Onsdag 12. oktober 2011
Fra sorg til sinne i Egypt
RASERI: Sorgen etter de dødelige sammenstøtene i Kairo søndag går over i økt raseri mot Egypts regjerende militærråd.

- Hærens øverste ledelse gjør som Mubarak-regimet: De har en strategi om at vi kan si hva vil, men at de likevel gjør det de vil. Dette er ikke akseptabelt lenger. Ingenting annet enn en full og åpen gransking og en rettsforfølgelse av dem som var ansvarlig for forbrytelsen på søndag vil aksepteres, sier Noha al-Zeny til Klassekampen.


Da den anerkjente juristen og medlemmet av Egypts rettferdighetsråd deltok i det populære debattprogrammet «10 på kvelden» etter søndagens sammenstøt i Kairo, stilte hun i helsvart kjole og svart hodeplagg. Al-Zeny er fortsatt i dyp sorg over blodbadet som utspilte seg og mener regjeringen må ta mye av ansvaret for det som skjedde.


Rettferdighetsråd


Etter at en kirke ble revet ned i den lille byen Sol i det sørlige Egypt for noen måneder siden, kom det kraftige reaksjoner fra både gata og landets intellektuelle. Regjeringen etablerte da Det nasjonale rettferdighetsrådet, av ledende egyptiske intellektuelle på flere felt, blant andre al-Zeny. Formålet var at de skulle komme med innstillinger som redder landet fra ytterligere etniske konflikter. Al-Zeny forteller at komiteen forrige uke krevde at guvernøren for Aswan måtte avskjediges og at alle bedehus skulle måtte få innvilget lisens.


- Regjeringen så bevisst bort fra våre krav. Hadde de gjort slik vi innstilte, ville tragedien vært unngått. Landets ledelse må bære skylden for det som skjedde på søndag. Jeg har gitt beskjed til regjeringen om at jeg fryser mitt medlemskap i komiteen. I beste fall er dette en ansvarsløs regjering, sier hun til Klassekampen.


Juristen hevder at det er sikkerhetsapparatet selv som står bak denne forbrytelsen, og sier at det er «den samme stanken» som ved angrepene mot kirkene både i Alexandria og sør i Egypt.


- Dette kan ikke fortsette. Egypt går en blodig tid i møte, med mindre det gjøres noe øyeblikkelig, sier hun.


I dyp sorg


I går var Egypt i dyp sorg. Tusenvis av kristne og muslimer deltok i bisettelsen av de drepte etter de blodige sammenstøtene i Kairo på søndag. Millioner fulgte med over tv-skjermen.


Om morgenen ble fire bisatt, mens de resterende 17 ble bisatt seinere etter at de ble obdusert. Rundt fire lik skal være ugjenkjennelig og er ennå ikke begravd. Egyptiske medier var til stede og forsøkte å dekke marsjen fram til katedralen.


Det er ikke første gang kristne må bisette ofre for overgrep. De siste årene har flere kirker blitt angrepet. Klassekampen har tidligere skrevet om angrepet mot bedende i den søregyptiske byen Nagi Hammadi, da en mann skjøt med automatgevær mot bedende etter en julemesse. Åtte personer ble drept.


Dette angrepet skulle bli det første noensinne hvor den skyldige ble tiltalt og dømt til døden for angrepet mot kirken. Angrepet skjedde i 2008, og overgriperen, Hammam al-Kammony, ble dømt til døden i 2010. Han ble henrettet dagen etter de blodige sammenstøtene i Kairo sentrum.


Bombeangrep


I januar, uker før revolusjonen som avsatte president Hosni Mubarak, ble al-Qiddisein-kirken i Alexandria utsatt for et bombeangrep. I ettertid har det vært hevdet at det egyptiske sikkerhetspolitiet sto bak, men saken er ennå ikke ferdig utredet. Siden den gang har minst tre kirker blitt angrepet. Ingen er foreløpig tiltalt.


- Rettsstaten overkjøres. Da kirken i Sol sør i Egypt ble revet ned, ble 17 unge menn avbildet mens de brukte en hel natt på å rive den ned. De er fullt gjenkjennelige i den lille landsbyen. Ingen er hittil tiltalt, fordi staten valgte å løse det gjennom «orfi-møter» (private forsoningsmøter), heller enn å rettsforfølge overgriperne. Dette kan ikke fortsette, sier den egyptiske aktivisten Hani Yousef til Klassekampen.


Al-Zeny framhever at det er «skremmende og uakseptabelt med slike forsoningsmøter».


- Egypt er en stat, ikke et stammesamfunn. Vi er en sterk stat som har vært en stat i over 7000 år. Lovbrytere må forfølges, også sikkerhetsapparatet, sier hun.


Boikotter mediene


Folkemassene hadde bestemt seg for å ikke tillate egyptiske mediefolk å være til stede under bisettelsene. Verken journalister eller egyptiske tv-kanaler fikk lov til å filme massene da de bar kistene fra Ramsis-bydelen til Den koptisk-ortodokse katedralen i Abbaseya, et par kilometer unna. Debatten over de statlige tv-kanalenes dekning fortsatte for fullt, og mange krever at reporterne som dekket begivenhetene skal stilles for retten.


