Mandag 2. januar 2012
To av tre vil fjerne fedrekvoten
MOTSTAND: Regjeringen er på kollisjonskurs med egne velgere når de ønsker å utvide fedrekvoten, viser en fersk meningsmåling.

Det store flertallet i befolkningen, 67 prosent, ønsker ikke at deler av foreldrepermisjonen skal forbeholdes far.


Det viser en fersk meningsmåling utført av Sentio for Nationen og Klassekampen.


I juli i år utvidet SV-statsråd Audun Lysbakken fedrekvoten. Det betyr at 12 uker av foreldrepermisjonstiden nå er øremerket fedrene.


- Regjeringen har feilet. Undersøkelsen viser at folk krever mer frihet, det bør også de rødgrønne ta inn over seg, sier Høyres medlem av Stortingets Familie- og kulturkomité, Linda Hofstad Helleland.


Kun 14 prosent av befolkningen ønsker å bevare denne ordningen, ifølge meningsmålingen.


Bare 15 prosent mener fedrekvoten bør utvides til 14 uker, slik regjeringen har varslet at de vil gjøre.


I utakt med egne velgere


Undersøkelsen viser at regjeringen også er på kollisjonskurs med sine egne velgere, når de vil utvide fedrekvoten.


Blant Aps velgere ønsker 58 prosent av velgerne at foreldrene må fordele permisjonen selv, mens hele 74 prosent av Senterparti-velgerne mener det samme.


SVs egne velgere er utenom Venstre-velgerne de eneste med et flertall (58 prosent) som ønsker en fedrekvote på enten 12 eller 14 uker.


Også blant SVs velgere er det en stor andel, fire av ti, som ikke ønsker noen kvotering.


- Fedrekvoten virker


Gina Barstad, stortingsrepresentant for SV og medlem av familie- og kulturkomiteen, forsvarer fedrekvoten:


- Vi har gode erfaringer med at veldig mange tar ut fedrekvoten sin, og at stadig flere menn tar ut mer enn fedrekvoten. Tallene viser oss at fedrekvoten har en god effekt på likestillingen i Norge, sier hun.


Barstad mener at fedrekvoten ikke bare er viktig i familielivet, men også i arbeidslivet.


- Vi får masse henvendelser fra menn som sier at de ikke hadde fått tatt ut permisjon hos arbeidsgiver, om det ikke hadde vært for fedrekvoten, sier hun.


- Dette er en samfunnsreform, siden fedrekvoten ble innført har vi endret syn på menn som omsorgspersoner, og fedrekvoten er en viktig del av det.


- Hvor er demokratiperspektivet i dette, er ikke folk i stand til å skjønne selv hva som er bra?


- Jeg skjønner refleksen, folk vil bestemme dette selv. Men tallene viser oss at vi er ofte er mindre likestilt enn vi tror, sier Barstad.


Østlandet mest skeptiske


Det er størst motstand mot regjeringens politikk blant unge under 30 år, der mer enn syv av ti vil avskaffe fedrekvoten.


Østlendingene er mest skeptiske til kvotering, mens nordlendingene er de mest positive. I de nordligste fylkene ønsker to av ti å utvide fedrekvoten til 14 uker.


Det er KrF og Frps velgere som er aller mest negative til fedrekvoten. Blant Høyres velgere er 75 prosent motstandere av øremerkingen.


Helleland i Høyre mener likestillingsfokuset til regjeringen er feilslått.


- De har gjort foreldrepermisjonen til en likestillingskamp, i stedet for å sikre omsorgen til de aller minste. De lager en løsning hvor det er én taper, og det er barnet, sier hun.


- Hvis det ikke er mulig for far å ta ut permisjon, for eksempel på grunn av familiens økonomi, så blir babyen fratatt tre måneders permisjonstid med foreldrene. Og siden du har ikke rett til barnehage før barnet er fylt ett år ender det fort med at mor tar ulønna permisjon. Er det god likestillingspolitikk?, spør hun


- Er ikke fedrekvoten viktig i et arbeidslivsperspektiv, i fars møte med arbeidsgiver?


- Her må mannfolkene stille opp og gi klar beskjed til arbeidsgiver om at det er en selvsagthet at også dagens fedre skal ta ut permisjon slik som mødrene gjør, sier Helleland.


- Hvordan skal vi sikre at vi får mer likestilling mellom kjønnene, også i foreldreomsorgen, uten kvotering?


- Dette handler om holdninger, vi kan ikke gjøre mer gjennom lovverket. Mannlige toppledere i næringslivet må gå foran og vise at også de er unnværlige i noen uker, sier hun.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.45
Onsdag 8. april 2020
TENKER NYTT: Ap-leder Jonas Gahr Støre sier Norge ikke var godt nok forberedt på pandemi. Han ber om grundig evaluering når krisa er over.
Tirsdag 7. april 2020
KRISETID: I hvor stor grad skal krise­tiltakene fortsette etter påske? Tida er inne for en langsiktig strategi og ­retning for landet, mener flere i ­opposisjonen.
Mandag 6. april 2020
ENIG: Sju av ti nordmenn støtter regjeringens strenge korona­tiltak, viser en undersøkelse. Flesteparten av dem som er uenige, vil stramme enda mer inn.
Lørdag 4. april 2020
SPESIALIST: Hun var laboratorielege ved et sykehus i Aleppo. – Jeg kan jobbe og vil bidra i denne krisa, sier Itab Khalayli.
Fredag 3. april 2020
I FELT: Hver kveld siden 15. mars har Mohamed El Morabet gått gatelangs for å hindre bråk, slåsskamper og ­spredning av koronaviruset.
Torsdag 2. april 2020
BREMS: I morgen legger regjeringen fram en plan for kontantstøtte til korona­rammede bedrifter. SV, Rødt og LO vil ha klare regler som forhindrer at kapitalister beriker seg på ordningen.
Onsdag 1. april 2020
FRITT: Riksadvokaten instruerer politiet om å ikke prioritere saker som handler om besittelse av narkotika under pandemien.
Tirsdag 31. mars 2020
SPREDNING: Flere av dem som har dødd av korona­viruset, bodde på sykehjem. – Deltidskrisa kan ha forsterket korona-krisa, sier Mette Nord.
Mandag 30. mars 2020
DEBATT: Velferdsstatsforkjemper Linn Herning advarer mot å prioritere korona­tiltak over ressurssvake grupper. Hun ber venstresida våkne.
Lørdag 28. mars 2020
MØRKT: Koronakrisa kan gi rekordmange konkurser i år. Nå åpner staten lommeboka og vil gi direkte pengestøtte til bedrifter som er rammet.