Tirsdag 17. januar 2012
Et uverdig forhold
Dagens leder

I dag presenteres Europautredningen om hvordan Norge endres av EØS og EU. Utredningen vil vise at det skjer en omfattende overføring av makt og myndighet fra nasjonalt nivå til EU-nivå, til tross for at folket i to folkeavstemninger har sagt nei til norsk medlemskap i Den europeiske union. Norge omformes i EUs bilde, ikke bare som et resultat av EØS-avtalen, mens også følge av norske myndigheters overordnete strategi om bli med på mest mulig av det EU foretar seg. Toneangivende kretser i regjering og embetsverk er åpenbart av den oppfatning at det farligste for Norge er å stikke seg ut, gå sin egen vei. Derfor ivrer Norge for å delta i hva det skal være, alt fra EUs permanente militære innsatsstyrke (Nordic Battle Group), til militære oppdrag i utlandet under EU-flagg og -kommando (KNM Fridtjof Nansen i Adenbukta) og EUs sanksjoner mot tredje land (Iran, Libya, Syria osv.). Hadde det vært politisk mulig å bli med i euroen hadde kanskje Norge ivret for de også. I lys av at det norske folk to ganger har sagt nei til EU-medlemskap, og opinionsmålinger bekrefter dette til gagns, er arbeidet for å innkapsle Norge mest mulig i EU-strukturene i beste fall tvilsomt, i verste fall en omgåelse av de to folkeavstemningene. Dermed oppstår også et taust, ikke snakkbart rom i norsk politikk, fordi den overordnete strategien i så liten grad er i overensstemmelse med den jevne nordmanns oppfatninger og ønsker. Skulle vi driste oss til å tolke «folkemeningen» i EU-saken, er den at folk ønsker seg størst mulig grad av norsk selvstendighet, samtidig som EØS-avtalen aksepteres, fordi man regner med at den sikrer gode betingelser for norsk næringsliv.


Norges avtaler med EU - først og fremst praktiseringen av EØS-avtalen - innebærer i realiteten en omfattende overføring av myndighet fra nasjonalt nivå til EU-nivå. Det skjer gjennom konstruksjoner som formelt skal sikre at Norge har kontroll, men i realiteten er det snakk om en massiv delegasjon av lovgivende makt til EU og en tilsvarende delegasjon av dømmende makt til EU-domstolen. For hvert år som går blir avstanden til den opprinnelige EØS-avtalen større. EØS-avtalen var basert på at Norge nesten ikke overfører formell makt til EU i det hele tatt, mens det er det som i realiteten skjer. I virkeligheten er Norges forhold til EU noe helt annet enn det vi ble forespeilet i 1994. EØS er ingen vanlig folkerettslig eller mellomstatlig avtale, men et formidabelt maskineri for omveltning av politiske og sosiale forhold, et evig arbeidende steinknuseri for endring, ikke av reglene for handelsutbytte og annen utveksling mellom land, men for å endre selve grunnbetingelsene for alt sosialt og produktivt liv, produksjonsforholdene. Et hovedpoeng i EU-systemet og EØS-avtalen er at forholdene i alle land skal være «ensartet», ethvert nasjonalt avvik skal rettes ut. Det er derfor det mest offensive, samfunnsomstyrtende prosjektet Europa har opplevd siden Det tredje riket gikk under i 1945.


Den politiske, rettslige og sosiale revolusjonen EU gjennomfører er uten sidestykke i europeisk historie, bare kristningen av Norge i middelalderen, og altså den tyske okkupasjonen, er sammenliknbare størrelser. Takten i omformingen øker år for år. Ifølge Europautredningen er det snakk om en rettslig tidevannsbølge som slår inn over Norge. Noe av det mest problematiske er EU/EØS-rettens forrang framfor norsk lov, noe som er et klart overnasjonalt og føderativt element som ikke hører hjemme i en mellomstatlig avtale. Likevel er det nå etablert som praksis at enhver EU/EØS-regel går foran norsk lov eller forskrift. Og ikke nok med det, EU-loven gjelder også selv om den ikke er inntatt i norsk lov, ettersom private borgere og bedrifter kan kreve erstatning av den norske stat for manglende gjennomføring av EU-retten. Det betyr at EØS-retten, som i praksis er det samme som EU-retten, langt på vei er gitt en direkte virkning i Norge, noe som altså er en side ved EU-retten som er utpreget overnasjonal og føderativ i sin karakter, en side ved unionen som den norske befolkningen har stemt nei til to ganger.


