Torsdag 2. februar 2012
Frittenkende hiphophode
Azagaia fra Mosambik rapper for jevnere fordeling og slutten på elitenes maktmonopol.

- Jeg kommer fra et land der en liten statselite styrer alt. De holder nede kvaliteten på høyere utdanning, kontrollerer de private mediene, de vil at folk skal forbli dumme. Det er der musikken min kommer inn i bildet.


Det sier Azagaia, hiphopartist fra Mosambik, som i disse dager gjester Norge. Han tilhører ikke noen organisert politisk gruppering, men mener likevel han snakker på vegne av mange. I dag innleder han på et seminar om hvordan musikk kan bidra til politisk endring i Afrika. Arrangementet er i regi av Fellesrådet for Afrika.


Bevisstgjøringsstrategi


Å lage sanger når «det skjer noe» har vært Azagaias hovedstrategi for å bli hørt av flest mulig. Til valget i 2007 lagde han en støttelåt for den uavhengige kandidaten Daviz Simango i Mosambiks nest største by, Beira. Låten fikk stor oppmerksomhet, og bidro kanskje til at Simango vant en overraskende, men overlegen seier med 62 prosent av stemmene. Seieren dannet grunnlaget for dannelsen av Mosambique Democratic Movement, et tredje parti som har bidratt til å bryte opp den til da dominerende topartistrukturen.


Blodig historie


Azagaias hjemland Mosambik var portugisisk koloni før uavhengigheten i 1975. Som resultat av frigjøringskampen oppsto de to bevegelsene som seinere dannet grunnlag for et topartisystem; det venstreradikale Frelimo, og motreaksjonen, Renamo. De første 16 årene etter uavhengigheten førte disse borgerkrig mot hverandre. Mosambik fikk en endelig fredsavtale i 1992. Etter det har Frelimo stadig tapt politisk terreng. I forbindelse med valg har det vært rapportert om vold og valgfusk, men ifølge EUs observatørkorps ikke omfattende nok til at det ville endret valgresultatene.


- Folk tenker med magen


Azagaia sier det er vanskelig å være politisk i et land hvor de fleste har sitt fulle hyre med å overleve.


- Når du er mest opptatt av om man har mat på bordet, er det ikke mye kapasitet igjen til å stille spørsmål og protestere mot urett. Og når man i tillegg vet det kan være farlig, da trenger man at noen går foran, slik jeg gjør.


Han mener den samme tankegangen preger mange populære artister i landet.


- Mange kommer fra fattigdom, og har kun ett mål for øye: å tjene nok penger til å aldri måtte tilbake dit. De tenker med magen.


Azagaia presiserer at han ikke bebreider sine mer kommersielle artistkolleger, men at hans middelklassebakgrunn har gitt ham et annet utgangspunkt.


- Jeg gikk på skole og på universitetet, fikk muligheter. Jeg ikke ser på musikk som en livsstil, og målet mitt er ikke å få en kontrakt med et størst mulig selskap. Det gir meg en annen uttrykksfrihet.


Et annet eksempel er Azagaias låt «Power to the People», som ble lagd under opptøyene som oppsto da transportprisene i landet på kort tid steg til et nivå som gjorde det umulig for folk flest å ta bussen. Låten ble mye spilt, men artisten selv ble innkalt til statsadvokaten, med beskjed om å sporenstreks slutte å lage musikk som oppfordret til vold.


- Jeg støtter ikke vold. Jeg støtter at fok skal stile spørsmål, tenke selv.


Han viser fram et armbånd med en fargerik knapp.


- I Mosambik fester mødre slike armbånd med knapper rundt håndleddene på sine nyfødte barn, for at barna tidlig skal lære å feste blikket og fokusere. Jeg har lagd en kampanjen basert på denne tanken i forbindelse med at Mosambik kun importerer matvarer, og nesten ikke produserer selv. Åpn opp øynene. Fokuser!


Som uavhengig artist opplever Azagaia at han får lite spilletid på radio, og kan oppleve vanskeligheter når han opptrer live. Han mener det er verdt det.


- Jeg er et forbilde. Da kan jeg ikke la meg kneble.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.45
Torsdag 19. september 2019
Lydbøkene har inntatt skolen. Forsker Bjarte Reidar Furnes mener lærerne først og fremst må legge til rette for at elevene leser papir­bøker.
Onsdag 18. september 2019
Motstanderne av fotografihus på Sukkerbiten jubler over valgresultatet i Oslo. – Nå blir det ikke noe av det planlagte Fotografihuset, hevder ­styreleder Sverre Jervell i Sukker­bitens venner.
Tirsdag 17. september 2019
Skoleforsker Marte Blikstad-Balas mener lærerne må gi plass til romanen i klasserommet. – Den kognitive utholdenheten går ned når man bare leser korte tekster, sier hun.
Mandag 16. september 2019
Forfatter Bjørn Sortland er bekymret for norske barns mentale kondis. – Å lese i et kvarter er blitt «helt Himalaya», sier han.
Lørdag 14. september 2019
Petter Stordalens 190.000 Instagram-følgere har flere ganger sett ham posere med bøker fra Straw­berry-forlagene. Dette kan være ulovlig reklame, ifølge Forbruker­tilsynet.
Fredag 13. september 2019
Dagens Næringsliv og Morgenbladet kutter til sammen 38 millioner kroner for å bli mer digitale. – Vil gå utover kvaliteten, sier medieforsker.
Torsdag 12. september 2019
Styreleder Amund Djuve har gitt Morgenbladets redaktør en klar bestilling: driftsmarginen må opp på ti prosent. Denne uka startet nedbemanningene i ukeavisa.
Onsdag 11. september 2019
NTNU sliter med å få opp kvinneandelen ved filosofisk institutt. – Forsterker en trend hvor menn underviser menn om menn, sier student.
Tirsdag 10. september 2019
NRK Dagsrevyen har intervjuet ­dobbelt så mange rikspolitikere som lokalpolitikere ­under valgkampen. – Problematisk og uheldig, sier ­Venstre-ordfører Alfred Bjørlo.
Mandag 9. september 2019
NTNU-forsker ­forsvarer filosofibok med lav kvinne­andel. – Skal man fortelle en filosofihistorie til studentene, må den være sann, sier første­amanuensis Øyvind Eikrem.