Fredag 24. februar 2012
Målemani i Sykehus-Norge
Sykehusansatte bruker stadig mer tid på å telle, dokumentere og rapportere. Overlege advarer mot rapporteringskrav som går utover pasientsikkerheten.

- Jeg har vært borti uvilje til å sette i gang risikofull behandling fordi man risikerer å score dårligere når man rapporterer resultater, forteller tillitsvalgt for legene ved Oslo Universitetssykehus, Christian Grimsgaard.


Han advarer mot en utvikling der sykehusene pynter på statistikken for å blidgjøre politikerne.


- Nå vrir man aktiviteten ved sykehusene, slik at rapportene ser best mulig ut, i stedet for å styre etter hva som faktisk fungerer best, sier Grimsgaard.


Lørdag skrev Klassekampen om den store veksten i administrativt ansatte i spesialisthelsetjenesten. Halvparten av de nye årsverkene som har kommet til etter sykehusreformen i 2002, er ikke-medisinske stillinger. Det har i denne perioden blitt ansatt tre ganger så mange i administrasjon og drift som legestillinger.


Mindre pasienttid


Men samtidig som administrasjonen ved sykehusene stadig vokser, viser undersøkelser at sykehusleger bruker mindre og mindre av sin tid med pasientene. I stedet brukes tida på å telle, dokumentere og rapportere.


Rapporteringskravene har eskalert etter at sykehusreformen ble innført i 2002. Det skal rapporteres internt mellom avdelinger, oppover i systemet til de regionale helseforetakene, som igjen rapporterer videre til Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet.


Pasienter uten helsetilbud


Departementet krever for eksempel at Helse Sør-Øst i 2012 rapporterer om 40 forskjellige indikatorer, alt fra gjennomsnittlig ventetid og antall korridorpasienter til «antall sykehus som har etablert tilbud om tobakksavvenning».


- I stedet for å gjøre kvalitative vurderinger av hva som fungerer, vurderes virksomhetene ut fra hva de rapporterer. Men vi har jo ikke noen gode mål for kvalitet, kanskje bortsett fra når det gjelder kreft, hvor man kan bruke overlevelse som et definitivt mål, sier Grimsgaard.


Et av målene som sykehusene vurderes etter er hvor ofte behandlingsgarantien brytes for såkalte garantipasienter. Dette er pasienter som har rett på rask helsehjelp og som ikke skal stå i de vanlige helsekøene.


- Det har ført til at mange pasienter uten behandlingsgaranti nærmest ikke har et helsetilbud, fordi køene er så lange. Men det synes ikke fordi det ikke er det som rapporteres, sier Grimsgaard.


Innen psykiatrien er ventetid et viktig mål.


- Men det sier jo ingenting om hvor god behandling pasienten får. Hvis pasienten skrives ut etter to døgn ser tallene bedre ut, men pasienten har ikke nødvendigvis fått god behandling. Om pasienten ble skrevet ut for tidlig og må legges inn igjen, vil det ikke slå inn på de målesystemene som brukes, sier overlegen.


Ahus har kunnet slå seg på brystet med å ha redusert antall korridorpasienter, men det skyldes ikke at pasientene har fått egne rom. Klassekampen kjenner til at mange pasienter stues sammen på dobbeltrom slik at det ser ut som om sykehuset har færre korridorpasienter.


Ny form for styring


Bjarne Jensen, professor ved institutt for økonomi ved Høgskolen i Hedmark, er kritisk til sykehusreformen som ble innført i 2002. Han mener den har skapt rapporteringsregimet.


- Før reformen var virksomhetene styrt etter hva slags helsetjenester man skulle tilby, og politikerne styrte dette gjennom budsjetter. Nå styres sykehusene etter å oppnå økonomisk balanse, og da må politikerne ha andre måter å følge opp på. Der kommer rapporteringen inn, sier Jensen.


Han legger til at rapporteringen også har positive sider, men at det er vanskelig å måle det som er viktig i helsetjenestene.


- Poenget er at folk skal bli friske, men det er krevende å rapportere på resultatene av behandling.


Leder i Overlegeforeningen, Jon Helle, lurer på om all rapporteringen er nødvendig.


- Jeg har full respekt for at økonomien må styres, og byråkratikritikken skal ikke gå ut over dem som skal forvalte. De ansatte i Helseforetakenes administrasjon jobber knallhardt for å møte de ulike toppledelsens økende krav til rapportering. Man bør heller spørre hvordan all informasjon som rapporteres inn brukes, og om alt er nødvendig. Det er noe departementet - og ikke helseforetakene - må svare for.


Han mener man skulle brukt mer krefter på å rapportere på kvalitet og arbeidsmiljø enn økonomi.


- Det er vanskeligere å måle kvalitet enn økonomi, og dessverre har man havnet litt bakpå med kontroll og prioritering av både pasientbehandling og arbeidsmiljø, sier Helle.

Artikkelen er oppdatert: 24. februar 2012 kl. 08.24
Onsdag 21. august 2019
TRUSSEL: I mai ga PST politiet beskjed om at trussel­nivået for angrep fra høyre­ekstreme var økt. Moskeer var aktuelle mål, men ingen informerte dem.
Tirsdag 20. august 2019
KRISE: – Dersom andre partier ikke synes at Granavolden-erklæringen er god nok, så får de trekke seg fra regjeringen, sier Venstre-ordfører Lena Landsverk.
Mandag 19. august 2019
ADVARSEL: Russland har rustet opp. Hvis ikke Norge følger etter, vil USA ta over kontrollen i norske nærområder. – Da mister vi stadig mer råderett, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.
Lørdag 17. august 2019
AVLYSER: Hurtigruten må avlyse to planlagte cruise til Frans Josefs land fordi Russland nekter skipene å seile i russisk farvann.
Fredag 16. august 2019
AVFALL: Landbruket er blant de beste i klassen i plast-retur. Likevel blir mer enn 2000 tonn brukt plast hvert år ikke levert til retur.
Torsdag 15. august 2019
VARME: Da broren til den terrorsiktede la ut en video der han deler sin desperasjon, strømmet norske muslimer til kommentarfeltet for å dele kondolanser, lykkeønskninger og hjertesymboler.
Onsdag 14. august 2019
SKUFFET: – Vi trenger en regjering som står imot muslimhets gjennom handlinger og ikke bare ord, sier Irfan Mushtaq. Her forteller han hvordan han opplevde den dramatiske eid-helga.
Tirsdag 13. august 2019
HØYREEKSTREM: Skribent Lasse Josephsen mener Philip Manshaus ble radikalisert på nettet. Han tror det kommer flere angrep fra unge høyreekstreme menn.
Mandag 12. august 2019
HAT: Samtidig som hver tredje nordmann har utpregede fordommer mot muslimer, har regjeringen avvist en egen strategi mot islamofobi. Nå må den komme, krever Venstres Abid Raja.
Lørdag 10. august 2019
STORKOALISJON: Norge ønsker seg en så stor og tung koalisjon i Persiabukta som mulig, sier forsvars- ministeren.