Torsdag 4. august 2011
Storm truer jordskjelvofre
UVÆR: Den tropiske stormen «Emily» skyller over jordskjelvofre som fortsatt lever i miserable leirer.

I begynnelsen av juni hamret regnet ned over Haitis hovedstad Port-au-Prince og tok minst 23 liv, knuste 500 telt og plasthytter, og skapte flere koleratilfeller. Nå innleder den tropiske stormen «Emily» orkansesongen i Karibia.


I går traff «Emily» øya Hispaniola som Haiti deler med Den dominikanske republikk. Også Puerto Rico er varslet av National Hurricane Center i Miami i Florida.


- Dette vil være svært farlig for landet som fortsatt er sårbart etter jordskjelvet, advarer Ronald Semelfort, sjef for meteorologisk institutt i Port-au-Prince.


Faren er stor for styrtflom og jordras. Mange bor uten beskyttelse i teltleirer. Fortsatt sitter hundretusener i leirer, vel halvannet år etter det katastrofale jordskjelvet. De har ikke andre steder å dra.


Alt går altfor langsomt


I slutten av mai satte Wilson Jeudi, borgermester i Delmas, forstad til Port-au-Prince, i gang utkastelser av folk i leirer som står på offentlig eiendom. Bulldoserne og politiet skal rydde plass for tomter som kan tiltrekke utenlandske investeringer.


- Alle er ofre for jordskjelvet. Det er ikke snakk om å betale folk for å tømme offentlige områder som de har okkupert i månedsvis. Vi kan ikke oppmuntre utenlandske investorer med slikt, sier Jeudi til Haïti-Progrès.


Ryddearbeidet i det sentrale Port-au-Prince går fortsatt uhyre treigt, selv på steder som tre regjeringsplaner har plottet ut som utviklingsområde. Her er ruinmassene bare skjøvet til side for å gi plass til trafikken, rapporterer Haiti Grassroots Watch.


Politisk bråk


Haitisk presse skriver om tautrekkingen mellom regjeringen til president Michel «Sweet Micky» Martelly og parlamentet. Martelly, en god venn av den forhatte tidligere politisjefen fra juntatida, Michel François, pekte først ut klassekameraten, mangemillionæren og økonomen Daniel Gérard Rouzier som statsminister. Men kameraten takket nei.


Tirsdag fortsatte det politiske bråket ved at seksten av tretti senatorer stemte ned Martellys andre kandidat: Bernard Gousse, tidligere justisminister i overgangsregjeringen som tok over etter at amerikanske soldater hadde sendt president Jean-Bertrand Aristide ut av landet for andre gang i 2004. Han er anklaget for grove brudd på menneskerettighetene.


Dermed står Haiti uten fungerende regjering når uværet treffer land, som om ikke valget av kompa-musikeren Martelly, med bare 23 prosent valgdeltakelse, var ille nok.


Remisser


Haiti er fortsatt avhengig av USA, og USA styrer fortsatt landets økonomi mer eller mindre direkte. Og det er fortsatt ingen flyt i pengeløftene som kom fra det internasjonale samfunnet etter jordskjelvet 12. januar i fjor. De har druknet i den økonomiske krisa.


Krisa rammer dermed Haiti dobbelt, med nedgangen i remisser fra haitiere i USA og andre land. Haiti har knapt andre «eksportinntekter» enn arbeidskraften i utlandet.


Overføringene økte kraftig etter skjelvet, etter markant nedgang i 2008 som følge av finanskrisa. Sluttsummen for pengeoverføringer i 2010 ble rundt en milliard dollar, det meste fra om lag en million haitiere i utlandet. Det var vel 360 millioner dollar mer enn i 2009, et ikke uvanlig fenomen ved katastrofer, ifølge remisseeksperten Dilip Ratha i Verdensbanken.


Mens utsiktene ser bedre ut for ni av femten karibiske land i 2011 og 2012, ifølge bankens prognoser, peker det nedover for fem av dem, blant dem Haiti. Det er særs ille for Haiti, ikke bare ut fra den faktiske situasjonen etter jordskjelvet, men fordi remisser utgjør vel 50 prosent av BNP (52,7 prosent i 2004), langt over det regionale snittet for Mellom-Amerika og Karibia, som er på 10-20 prosent.


Dystre tall


Arbeidsløsheten er på 40,6 prosent, mens to tredeler formelt ikke har noen jobb, ifølge CIA World Factbook. Det gjør at remisser har økt bistandsavhengigheten, fordi de i liten grad blir brukt til investeringer.


Ifølge FNs utviklingsprogram (UNDP) lever 78 prosent på under to dollar dagen og 54 prosent på under en dollar, det vil si rundt 4,5 millioner haitiere.


Styrt fra ambassaden


USA sitter fortsatt på kommandohøydene i Haitis økonomi, viser dokumenter publisert av Wikileaks. Tidligere ambassadør Janet Sanderson omtalte i 2006 USA som «Haitis viktigste og mest pålitelige bilaterale partner». Dokumentene avslører imidlertid at det ikke er mye bilateralt i forholdet.


