Tirsdag 22. november 2011
Goldman Sachs-kuppet
GULLGUTTER: I løpet av kort tid har økonomer med tette bånd til investeringsgiganten Goldman Sachs rykket inn i toppstillinger i eurosonen.

«To vise menn uten styringsmandat, men med funklende CV-er i hendene» kaller BBC lederne i de nye teknokratregjeringene i Italia og Hellas, Mario Monti og Lucas Papademos.


På Montis CV funkler blant annet stillingen som rådgiver for Goldman Sachs, en av verdens største globale investeringsbanker og meklerhus.


Papademos kan på sin side skilte med å ha vært visepresident for Den europeiske sentralbanken (ESB). Han var også sjef for den greske sentralbanken da Goldman Sachs hjalp Hellas med å skjule den reelle størrelsen på landets statsgjeld.


«Vampyrblekksprut»


Som Klassekampen skrev mandag har krisa i Europa veltet en rekke regjeringer bare i løpet av året. I Italia og Hellas har demokratisk valgte regjeringer blitt erstattet med teknokratiske regjeringer ledet av økonomer. De politiske beslutningene som skal tas i tida framover vil avgjøre spørsmål som hvorvidt eurosonelandene kan og vil betale gjelden sin. Institusjoner som Goldman Sachs vil gjerne at det spørsmålet besvares med et tydelig ja.


Tidligere sjeføkonom i Det internasjonale pengefondet (IMF), Simon Johnson, mener private finansinstitusjoner som Goldman Sachs fremmer egne interesser gjennom å posisjonere seg i og tett på nasjonale regjeringer. «Vi har et Europa der den politiske eliten og bankene har et felles verdenssyn, skriver Johnson i sin bok «13 Bankers».


Kritikere har gitt Goldman Sachs tilnavnet «vampyrblekkspruten». Investeringsbanken spilte blant annet en sentral rolle i den spekulative virksomheten som utløste den globale finanskrisa i 2008, og blir anklaget for å ha bidratt til dagens gjeldskrise i Europa ved å ha trikset med tallene for eurolands statsgjeld.


Rollebytte


I USA har det lenge vært vanlig praksis at bankfolk hopper mellom stillinger i finansindustrien og politiske posisjoner i Washington. En slik utvikling blir nå stadig tydeligere også i Europa:


* Økonomen Petros Christodoulou jobbet for Goldman Sachs inntil han fikk en toppstilling under Lucas Papademos i den greske sentralbanken i 1999. I dag er Christodoulou ansvarlig for Hellas’ gjeldsobligasjoner. Det var Papademos og Christodoulou som styrte showet da Hellas’ regjering hyret Goldman Sachs til å bidra med valutamanipulasjon med greske gjeldsobligasjoner slik at landet skulle oppfylle kravene for inntreden i eurosonen i 2001.


* Inntil han tok over for Silvio Berlusconi i Italia var Mario Monti internasjonal rådgiver for Goldman Sachs. Som EU-kommissær for det interne marked (1995-1999) og og deretter konkurranse (1999-2004) tok han avgjørelser med stor betydning for avtalene Goldman Sachs jobbet med og finansierte.


* Den nye presidenten i Den europeiske sentralbanken Mario Draghi har også hoppet mellom politiske posisjoner og roller i Goldman Sachs. Han var direktør for det italienske finansdepartementet før han mellom 2002 og 2005 var direktør for Goldman Sachs International. Deretter returnerte han som president for den italienske sentralbanken. 1. november tok han over som president for ESB.


På samme måte som Papademos har Draghi blitt anklaget for å ha vært involvert i å hjelpe Italia og andre land i eurosonens periferi å skjule statsgjeld for å bli akseptert som eurosonemedlemmer tidlig på 2000-tallet. Gjennom spenstig finansakrobatikk skal rådgivere fra Goldman Sachs ha redusert den tilsynelatende størrelsen på landenes statsgjeld.


Lang liste


Stadige rollebytter er ikke forbeholdt Hellas og Italia.


* Peter Sutherland var tidligere irsk EU-kommissær for konkurranse. Nå er han styreleder for Goldman Sachs avdeling i Storbritannia.


* Tyskeren Ottmar Issing er internasjonal rådgiver fr. Goldman Sachs i dag. Tidligere har han sittet i styret for den tyske sentralbanken Bundesbank og deretter for ESB.


* I Portugal satt økonomen Antonio Borges som nestleder i sentralbanken for han gikk til stillingen som nestleder i Goldman Sachs International i 2008. I 2010 gikk han til IMF med ansvar for europeisk økonomi.


I Europa har en lang rekke land havnet i voldsomme økonomiske problemer ettersom rentene på statsgjelden deres har blitt satt opp av kreditorene. Den foreskrevne løsningen på krisa har vært kutt i offentlige budsjetterm privatisering og fleksibilisering av arbeidsmarkedet. Kritikere mener nedskjæringene gjør vondt verre og først og fremst gjennomføres for at ikke landenes kreditorer skal måtte ta tap på lånene de har gitt.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.44
Mandag 21. januar 2019
MOTSTAND: Flere tusen ungarere protesterte lørdag mot regjeringens politikk og mot en ny, omstridt arbeidsmiljølov som åpner for 400 timer overtid per år.
Lørdag 19. januar 2019
UENIGE: Brexit-tilhengere i Nord-Irland hevder frykten for hard grense på den irske øya er overdrevet. Virkelighetsfjernt, mener Sinn Féin.
Fredag 18. januar 2019
KLINSJ: Labour-aktivist Mike Buckley mener ny folkeavstemning er eneste vei ut av dagens brexit-floke. Noe slikt vil være et historisk svik, hevder historiker og brexit-tilhenger Sheila Lowley.
Torsdag 17. januar 2019
UT: Daniel Hannan har jobbet for brexit i 20 år. Han tror fremdeles Storbritannia er på vei ut av EU, men innrømmer at nå kan alt skje.
Onsdag 16. januar 2019
BISMAK: Socialdemokraterna fører en selvutslettende strategi, mener rådgiveren til «Sveriges Gerhardsen». – Regjeringsavtalen smaker ikke godt, vedgår kommunalråden i «Sossarnas» bastion.
Tirsdag 15. januar 2019
KAOS: Vänsterpartiet kan slippe til Stefan Löfven som statsminister, selv om han må føre høyrepolitikk i regjering. – Det finnes ikke noe bedre alternativ, sier Ali Esbati.
Mandag 14. januar 2019
UNDER PRESS: Syriske flyktninger i Libanon stål­setter seg for mer uvær etter at stormen Norma forrige uke drev ­mange av dem på ny flukt.
Lørdag 12. januar 2019
AVTALE: Socialdemokraterna er villige til å svekke stillingsvernet, liberalisere husleieloven og gjeninnføre familiegjenforening. Alt for å beholde regjeringsmakten.
Fredag 11. januar 2019
MØRKLAGT: Det er ikke sikkert vi noen gang får vite hvem som egentlig fikk flest stemmer i presidentvalget. Det sier Kongo-forsker Morten Bøås.
Torsdag 10. januar 2019
HARDT: Frankrikes regjering sier den nå vil møte De gule vestene med «ultrahardhet» og kritiseres for å ikke ta tak i politivold.