Torsdag 28. juli 2011
- Det er tid for ettertanke
Ole-Jørgen Anfindsen har debattert innvandringsspørsmål i årevis, i tidvis uforsonlige og harde ordelag. Nå beklager han.

- Det som er helt klart, er at jeg kommer til å forandre min språkbruk etter dette, sier redaktør i Honestthinking.org, Ole-Jørgen Anfindsen.


Anfindsen har siden 2005 drevet det innvandringskritiske nettstedet Honestthinking.org, og skrev i 2010 boka «Selvmordsparadigmet», der han blant annet argumenterer for at politisk korrekthet, såkalt kulturmarxistisk tankegods om likhet mellom raser og kjønn, kan være i stand til å «ødelegge hele vår sivilisasjon». Ett av appendiksene i boka er forfattet av bloggeren Fjordman, som terrorist Anders Behring Breivik har pekt ut som en av sine fremste ideologiske inspirasjonskilder.


- Jeg er helt innforstått med at jeg og andre stemmer i den innvandringskritiske debatten må være villige til å gå i oss selv etter det som er skjedd. Vi må finne oss i at vi blir gått etter i sømmene, sier han.


En revurdering


«Hvem har blod på hendene?» skrev Tom Egil Hverven i mandagens Klassekampen etter å ha undersøkt Anders Behring Breiviks manifest «2083», som ble publisert på internett få timer før bomben gikk av i regjeringskvartalet. «Anfindsen og andre forfattere, bloggere og Facebook-debattanter må bruke dager og netter til å tenke gjennom sitt eget vokabular. De har bidratt til å skape en grobunn for tanker som finnes i Breiviks ‘2083’», skriver Hverven.


Anfindsen sier til Klassekampen at han har full forståelse for kritikken som nå rettes mot ham. I tillegg til at han vil legge om sin egen språkbruk, vil han også gjennomgå argumentene han hittil har brukt.


- Jeg innrømmer at jeg har brukt en sterk retorikk, og vil etter hvert foreta en kritisk gjennomlesning av noen av mine egne tekster, for å se om det er elementer der som bør tas opp til revurdering.


- Hvordan forklarer du at du har vært så aggressiv?


- Det er flere elementer i det, men det har særlig med debattklimaet å gjøre. Jeg har noen ganger hatt en fortvilet følelse av å stå på sidelinja og rope, og ikke bli lyttet til.


- Men du har vært mye til stede i etablerte debattfora og i avisene?


- Jo, selv har jeg lyktes i å komme til orde også i avisene, men det er ikke få timers arbeid som ligger bak de innleggene jeg faktisk har fått på trykk, med mange avvisninger. Det oppleves som maktarroganse at meningseliten bare trumfer gjennom den politikken som er blitt ført, til tross for at det er kommet velbegrunnede motforestillinger.


Ideologisk slektskap


I Anders Behring Breiviks manifest «2083», som ble publisert på internett få timer før bomben gikk av i regjeringskvartalet fredag 22. juli, retter terroristen først og fremst skytset mot «kulturmarxistiske landssvikere». I teksten avdekker han en frykt for den demografisk voksende muslimske befolkningen. Også Anfindsen har vært opptatt av demografispørsmålet.


- Ser du et slektskap mellom dine egne bidrag til debatten og Breiviks ideologiske standpunkt?


- Jeg kan ikke løpe bort fra at det fins visse sammenfallende elementer, men det er en helt ulik tilnærming. Han mener det demokratiske systemet er oppløst. Jeg har et helt annet syn. Det er demokratiet som er håpet vårt. Jeg har tro på en mer pragmatisk tilnærming.


- Men før fredag forrige uke, ville du vel ikke kunnet karakterisere Anders Behring Breivik som mindre pragmatisk enn du selv er?


- Det er jo noe av det mest smertefulle oppi dette. Jeg forstår dem som nå sier at vi har tilrettelagt for en slags infrastruktur som en ekstremist kan næres av. Jeg føler at jeg må ta selvkritikk, men vi kan heller ikke slutte å drøfte disse problemstillingene, knyttet til innvandring og integrering. Dette er ei tid for ettertanke.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.42
Mandag 17. juni 2019
Den tyske journalisten Kai Strittmatter er sjokkert over debatten rundt «Ways of Seeing». – Eit lærestykke om trugsmål mot demokratiet, meiner han.
Lørdag 15. juni 2019
For å ta makt fra modernistene vil Odd Nerdrum dele opp kunsthistorie-faget i to strengt atskilte retninger: en kantiansk og en aristotelisk retning. Men først åpner han utstilling i Vesterålen.
Fredag 14. juni 2019
Eidsvoll Ullensaker Blad vurderer å komme ut færre dager i uka for å overleve Amedias varslede prishopp på distribusjon av avisa. Amedia svarer med å øke prisen ytterligere.
Torsdag 13. juni 2019
Den amerikanske avisa The New York Times vil ikke lenger trykke politiske karikaturtegninger. – En forferdelig situasjon, sier VG-tegner Roar Hagen.
Onsdag 12. juni 2019
Arbeidet med en etisk sjekkliste for sakprosa starter denne uka. – Hensynet til privat­livets fred er et naturlig tema, sier utvalgsmedlem Jon Gangdal.
Tirsdag 11. juni 2019
Da Greta Thunberg ble internasjonalt kjent som klima­aktivist, endte hun plutselig opp som medforfatter av moras bok.
Lørdag 8. juni 2019
Kritiker Jon Rognlien ønsker en rettslig prøving av «To søstre» vel­kommen. Det vil kunne avklare viktige spørsmål rundt sakprosa og etikk, mener han.
Fredag 7. juni 2019
Adel Khan Farooq forsvarer bruken av privat materiale i Åsne Seierstads «To søstre». – Man må operere i gråsoner for å fortelle en slik historie, sier han.
Torsdag 6. juni 2019
De to norsk-somaliske søstrene som nå er funnet i live i Syria, kan ha grunn til å vurdere søksmål mot forfatter Åsne Seierstad, mener advokater.
Onsdag 5. juni 2019
Sakprosaforfattere kan få så lite som 5 prosent i royalty for pocketutgaven. – Krev minst 10 prosent, råder Arne Vestbø i fagbokforfatternes forening.