Fredag 16. desember 2011
Willoch for Tøyen
Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) er ikke veldig lei seg for at Lambda ble skrinlagt. Han mener det nye Munch-museet vil måtte bygges på Tøyen.

Selv om tidligere statsminister Kåre Willoch er veldig for et nytt Munch-museum, er han ikke spesielt lei seg for at Lambda nå er skrinlagt.


- Når jeg har blitt spurt, har jeg ikke lagt skjul på at jeg tillater meg å synes at Lambda er stygt og i svært liten grad tilpasset tomten. At det blir et estetisk tiltalende sted, er enda viktigere enn om det kommer et år før eller seinere, sier Willoch.


- Hvordan mener du byrådet bør forholde seg til vedtaket fra bystyret?


- Som vanlig når det gjelder bystyrevedtak. Oppdraget er vel klart nok: å vurdere to alternativer.


Gjør sin plikt


- Når det kommer til innholdet i de to alternativene som nå skal utredes, mener Willoch at en omgjøring av Nasjonalgalleriet til Munch-museum ville være pinlig, fordi det ville innebære å tømme Nasjonalgalleriet for sitt tverrsnitt av eldre norsk kunst. Det ville bli et monument over vår tids perspektivløshet, mener Willoch.


- Så da må det bli Tøyen?


- Da må det vel bli Tøyen. Mitt meget sterke inntrykk er at det ikke vil være plass nok i Bjørvika, om man da ikke ødelegger bybildet.


- Har det gått så mye prestisje i saken at det går ut over byrådets politiske arbeid?


- Nei. Det er ingen grunn til å mistenke byrådet for å gjøre noe annet enn sin plikt, som både er å hevde egne meninger, og gjøre det bystyret har bestemt. Men man kan ikke forplikte dem til å mene noe annet enn de faktisk gjør, og ikke oppheve dets rett til å ta initiativ, sier Kåre Willoch.


Oppfordrer til ro


Konservative kulturmennesker som tidligere kulturminister Lars Roar Langslet oppfordrer til ro, pragmatikk og konstruktiv fantasi etter at Lambda fikk sitt endelige banesår onsdag.


- Ansvaret i fortid får man utrede. Munch-museet har allerede vært vanskjøttet fra kommunenes side i mange år, og vi kan godt være uenige om Lambda. Men jeg tror alternativene som nå er fremmet, under enhver omstendighet er dårligere enn Lambda, sier Lars Roar Langslet. Etter at bystyret onsdag sendte Munch-saken tilbake til byrådet og ba om å få utredet to nye alternativer for Munch-museet, mener Langslet den eneste utveien er at ledende krefter i byrådet og bystyret samler seg om å finne en brukbar løsning.


Konstruktiv fantasi


- Oslo kommune kan ikke være bekjent av at politisk prestisje og regionalutvikling skal skygge for det store ansvaret byen har fått for å ivareta en av verdens største kunstskatter, sier han, og oppfordrer bystyre- og byrådspolitikerne til å legge hodene i bløt for å finne et alternativ som kan samle et flertall.


- Først da kan de tjene kunsten de er satt til å forvalte. Jeg håper mine partifeller vil vise konstruktiv fantasi. Men de kan ikke løse dette alene, de er avhengige av å få med seg et flertall. Det bør også være et ansvar Arbeiderpartiet tar til seg. De bør bidra mer enn de har gjort, sier han.


- Når tror du et nytt Munch-museum er på plass?


- I verste fall kan det ta mange år. Men om det vises konstruktiv vilje, trenger ikke dette bli mer enn en kort utsettelse før prosessen er i gang, sier Langslet.


- Ikke avsluttet


Kulturredaktør i Minerva, Kristian Meisingset, mener det som har skjedd er «tilnærmet skandale», og at det viktigste nå er å være tålmodig, og avvente utredningen fra byrådet.


- Både byrådet og opposisjonen er nødt til å være pragmatiske nå. Når utredningen kommer, må alle ta ansvar og samle kreftene bak det beste alternativet. Det som er synd, er at kulturfolket mobiliserte så seint i denne saken.


Nå håper Meisingset at aktørene i kulturlivet vil kjenne sin besøkelsestid.


- Saken er på ingen måte avsluttet. Det er nå det begynner, og jeg håper kulturaktørene vil samles om et prosjekt i god tid før avgjørelsen skal falle neste gang, sier han.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.44
Lørdag 18. januar 2020
Skattedirektør Hans Christian Holte er skeptisk til at flere land inn­fører nasjonal digitalskatt. – Det kan svekke krafta i den internasjonale prosessen, sier han.
Fredag 17. januar 2020
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen gir Konkurransetilsynet ny marsj­ordre: Kampen mot internasjonale IT-giganters markedsdominans skal trappes opp.
Torsdag 16. januar 2020
Tre av Vigmostad & Bjørkes nye titler ble ikke sendt rett til bibliotekene. Om tendensen brer seg, kan leserne måtte vente lenger på at bøker når bibliotekhyllene.
Onsdag 15. januar 2020
Regjeringen kan ikke bare lene seg på internasjonale avtaler om beskatning av IT-gigantene, mener SV og Arbeiderpartiet.
Tirsdag 14. januar 2020
OECDs forslag til beskatning av IT-gigantene er ikke godt nok, fastslår medietopp Ole Jacob Sunde. Han ber regjeringen gjøre mer for å beskytte norske interesser.
Mandag 13. januar 2020
Finansminister Siv Jensen vil få nett­gigantene til å betale mer skatt. Hvis internasjonale organisasjoner ikke finner en løsning i 2020, vil hun innføre en norsk digitalskatt.
Lørdag 11. januar 2020
Tore Renberg fikk ikke andre forfattere med seg på pocketstreiken. – Flere støttet meg, men ingen ble med på aksjonen, sier forfatteren. Nå gir han opp.
Fredag 10. januar 2020
En ny språklov er på trappene, og flere krever nå sanksjoner dersom den brytes. Riksmålsforbundet mener at det vil føre til «en ny bitter språkstrid».
Torsdag 9. januar 2020
En ny undersøkelse fra Handelsehøyskolen BI viser at nordmenn leser nær 40 prosent færre bøker enn det bransjens egne undersøkelser sier. – Bokbransjen framstår som ubotelige optimister, sier professor Anne-Brit Gran.
Onsdag 8. januar 2020
Flere kunstnere støtter forslag om kunstnerboikott for å redde Y-blokka. – Det er rart å kjempe mot riving, for så å levere kunst til grav­stedet, sier kunstner Maria Sundby.