Tirsdag 1. november 2011
Vil fange opp traumatiserte
VERST: Norge er dårligst i klassen på å fange opp psykiske problemer hos asylsøkere.

- Jeg mener at psykisk helse bør inngå som en del av helsesjekken som alle asylsøkere gjennomgår når de kommer til Norge, sier varaordfører i Oslo, Libe Rieber-Mohn (Ap).


I dag får asylsøkere som ankommer Norge en fysisk helseundersøkelse, som blant annet skal avdekke tuberkulose eller andre smittsomme sykdommer.


Til tross for at svært mange av asylsøkerne sliter med blant annet krigstraumer og andre psykiske lidelser, er det psykiske helsetilbudet så godt som fraværende.


Er overrepresenterte


Asylsøkerne som gruppe er overrepresenterte blant gjerningsmennene som begår overfallsvoldtekter i Oslo. I 2008 og 2009 hadde 6 av 13 dømte overgripere, som til sammen hadde utført 35 overfallsvoldtekter, på ett eller annet tidspunkt søkt asyl i Norge og fått enten avslag eller opphold, ifølge Oslopolitiet.


Den psykiske helsen blant asylsøkerne er generelt dårlig. En rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) konkluderer at 22 prosent har opplevd voldtekt, 64 prosent har sultet, 77 prosent har vært nær ved å bli drept og 64 prosent er blitt torturert. Kjønnsforsker Anne Bitsch sa i går til VG at overfallsvoldtektene ofte begås av dårlig integrerte menn med psykiske problemer som kommer fra land med krig og konflikt, og at Norge ikke har god nok beredskap for å ta i mot folk med denne type bakgrunn.


En tredjedel av asylsøkerne har posttraumatisk stress, og over halvparten oppgir angst- og depresjonssymptomer.


Traumatiserte


- Mitt utgangspunkt er at asylsøkere bør få bedre oppfølging, både knyttet til fysisk helse, men også psykisk helse. Vi vet at veldig mange har opplevd traumatiske ting i livet, og det må tas på alvor. Selvsagt også av hensyn til dem selv, sier Rieber-Mohn.


To av fem dømte gjerningsmenn i fjor haddde alvorlige psykiatriske lidelser. Institutt for samfunnsforskning har sammenliknet Norge med seks andre europeiske land, og Norge kommer dårligst ut i å fange opp psykiske lidelser blant asylsøkere. EUs såkalte «mottaksdirektiv» pålegger alle medlemslandene å identifisere asylsøkere med traumer, og tilby behandling og omsorg.


Det finnes ingen slik kartlegging I Norge, og det er opp til asylsøkeren selv å be om psykologhjelp, og betale for denne.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.44
Mandag 30. mars 2020
DEBATT: Velferdsstatsforkjemper Linn Herning advarer mot å prioritere korona­tiltak over ressurssvake grupper. Hun ber venstresida våkne.
Lørdag 28. mars 2020
MØRKT: Koronakrisa kan gi rekordmange konkurser i år. Nå åpner staten lommeboka og vil gi direkte pengestøtte til bedrifter som er rammet.
Fredag 27. mars 2020
SPOR: FHI lager en app som skal gjøre det lettere å spore koronasmitten i Norge. Men i motsetning til i Sør- Korea blir det frivillig å delta.
Torsdag 26. mars 2020
MØRKT: Trysil ligger øde. Fiske­mottaket i Hasvik er tomt for fisk. I Ullensaker forsvinner jobbene når flyene slutter å gå. Men smelteovnene i Høyanger holder koken.
Tirsdag 24. mars 2020
DEPRESJON: Norge har like høy arbeidsledighet som under depresjonen på 1930-tallet. Økonomene tror de midlertidige smitteverntiltakene får langvarige konsekvenser.
Mandag 23. mars 2020
BEREDSKAP: I fjor importerte Norge 61 prosent av alt matkorn. Samtidig har vi lagt ned beredskapslagrene for korn. Det gjør oss sårbare.
Lørdag 21. mars 2020
SKEPTISK: I dag får justisminister Monica Mæland trolig fullmakt til å overstyre Stortinget. Det skremmer mannen som hadde jobben hennes inntil 2018.
Fredag 20. mars 2020
KRITISK: Eivind Smith, en av landets fremste jurister på grunnlovsrett, mener den nye kriseloven ikke sikrer Stortinget nok kontroll.
Torsdag 19. mars 2020
OMSTILLING: SV vil bruke koronakrisa og oljepris­fallet til å omstille norsk industri. – Det er en tid for alt, svarer Arbeiderpartiet.
Onsdag 18. mars 2020
NEI: Opposisjonen vil stanse årets utbytte i kriserammede selskaper, og får støtte fra Frp. Sylvi Listhaug vil ikke gi statlig krisehjelp til selskaper som tar ut utbytte i år.