Fredag 13. april 2012
- Beskytter sine egne
Norske tabloid­aviser bruker Breivik­ som en salgbar kjendis­figur, men pressen selv forsvarer oppslagene med floskler om samfunnsansvar og informasjonsbehov, mener redaktør Anlov P. Mathiesen.

- Om det hadde vært et eksternt presseutvalg som skulle vurdere sakene som er blitt klaget inn til PFU i forbindelse med terrorsaken, tror jeg de lett hadde kunnet komme til helt andre perspektiver enn PFU har gjort. Det ville skapt en god debatt som pressen kunne hatt veldig godt av, sier Anlov P. Mathiesen.


Han er ansvarlig redaktør og daglig leder i Stiftelsen Erlik og skribent i fagbladet Journalisten. Klassekampen trykker i dag en kronikk av Mathiesen, der han hevder at tabloidavisene etter 22. juli, med omfanget og virkemidlene de har tatt i bruk i omtalen av terrorist Anders Behring Breivik, har glemt pressens grunnleggende etiske spilleregler.


- Pressens egne folk redefinerer presseetikk ut fra en idé om hva som passer egne kommersielle hensyn, sier han til Klassekampen.


- Beskytter seg selv


Mathiesen er provosert over at klagene som er kommet inn til PFU på dekningen av terrorsaken bare i liten grad har ført til at redaksjonene er blitt felt. «Et endelig tegn på at vi sårt behøver ekstern og forsøksvis uhildet hjelp til å vurdere pressens handlinger», skriver Mathiesen i kronikken.


- Hva mener du?


- Jeg har lenge ment at det er et problem at pressen skal sitte og vurdere sine egne kollegaer, selv om folk går ut av rommet nå og da hvis båndene blir for tette. Sammenlikner man med andre bransjer, blir det opplagt at noe skurrer. Hvis næringslivet hadde hatt et oljeutvalg der det satt folk fra oljeselskapene som skulle bestemme etikken i avgjørelsene som blir tatt, så ville jo selvsagt pressen selv reagert.


- Nå er det jo ikke bare pressefolk som sitter i PFU?


- Nei, allmennheten har sine representanter i rådet, men det er pressefolkene som til de grader preger møtene og som har skapt rammene og agendaen for utvalget.


Breivik som kjendis


«Rystende møte med massemorderen», «Skrøt til kjendis» og «Dette var Breiviks beste nettvenn» er bare noen av forsidetekstene som har blitt trykket og illustrert med bilde av Breivik i månedene etter terrorsaken. Mellom 23. juli og 14. september hadde Dagbladet 36 forsider av 54 mulige der Breiviks ansikt frontet avisa. Omfanget i dekningen ble klaget inn til PFU, men klagen fikk ikke medhold.


Ifølge Mathiesen har Dagbladet og VG lyktes i å gjøre Breivik til en salgbar kjendisfigur, og fått nyttig drahjelp av PFU.


- Tabloidene er jo avhengige av å selge aviser. Hvordan mener du Dagbladet og VG burde ha håndtert Breivik og bruken av ham på forsidene?


- For det første bør redaktørene i avisene være mye mer oppriktige når de forsvarer bruken av Breivik på forsidene, og kalle dem for det de er - salgsplakater som snekres sammen for å selge x antall aviser. I stedet benytter de anledningen hver gang de blir konfrontert med det massive omfanget i dem til å snakke om informasjonsbehov og samfunnsoppdrag, sier Mathiesen.


- Men informasjonsbehovet er der vel i slike saker. Hvor mener du grensen går?


- Det bør brukes en god del mer skjønn på når man skader og når man metter. Det er ikke noen skarp linje, men ordet samfunnsoppdrag klinger ganske dumt i dag. Det er et utrolig viktig begrep, og skal jo i prinsippet ikke klinge vondt.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.46
Lørdag 25. mai 2019
For å få boka «Kvinner i kamp» bredt ut i USA måtte forfatter Marta Breen akseptere at kvinnelige brystvorter ble sensurert bort fra en av illustrasjonene.
Fredag 24. mai 2019
Donna Zuckerberg har undersøkt ytre høyres fascinasjon for gresk og romersk kultur. Hun ber oss ta misbruket av antikken på alvor.
Torsdag 23. mai 2019
Overskrifta «Kunne Ari vært neger?» fra 2002 har fått mange til å steile. Vil omtalen av Erlend Elias som «en homse med et visst skrullenivå» snart vekke liknende reaksjoner?
Onsdag 22. mai 2019
Jo mer strømme­tjenester som Storytel og Fabel blir brukt, desto mindre blir honoraret per strømming. Forsker Arnt Maasø mener forfatterne bør kreve en annen betalings­modell.
Tirsdag 21. mai 2019
Sponsing av skoletransport bidro til ny besøksrekord for Sørlandets Kunstmuseum i fjor. Direktør Reidar Fuglestad tilbake­viser at museet har forsøkt å blåse opp besøkstallene.
Mandag 20. mai 2019
20 prosent, 25 prosent eller kanskje 30? Cappelen Damm tilbyr forfattere helt ulike royalty­satser for lydbokstrømming på Storytel.
Lørdag 18. mai 2019
Høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) avviser at regjeringens ­politikk fører til nedleggelser av studieplasser.
Torsdag 16. mai 2019
Bokaktuelle Olaug Nilssen serverer satire om kulturmannens vaklande autoritet i sitt satiriske drama «Ikkje tenk på det».
Onsdag 15. mai 2019
Forfattere har fått mangelfulle kontrakter og altfor lav royalty for strømming hos Storytel. – Rått og brutalt, mener Forfatter­foreningen.
Tirsdag 14. mai 2019
Salget av papir­bøker stuper, men strømming av lydbøker demper fallet for storforlagene. Nå må mindre aktører også få ta del i veksten, krever bokforsker.