Tirsdag 27. desember 2011
Det paranoides logikk
I 2012 er det 100 år siden August Strindberg døde. I Norge har den banebrytende forfatteren og dramatikeren levd i skyggen av Henrik Ibsen.

August Strindberg skrev over 60 dramaer, han skrev ti romaner og ti novellesamlinger, og minst åtte tusen brev.


Det gjør ham til en av de mest produktive skjønnlitterære forfatterne i Skandinavia. Men selv om Strindberg med jevne mellomrom er blitt satt opp på norske teaterscener, kan man våge en påstand om at han ikke er en del av noen allmenn, kollektiv bevissthet her til lands.


- Henrik Ibsens storhet har nok absolutt påvirket resepsjonen av Strindberg i Norge, sier Sten-Olof Ullström, Strindbergforsker og førsteamanuensis i nordisk språk og litteratur.


Industriell revolusjon


Ibsens og Strindbergs forfatterskap overlapper hverandre historisk, og preges av et hat-kjærlighetsforhold, påpeker Ullström. Den kraftige antagonismen dem imellom er velkjent, men de uttrykte også beundring for hverandre. Som mer eller mindre samtidige forfattere, blir de samme spørsmålene knyttet til den industrielle revolusjonen viktige for de to litterære stemmene.


- De vokste opp i et agralt samfunn som opplevdes som relativt stabilt. Det var et dypt udemokratisk, semiføydalt Sverige Strindberg vokste opp i. Men når han dør, i 1912, er det i et gjennomindustrialisert samfunn som ligger nært det sosialdemokratiske gjennombruddet, og de spørsmålene som fantes i datidas samtid er like mye våre spørsmål, sier Ullström.


- Hva slags spørsmål sikter du til?


- Det er spørsmål om forholdene mellom menn og kvinner, det er kritikk av et patriarkalsk og klassedelt system. Og Strindberg forsøker å speile spørsmål om den moderne psyken som vi ikke har løst - om vår egen instabilitet og mangel på rasjonalitet, sier Ullström.


Han mener Strindbergs tvetydighet står i kontrast til Ibsen.


- Strindberg eksperimenterer med seg selv som dramatiker. Han er som et lakmuspapir, går til sin egen person og til de problemer han selv opplever, og gjør litteratur av det.


Oppriktig svimmel


I februar har tragedien «Frøken Julie», et av Strindbergs viktigste stykker, premiere på Nationaltheatret i Oslo. Regissør Victoria Meirik er enig med Ullström i at Strindberg representerer en annen, mindre logisk stemme enn Ibsen.


- Strindberg er villere, galere og mer irrasjonell. Det at vi trykker Ibsen til vårt bryst, har kanskje å gjøre med at han formulerer en kritikk av borgerskapet som er vond, men ikke så vill og fragmentert som den er hos Strindberg, sier regissøren.


«Nå blir jeg oppriktig svimmel her», sa en av skuespillerne under prøvetiden på Nationaltheatret, forteller Meirik. Det er ikke enkelt for skuespillerne å innstudere Strindbergs komplekse karakterer.


- Det er vanskelig å hente fram det ulogiske i seg selv som skuespiller. Det er så mange forskjellige strømninger i «Frøken Julie», logikken i det bryter sammen. Det er besynderlig hvor logisk teater må være for ikke å gå av hengslene. Men det er det som er gøy med Strindberg. Han bestemmer seg for noe nytt midt inne i et stykke, for det er slik han mener menneskets natur er. Som regel går ikke alt opp.


I motsetning til hos Ibsen, er Strindbergs kvinnesyn omstridt. Men til tross for uttalelser som har ført til at Strindberg er blitt forklart som kvinnehater, tror ikke Victoria Meirik at Strindberg var misogyn.


- Han tar fram det verste i kvinnen, det gjør han. Det er en del av prosjektet hans - men det gjør han også med mennene. Han gir dem en grunn til at de blir paranoide og hatefulle. Det er ikke så mange dramatikere, bortsett fra grekerne, som tar ut slike veldig handlingsrettede, fysiske sider hos kvinnen som Strindberg gjør. Strindberg tar emosjonen på alvor, men det er ikke noe pent syn. Han beskriver kanskje en skjørhet hos mannen og da en større brutalitet hos kvinnen. Kvinnen er ikke den svakeste hos Strindberg.

Artikkelen er oppdatert: 28. desember 2011 kl. 10.05
Mandag 16. september 2019
Forfatter Bjørn Sortland er bekymret for norske barns mentale kondis. – Å lese i et kvarter er blitt «helt Himalaya», sier han.
Lørdag 14. september 2019
Petter Stordalens 190.000 Instagram-følgere har flere ganger sett ham posere med bøker fra Straw­berry-forlagene. Dette kan være ulovlig reklame, ifølge Forbruker­tilsynet.
Fredag 13. september 2019
Dagens Næringsliv og Morgenbladet kutter til sammen 38 millioner kroner for å bli mer digitale. – Vil gå utover kvaliteten, sier medieforsker.
Torsdag 12. september 2019
Styreleder Amund Djuve har gitt Morgenbladets redaktør en klar bestilling: driftsmarginen må opp på ti prosent. Denne uka startet nedbemanningene i ukeavisa.
Onsdag 11. september 2019
NTNU sliter med å få opp kvinneandelen ved filosofisk institutt. – Forsterker en trend hvor menn underviser menn om menn, sier student.
Tirsdag 10. september 2019
NRK Dagsrevyen har intervjuet ­dobbelt så mange rikspolitikere som lokalpolitikere ­under valgkampen. – Problematisk og uheldig, sier ­Venstre-ordfører Alfred Bjørlo.
Mandag 9. september 2019
NTNU-forsker ­forsvarer filosofibok med lav kvinne­andel. – Skal man fortelle en filosofihistorie til studentene, må den være sann, sier første­amanuensis Øyvind Eikrem.
Lørdag 7. september 2019
Flere forlag satser på hjemmesnekret journalistikk om sine egne utgivelser. Uten tydelig merking kan dette være et brudd på markedsførings­loven, advarer advokat.
Fredag 6. september 2019
NRK benekter at valgeksperimentet på Lillestrøm ble gjort for underholdningens skyld. Men som forskning er prosjektet helt verdiløst, mener samfunns­vitere.
Torsdag 5. september 2019
En ex.phil.-bok har en kvinneandel på åtte prosent. – Dette er bare en videre­føring av rådende konsensus i filosofifaget, sier en av forfatterne.