Fredag 16. desember 2011
Willoch for Tøyen
Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) er ikke veldig lei seg for at Lambda ble skrinlagt. Han mener det nye Munch-museet vil måtte bygges på Tøyen.

Selv om tidligere statsminister Kåre Willoch er veldig for et nytt Munch-museum, er han ikke spesielt lei seg for at Lambda nå er skrinlagt.


- Når jeg har blitt spurt, har jeg ikke lagt skjul på at jeg tillater meg å synes at Lambda er stygt og i svært liten grad tilpasset tomten. At det blir et estetisk tiltalende sted, er enda viktigere enn om det kommer et år før eller seinere, sier Willoch.


- Hvordan mener du byrådet bør forholde seg til vedtaket fra bystyret?


- Som vanlig når det gjelder bystyrevedtak. Oppdraget er vel klart nok: å vurdere to alternativer.


Gjør sin plikt


- Når det kommer til innholdet i de to alternativene som nå skal utredes, mener Willoch at en omgjøring av Nasjonalgalleriet til Munch-museum ville være pinlig, fordi det ville innebære å tømme Nasjonalgalleriet for sitt tverrsnitt av eldre norsk kunst. Det ville bli et monument over vår tids perspektivløshet, mener Willoch.


- Så da må det bli Tøyen?


- Da må det vel bli Tøyen. Mitt meget sterke inntrykk er at det ikke vil være plass nok i Bjørvika, om man da ikke ødelegger bybildet.


- Har det gått så mye prestisje i saken at det går ut over byrådets politiske arbeid?


- Nei. Det er ingen grunn til å mistenke byrådet for å gjøre noe annet enn sin plikt, som både er å hevde egne meninger, og gjøre det bystyret har bestemt. Men man kan ikke forplikte dem til å mene noe annet enn de faktisk gjør, og ikke oppheve dets rett til å ta initiativ, sier Kåre Willoch.


Oppfordrer til ro


Konservative kulturmennesker som tidligere kulturminister Lars Roar Langslet oppfordrer til ro, pragmatikk og konstruktiv fantasi etter at Lambda fikk sitt endelige banesår onsdag.


- Ansvaret i fortid får man utrede. Munch-museet har allerede vært vanskjøttet fra kommunenes side i mange år, og vi kan godt være uenige om Lambda. Men jeg tror alternativene som nå er fremmet, under enhver omstendighet er dårligere enn Lambda, sier Lars Roar Langslet. Etter at bystyret onsdag sendte Munch-saken tilbake til byrådet og ba om å få utredet to nye alternativer for Munch-museet, mener Langslet den eneste utveien er at ledende krefter i byrådet og bystyret samler seg om å finne en brukbar løsning.


Konstruktiv fantasi


- Oslo kommune kan ikke være bekjent av at politisk prestisje og regionalutvikling skal skygge for det store ansvaret byen har fått for å ivareta en av verdens største kunstskatter, sier han, og oppfordrer bystyre- og byrådspolitikerne til å legge hodene i bløt for å finne et alternativ som kan samle et flertall.


- Først da kan de tjene kunsten de er satt til å forvalte. Jeg håper mine partifeller vil vise konstruktiv fantasi. Men de kan ikke løse dette alene, de er avhengige av å få med seg et flertall. Det bør også være et ansvar Arbeiderpartiet tar til seg. De bør bidra mer enn de har gjort, sier han.


- Når tror du et nytt Munch-museum er på plass?


- I verste fall kan det ta mange år. Men om det vises konstruktiv vilje, trenger ikke dette bli mer enn en kort utsettelse før prosessen er i gang, sier Langslet.


- Ikke avsluttet


Kulturredaktør i Minerva, Kristian Meisingset, mener det som har skjedd er «tilnærmet skandale», og at det viktigste nå er å være tålmodig, og avvente utredningen fra byrådet.


- Både byrådet og opposisjonen er nødt til å være pragmatiske nå. Når utredningen kommer, må alle ta ansvar og samle kreftene bak det beste alternativet. Det som er synd, er at kulturfolket mobiliserte så seint i denne saken.


Nå håper Meisingset at aktørene i kulturlivet vil kjenne sin besøkelsestid.


- Saken er på ingen måte avsluttet. Det er nå det begynner, og jeg håper kulturaktørene vil samles om et prosjekt i god tid før avgjørelsen skal falle neste gang, sier han.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.44
Lørdag 22. februar 2020
Må dagens forfattere selv ta ansvar for markedsføringen? Nei, sier Kaja Kvernbakken, som likevel finner stor glede i å «pushe» debutboka på Instagram.
Fredag 21. februar 2020
– Vi vil ha en eier som satser på journalistikken, sier Joel Jonsson, tillitsvalgt i Hall Media. Polaris og Amedia er i budkamp om det kriserammede konsernet.
Torsdag 20. februar 2020
De siste fem årene er det knapt blitt utgitt diktsamlinger for ungdom. Nå tror flere at trenden kan snu.
Onsdag 19. februar 2020
Resetts søknad om medlemskap i Redaktørforeningen ble avslått etter en «helhetsvurdering». Pressenestor Per Edgar Kokkvold etterlyser en bedre begrunnelse.
Tirsdag 18. februar 2020
Poet og bibliotekar Paal Bjelke Andersen opplever at de «enkle» diktene ikke snakker til ham.
Mandag 17. februar 2020
Kulturrådet har bedt Bylarm om å betale artistene bedre, og samtidig kuttet i støtta til festivalen. – De kveler Bylarms sjel, sier programsjef Joakim Haugland.
Fredag 14. februar 2020
SSB presenterer misvisende besøkstall ved norske teatre, vedgår byrået selv. BI-professor Anne-Britt Gran sier at statistikken skjuler en betydelig markedssvikt.
Torsdag 13. februar 2020
NTB-sjef Sarah Sørheim vil innføre en ny type avtale for levering av nyhetsstoff, der nyhetsbyrået skiller på redaksjonelle medier og andre. Diskriminering, svarer Resett-redaktør Helge Lurås.
Onsdag 12. februar 2020
Da Martin Svedman skrev sin første diktsamling, ville han gjøre den så tilgjengelig som mulig. – Jeg ønsket at den skulle treffe flere enn bare poesi­kjennerne, sier han.
Tirsdag 11. februar 2020
Ifølge Pressens Faglige Utvalg er det innafor presse­etikken å omtale islam som «nazisme» – og å bruke ord som «jødesvin» i humor. – Tilliten til PFU er skadet, sier Anti­rasistisk Senter.