Mandag 6. februar 2012
- Må bruke ikkevold
UKJENT MARK: Kampene raser i Syria. - Diktaturet takler vold bedre enn fredelige folkelige aksjoner, sier verdens fremste ikke-volds-forsker, Gene Sharp til Klassekampen.

- Det er vold regimet ønsker seg. Det er dette de er vel utstyrte til å håndtere. Folket i Syria er avhengige av et ikke-voldelige alternativ, sier Gene Sharp til Klassekampen.


Sharp blir regnet som verdens ledende ekspert på ikkevoldelig motstand og er i Norge som æresgjest av filmfestivalen «Human Rights Human Wrongs». Den 84 år gamle amerikaneren har skrevet boka «Fra diktatur til demokrati» som er en manual til ikkevoldelig revolusjon. Boka er oversatt til over 30 språk og Sharps oppskrift har blitt brukt av demokratibevegelser over hele verden, fra Kina til Øst-Europa og nå til opprøret i den arabiske verden.


Også i Syria har taktikkene Sharp løfter fram blitt brukt. Men fra et fredelig opprør har kampen mot regimet til Bashar al-Assad i stor grad utviklet seg til et væpnet opprør. Kampene raser nå mellom regjeringsstyrkene og opprørssoldater i Syria. Denne helga skal over 260 mennesker ha mistet livet i kampene.


Må ty til ikkevold


Sharp mener Assad-regimet har alt å vinne på at opprøret i økende grad har tatt form som væpnede kamper.


- Regimet har militæret til å knuse voldelig opprør. Den væpnede motstanden opprørerne kan framvise vil nesten alltid være svært liten sammenliknet med regimets, sier han.


Derfor vil regimer alltid gjør det de kan for å utløse og å holde volden i live.


- Noen ganger plasserer de til og med egne agenter i opposisjonen for å framprovosere vold i de revolusjonæres navn, sier han.


Skal folket vinne fram i Syria mener Sharp det er avgjørende at det finnes et ikkevoldelig alternativ til det væpnede opprøret.


- Ikke-voldelige taktikker er ikke en etisk avgjørelse, det er en absolutt forutsetning for å være effektiv.


Han håper den delen av opposisjonen i Syria som ønsker å kjempe mot regimet med ikkevold vinner terreng.


- Jeg så i dag at det skal gjennomføres generalstreik i Syria. Det er i så fall fantastisk. Regimer er alltid dårligere utstyrt til å håndtere ikkevold enn vold, sier Sharp.


- Men kan volden rettferdiggjøres med brutaliteten regimet møter opposisjonen med?


- Vold kan rettferdiggjøres moralsk. Men hvis man evaluerer volden med tanke på om dens resultat tjener opprørernes sak, vil det alltid være veldig tvilsomt om volden kan rettferdiggjøres, sier Sharp. For selv om væpnede opprør skulle lykkes med å velte regimer, så mener Sharp at veien til demokrati alltid vil være langt etter et voldelig opprør.


- Væpnede opprør overlater makt hos dem som kontrollerer de væpnede styrkene. Og de kan bruke denne makta mot befolkningen om de synes de trenger det. Ikke-voldelige taktikker gjør langt mer for å plassere makta hos befolkninger som utfører slike taktikker, sier han.


- Kan Assad-regimet kastes gjennom et voldelig opprør?


- Nei, det tror jeg ikke. Syria får støtte fra Russland. Hvis folket bruker vold vil de etter all sannsynlighet tape, sier Sharp.


Syria er Russlands viktigste allierte i Midtøsten og sammen med Kina la russerne i går ned veto mot FN-resolusjonen som krever at det legges til rette for en demokratisk overgang i Syria.


Libysk tragedie


Mens opprøret i Syria har blitt preget av væpnede kamper, ble Hosni Mubarak Og Zine el-Ben-Ali i henholdsvis Egypt og Tunisia tvunget fra makta hovedsakelig gjennom ikkevoldelig motstand. Også opprøret i Libya utviklet seg til et væpnet opprør mot Muammar al-Gaddafi. Til slutt intervenerte Nato med stor norsk deltakelse for å kvitte seg med Gaddafi.


- Hva tenker du om denne typen væpnet intervensjon?


- Det er tragisk. Resultatet der er at makta ikke ender i hendene på ikke-voldelige libyere, men hos eksterne ledere for militære krefter. Det er ikke demokratisk.


Etter å ha bidratt til å tvinge et regime fra makta vil eksterne krefter alltid forsøke å få innflytelse som bryter med demokratiske verdier i etterkant.


- Derfor er det enorm forskjell på om et regime blir kastet av sitt eget folk eller fra eksterne krefter, sier Sharp.


eirikgs@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.45
Lørdag 15. desember 2018
VINNERSAK?: Kan en «Green New Deal» bli for Demokratene det «Make America Great Again» var for Donald Trump?
Fredag 14. desember 2018
TRØBBEL: De fleste land vil ikke heve sine klimaambisjoner. Forhandlingene under klimatoppmøtet i Polen er i ferd med å gå seg fast.
Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.