Siden 1994 har Norge hatt en eventyrlig økonomisk vekst. Det meste tyder vel på at dette hadde skjedd også om vi ikke hadde vært med i EØS (Sveits har jo også klart seg relativt bra!), men tilhengerne vil likevel ha dette som sitt fremste argument. Men til tross for den økonomiske framgangen, og selv om noe av den skulle ha sin årsak i EØS-avtalen, er avtalen uverdig for Norge som nasjon. Riktignok er dette et underordningsforhold som er kommet til ved at norske politikere har ønsket seg det, men likevel er det uverdig, fordi hele systemet hviler på at Norge i ett og alt skal underordne seg ensidig en annens makt lover og forordninger. I Sveits ses EØS-avtalen derfor på på som et lite ønskelig system, og landet har derfor oppnådd en annen tilknytningsform, som baserer seg på mellomstatlige avtaler som styres hovedsakelig gjennom diplomatiske og ikke-rettslige prosesser. Her løses problemene i felleskomiteer, som settes sammen etter at problemene er oppstått og de arbeider uten tidsfrister. Med noen få unntak inneholder ikke de sveitsiske avtalene noen mekanismer for løpende oppdatering og dynamisk overføring av rettsakter, og det er heller ingen ordning for uavhengige tilsyn og domstolskontroll.


Uavhengig av økonomiske fordeler og ulemper, er det åpenbart at Sveits’ forhold til EU ivaretar basale demokratiske og nasjonale hensyn, mens Norges forhold til EU ikke gjør det. Ikke i noen andre forhold ville mennesker, hvis de ikke var tvunget til det av rein nød, akseptere slike forhold. Å være underlagt et annet menneske, der alle forslag kommer fra den ene parten, og der den andre er pliktig til å gjennomføre dem, fullstendig uavhengig av hva den måtte mene om dem, regnes overalt i verden som uakseptabelt. Og etter hvert som forholdet utvikler seg, fører det ikke til mer gjensidighet, men mindre. Påleggene fra den ene parten overfor den andre bare øker på, i en stadig striere strøm. I en situasjon av ytterste nød eller krise, eller av rein svakhet, som under 400-årsnatten, kan en småstat måtte akseptere slike uverdige forhold. Men Norge er verken i krise eller ytterste nød, derfor er det ingen grunn til at vi skal leve som æreløse mennesker.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.45
Onsdag 19. desember 2018
• Regjeringen, LO og NHO presenterte i går en ny avtale om inkluderende arbeidsliv, som skal gjelde de neste fire årene. Den nye avtalen er utvidet og skal gjelde hele arbeidslivet. Målet med avtalen er å kutte sykefraværet med ti prosent.
Tirsdag 18. desember 2018
• Ville du synes det var ubehagelig dersom du hadde en sønn eller datter som ville gifte seg med en innvandrer? Statistisk sentralbyrå (SSB) har stilt et representativt utvalg nordmenn dette og andre spørsmål om holdninger til innvandring i...
Mandag 17. desember 2018
• Fredag vedtok Kongen i statsråd at Siv Jensen er inhabil i saker som angår Johan H. Andresen. Årsaken er at Andresen leier ut en hytte på Grimsøya i Oslofjorden til Frp-lederen – trolig til langt under markedspris. Siden leieforholdet ble...
Lørdag 15. desember 2018
• Den norske offentligheten deler seg i synet på den franske protestbevegelsen som har fått navnet «de gule vestene». Er de voldelige opportunister som ødelegger for en flott president, eller småfolk som uttrykker legitim bekymring når nye...
Fredag 14. desember 2018
• Onsdag stemte folkevalgte i den svenske Riksdagen gjennom et nytt budsjettet for 2019. Med knapt flertall var det budsjettet fra de borgerlige partiene Moderaterna og Kristdemokraterna som vant, mot forslaget fra dagens rødgrønne...
Torsdag 13. desember 2018
• I Oslo Høyres alternative budsjett for hovedstaden foreslår partiet å spare inn 48 millioner på renovasjon allerede fra 2019, skriver Dagsavisen. Det viser at Høyre besitter frekkhetens nådegave. Det var deres byråd som i sin tid ga...
Onsdag 12. desember 2018
• Den som vet hvordan pølser lages og anbudsprosesser går for seg, får aldri en rolig natts søvn igjen. I høst har flere aviser sett nærmere på bakgrunnen for at britiske Go-Ahead vant anbudet på...
Tirsdag 11. desember 2018
• Hvordan redde Europa fra EU-kritiske populister? Blant dem som har forsøkt å svare på det spørsmålet, er Frankrikes president Emmanuel Macron. Han kom til makten med en ambisiøs reformplan for unionen, som skulle sikre økonomisk stabilitet...
Mandag 10. desember 2018
• «Kanskje må vi søke i genene for å finne svar på Solvangs oppførsel i disse debattene.» Setningen er hentet ut av en klage til Kringkastingsrådet på programleder for NRKs «Debatten» Fredrik Solvang. Solvang og andre profilerte journalister...
Lørdag 8. desember 2018
• Natt til fredag ble justisminister Tor Mikkel Waras hus og bil tagget ned med hakekors og ordet rasist. I tillegg ble bilens bensintank forsøkt påtent. Den ansvarlige er i skrivende stund ikke tatt, og både politi og justisministeren selv...