversielle tema.


Full krig om islam


Blant de kontroversielle temaene, står sidene om Eurabia, islamofobi og ulike høyreekstreme grupperinger.


Alle Wikipedia-artikler har sin egen logg over antall redigeringer, samt hvilke endringer som blir gjort. En rask gjennomgang av den norske artikkelen om fenomenet islamofobi illustrerer godt den daglige kampen som foregår:


Her redigeres ulike organisasjoner og personer som regnes for å være islamofobe, inn og ut av artikkelen på ukentlig basis.


- På enkelte artikler ser man helt tydelig at det finnes fellesskap av folk som forsøker å eie saksfeltet. Et godt eksempel er artikkelen om Eurabia, hvor det pågikk en langvarig kamp for å definere dette som en konspirasjonsteori, sier wikipedier og stipendiat ved Universitetet i Oslo, Benjamin Endré Larsen.


Han påpeker at det er vanskelig å se hvem som egentlig står bak ulike redigeringer.


- Folk kan se ut som flere enn det man egentlig er, fordi man kan opprette ulike brukere. Dermed er det vanskelig å få en oversikt over hvem som er hvem.


Prioriterer engelsk


En av dem som aktivt redigerer artikler som omhandler blant annet islamkritiske partier og andre høyreekstreme personer og grupperinger er brukeren «Filippusson».


Brukeren, som inntil september i fjor kalte seg «Bellatores», er toppskribent på artikler om Counterjihad, Norwegian Defence League, Fjordman og Sian (Stopp islamiseringen av Norge). «Filippusson» er også aktiv i redigeringen av engelske artikler med samme tematikk.


Harald Haugland mener det er grunn til at å tro at Breiviks meningsfeller i stor grad konsentrerer seg om den engelske utgaven, som har mange flere lesere.


- Breivik selv refererer jo til den engelske utgaven. Interessen for disse emnene er vesentlig større der. Den dagen rettssaken startet hadde en engelske artikkelen om Breivik rundt 76.000 klikk, mens den norske hadde vel 5000 sier Haugland.


Wikipedias representanter ønsket ikke å kommentere konkrete brukeres aktivitet overfor Klassekampen.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.47
Fredag 14. desember 2018
LOV: Nav-kontorene mener innføringen av lovpålagt aktivitetsplikt hjelper ungdommen, men andelen unge på sosialhjelp er like høy som før loven kom.
Torsdag 13. desember 2018
NYTT: I 2017 døde flere rusbrukere av heroin-medisinen metadon, enn heroin, viser nye tall fra Folkehelseinstituttet.
Onsdag 12. desember 2018
VOLDTEKT: Høyres justispolitiske talsperson Peter Frølich mener minstestraffen for voldtekt er for høy. Han vil løfte diskusjonen inn i regjeringsforhandlingene med KrF, Frp og Venstre.
Tirsdag 11. desember 2018
FORSLAG: Venstrevridde eksperter vil lage et nytt europeisk parlament og la institusjonen rå over et kjempebudsjett på 4 prosent av Europas BNP.
Mandag 10. desember 2018
BARNEFRI: Fødselsraten i 2017 var den laveste som er målt. I 2018 ligger vi an til sette ny bunnrekord.
Lørdag 8. desember 2018
PRESSEFRIHET: Norge vil avgi en flere punkts stemmeforklaring til FNs migrasjonsavtale mandag. Ett av punktene skal tydeliggjøre pressens uavhengighet.
Fredag 7. desember 2018
VERPESJUKE: Regjeringen har satt ned en egen arbeids­gruppe for å få norske kvinner til å føde flere barn. MDG mener befolkningsvekst bør komme gjennom innvandring.
Torsdag 6. desember 2018
PROFIL: Unge Venstre-leiar ­Sondre Hansmark seier Abid Raja er blant dei einaste som profilerer Venstre sin eigen politikk.
Onsdag 5. desember 2018
UHOLDBART: Elin Ørjasæter slakter Trine Skei Grandes lederstil etter at partilederen anklaget partifelle for å være illojal.
Tirsdag 4. desember 2018
RAUDE BYAR: Norske storbyar ligg an til å halde på sine Ap-ordførarar etter kommunevalet i 2019. I Bergen og Tromsø slit høgresida med alternativet.