- Reporterne, som uttalte at kristne demonstranter angriper hæren og som oppfordret folk til å støtte og beskytte sin hær, må stilles for retten og siktes for å ha oppviglet til borgerkrig, uttaler den kjente egyptiske aktivisten George Isaac.


Det manglet heller ikke på kritikk av regjeringen. Essam Sharf, som ble landets statsminister etter ønsker fra demonstrantene på Tahrirplassen, har i dag minimal støtte blant egypterne. Juristen al-Zeny sier til Klassekampen at «regjeringen har mistet all sin legitimitet».


Da enda en kirke nylig ble revet ned i Aswan, krevde Rettferdighetskomiteen at guvernøren i Aswan måtte avskjediges, etter å ha sagt at kirken manglet lisens og «at noen av våre ungdommer har ryddet opp».


- Når han sier våre ungdommer, tenker han på muslimske ungdom. Det er hårreisende at han blir værende etter slike uttalelser. Hvor er da av lovstaten, om unge fritt skal ta loven i egne hender, spør hun.


Under Mubarak, og slik er det fortsatt, kunne bare presidenten innvilge søknad om bygging av kirker. Moskeer kunne imidlertid bygges fritt. I flere tiår har både muslimer og kristne krevd en felles lov for bygging av bedehus, uten at Mubarak-regimet har etterkommet dette. For å omgå denne loven, har den koptisk-ortodokse kirken ofte søkt om bygging av et administrativt bygg og fått innvilget dette. Med tida er slike bygg blitt omgjort til kirker, ofte som følge av en uskreven avtale med sikkerhetsapparatet.


Hva nå?


Regjeringen, som satt i krisemøtet i hele sju timer på mandag, vedtok et lovforslag om å godkjenne alle kirker, som ikke har offisiell lisens.


- Dette krevde vi allerede på tirsdag forrige uke. Hæren og regjeringen overkjørte bevisst våre innstillinger. Jeg tviler på om disse vedtakene er reelle. Jeg aktiviserer ikke mitt medlemskap i komiteen, før jeg ser at granskingen følges opp og overgriperne er bak lås og slå, sier al-Zeny.


Hassan Nafaha, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Kairo, sier til Klassekampen at hærens øverste ledelse og regjeringen har vært «totalt mislykket med å lede landet i overgangsperioden».


- Det som skjedde på søndag må ses i en større sammenheng, nemlig Egypts framtid etter 25. januar. Det er på tide å seriøst håndtere, ikke bare den etniske situasjonen, men samtidig også den økonomiske, sikkerhetsmessige og den politiske situasjonen i landet. Disse henger nemlig nøye sammen, sier han.


Nafaha foreslår derfor at hæren avsetter regjeringen, kommer med en tidsplan for overføring av makten i landet, innfører en minstelønn og vedtar en felles lov for bygging av bedehus.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.43
Mandag 21. januar 2019
MOTSTAND: Flere tusen ungarere protesterte lørdag mot regjeringens politikk og mot en ny, omstridt arbeidsmiljølov som åpner for 400 timer overtid per år.
Lørdag 19. januar 2019
UENIGE: Brexit-tilhengere i Nord-Irland hevder frykten for hard grense på den irske øya er overdrevet. Virkelighetsfjernt, mener Sinn Féin.
Fredag 18. januar 2019
KLINSJ: Labour-aktivist Mike Buckley mener ny folkeavstemning er eneste vei ut av dagens brexit-floke. Noe slikt vil være et historisk svik, hevder historiker og brexit-tilhenger Sheila Lowley.
Torsdag 17. januar 2019
UT: Daniel Hannan har jobbet for brexit i 20 år. Han tror fremdeles Storbritannia er på vei ut av EU, men innrømmer at nå kan alt skje.
Onsdag 16. januar 2019
BISMAK: Socialdemokraterna fører en selvutslettende strategi, mener rådgiveren til «Sveriges Gerhardsen». – Regjeringsavtalen smaker ikke godt, vedgår kommunalråden i «Sossarnas» bastion.
Tirsdag 15. januar 2019
KAOS: Vänsterpartiet kan slippe til Stefan Löfven som statsminister, selv om han må føre høyrepolitikk i regjering. – Det finnes ikke noe bedre alternativ, sier Ali Esbati.
Mandag 14. januar 2019
UNDER PRESS: Syriske flyktninger i Libanon stål­setter seg for mer uvær etter at stormen Norma forrige uke drev ­mange av dem på ny flukt.
Lørdag 12. januar 2019
AVTALE: Socialdemokraterna er villige til å svekke stillingsvernet, liberalisere husleieloven og gjeninnføre familiegjenforening. Alt for å beholde regjeringsmakten.
Fredag 11. januar 2019
MØRKLAGT: Det er ikke sikkert vi noen gang får vite hvem som egentlig fikk flest stemmer i presidentvalget. Det sier Kongo-forsker Morten Bøås.
Torsdag 10. januar 2019
HARDT: Frankrikes regjering sier den nå vil møte De gule vestene med «ultrahardhet» og kritiseres for å ikke ta tak i politivold.