I stedet anser Washington Haiti som frontlinje i Karibia mot eventuell kubansk-venezuelansk innflytelse gjennom ordninger som Petrocaribe og Alba (Alianza Bolivariana para los Pueblos de Nuestra América) hvor Haiti ble medlem i 2007.


Washingtons politikk overfor Haiti er styrt av veletablerte økonomiske interesser. Sanderson rapporterte hjem at president René Préval umiddelbart etter innsettelsen i 2006 «ønsker en gang for alle å begrave alle mistanker i Haiti om at USA er varsom overfor ham», men da Préval samme dag undertegnet Petrocaribe-avtalen med Venezuela, ble den annonserte invitten avslått, viser korrespondansen med ambassaden i Port-au-Prince.


Knekke Petrocaribe


Sanderson ble satt på oppgaven å få oljeselskapene ExxonMobil og Chevron, selskapet som tidligere utenriksminister Condolezza Rice var rådgiver for, til å knekke oljeavtalen med Venezuela som sparte Haiti for 100 millioner dollar i året og ga landets stabile oljepriser i all overskuelig framtid - og dermed truet de amerikanske selskapenes profitter.


«Chevrons landdirektør Patryck Peru Dumesnil bekrefter selskapets standpunkt mot Petrocaribe, og sa at Exxon Mobil, det eneste andre amerikanske oljeselskapet som opererer i Haiti, har meddelt Haitis regjering at det ikke vil importere Petrocaribe-produkter», rapporterte Thomas C. Tighe fra ambassaden.


Han underslo ikke at Prévals regjering var rasende over at «et oljeselskap som kontrollerer bare 30 prosent av Haitis oljeprodukter hadde frekkhet til å forsøke å vri seg unna en avtale som er til fordel for Haitis befolkning».


Selskapenes trusler om boikott trenerte avtalen i to år «uten at Préval på noe tidspunkt har kommet med indikasjoner om at han er interessert i å assosiere Haiti med [Venezuelas president Hugo] Chávez’ breiere ‘revolusjonære agenda’ [men] vil håndtere forbindelsene med Cuba og Venezuela utelukkende til gode for Haitis folk og ikke basert på noe ideologisk slektskap med de regjeringene», rapporterte Sanderson.


Minstelønnen


Den hegemoniske politikken har ikke endret seg under Obama-administrasjonen, slik det framgår av dokumenter fra 2009. Da nasjonalforsamlingen i Port-au-Prince vedtok å heve minstelønna fra 1,92 til 4,86 dollar for en åttetimersdag (eller fra 24 til 61 cent i timen), gikk klesprodusentene Levi Strauss, Hanes og Fruit of the Loom til aksjon.


De nektet å betale mer enn 2,50 dollar om dagen, mens ambassaden rapporterte om at «det politiske miljøet går i spiral ut av kontroll». David E. Lindwall på ambassaden hevdet at økningen av minstelønna «ikke tok økonomiske realiteter i betraktning», og var populisme rettet mot «de arbeidsløse og underbetalte massene».


Etter noen måneder med hardt press ble minstelønna i tekstilindustrien skrudd ned til 3,13 dollar dagen. Bare om lag tjue prosent av de ansatte i industrien har timelønnbaserte jobber, og det trengs 12,50 dollar om dagen å livnære en familie på fire, ifølge FN-statistikken.


Det ville koste Hanes 1,6 millioner dollar mer i året om de hevet lønna i Haiti med to dollar dagen - ut i fra en profitt på 211 millioner dollar av en omsetning på 4,3 milliarder dollar. I stedet fikk Haitis vel 25.000 tekstilarbeidere lønn de ikke kan leve av. Nå står de bokstavelig talt på bar bakke.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.42
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.
Tirsdag 4. desember 2018
SER HAN DEM NÅ? En lederløs, refleksgul bevegelse ryster Macrons Frankrike i sine grunnvoller. Kan han stoppe «de gule vestene» med tåregass og politi?
Mandag 3. desember 2018
REGIMEENDRING: Mexicos nye president ønsker å reise seg som en solidarisk leder i Mellom-Amerika. Men eksperter er usikre på om han vil klare å få bukt med korrupsjonen i landet.
Lørdag 1. desember 2018
I BEVEGELSE: Også i Kina har kvinner latt seg inspirere av metoo. Stadig flere bryter stillheten, i kamp mot sensur og mannsdominans.
Fredag 30. november 2018
STRUPES: Norsk gasseksport går vanskelige tider i møte. – Det blir tøff konkurranse for den som skal produsere EUs siste gass, sier Thina Saltvedt i Nordea.
Torsdag 29. november 2018
SPENT: Politikerne strides om hva som bør være Norges svar på det forverrede naboforholdet i nord. ­– Russland tester grenser, fasthet er vårt svar, sier forsvarspolitiker ­Hårek Elvenes i Høyre.