Tirsdag 7. juni 2011
Venstre om i Peru
Bølge: Ollanta Humalas valgseier i Peru gir Latin-Amerikas venstrebølge ny vind i seilene.

Som ventet ble det svært jevnt mellom Ollanta Humala og Keiko Fujimori i søndagens presidentvalg i Peru. Før den andre og siste valgomgangen var meningsmålingene tvetydige og usikkerheten stor.


I går var det imidlertid klart at Humala ble valgets vinner med 51,2 prosent av de opptalte stemmene, og gratulasjonene fra statsoverhoder i naboland ble raskt offentliggjort.


Alt lå egentlig til rette for Keiko Fujimori, høyresidens kandidat: Hun hadde medias, næringslivets, den katolske kirkens og den sittende presidentens støtte - men altså ikke folkets. Fujimori er datter av landets tidligere president Alberto Fujimori, og den mangelfulle distanseringen til farens politikk har sannsynligvis vært den viktigste enkeltårsaken til nederlaget. Alberto Fujimori sitter i fengsel for blant annet menneskerettighetsbrudd, drap, kidnapping og korrupsjon.


«Aldri mer diktatur»


Valgkampanjene til de to kandidatene har vært preget av skremselspropaganda om hva som ville skje hvis den andre skulle vinne. Fujimori har blitt tett koblet opp til farens regime. Hans ti år ved makten, 1990-2000, blir kalt década oscura, det mørke tiår, og er for mange en tid preget av politisk kontroll av media, gjenoppbygging av paramilitære grupper, korrupsjon og splittelse av landet. For andre er det perioden Peru endelig fikk inflasjonen under kontroll og la grunnlaget for en sunn økonomi.


«Aldri mer diktatur» og «Aldri mer Fujimori» har vært de mest brukte slagordene fra Humalas tilhengere. Fujimoris støttespillere har på sin side rettet oppmerksomheten mot Humalas presidentkandidatur fra 2006 da han stilte seg bak Hugo Chávez’ reformer i Venezuela.


Av egne saker har Fujimori primært vært opptatt av fortsatt økonomisk vekst og en videreføring av Perus liberalistiske linje de siste 20 årene, med vekt på frihandelsavtaler og utenlandske investeringer. Den gode økonomiske veksten Peru har hatt siden 2005 har i hovedsak gagnet rike, urbane områder og utenlandske gruveselskaper.


Latin-Amerika er verdenshjørnet med størst økonomiske forskjeller og Peru er intet unntak. Landets rikdom er samlet på få hender og i hovedsak i Lima, og offisielle tall viser at over en tredel av befolkningen lever under fattigdomsgrensen og at 15 prosent ikke har tilgang til elektrisitet.


Nettopp dette har vært en sak for Humala, som har tatt til orde for å beskatte spesielt bergverkssektoren hardere for å finansiere sosiale reformer.


- Seier for demokratiet


Til tross for at Fujimori hadde støtte fra mye av makten i Peru, manglet det ikke på motstandere, også fra det politiske etablissementet. Nobelprisvinner i litteratur og tidligere konservativ presidentkandidat Mario Vargas Llosa har tidligere uttalt at han ville stemme på Humala mens han holdt seg for nesen. Sammen med tidligere president Alejandro Toledo (2001-2006) har han erklært valgresultatet som en «seier for demokratiet» og en endelig «frigjøring fra diktaturet».


Begge kandidatene formet egne partier med tanke på presidentvalget; et vanlig fenomen i et land og et kontinent hvor politiske bevegelser ofte er forbigående fenomener. Humalas Partido Nacionalista Peruano, Perus nasjonalistparti, vil imidlertid høyst sannsynlig få en lengre levetid enn Fujimoris Fuerza 2011 (2011-kraften).


Rødt kontinent


Selv om Humala har lovet en fortsatt åpen økonomi, opprettholdelse av eksisterende handelsavtaler og samarbeid med det private næringsliv, er det lite tvil om at Peru står overfor et skifte i økonomisk og sosial politikk. Etter å ha erklært seg som vinner av valget lovte Humala en pensjonsreform som vil omfatte alle og sterkere rettigheter for arbeidere.


- Vi burde ha arbeidere av det tjueførste århundre, ikke det syttende. Peru må gjøre framskritt for at hver eneste familie skal få det bedre, fastslo Humala foran jublende tilhengere.


Peru har vært USAs fremste allierte i Sør-Amerika etter Colombia, og Washington ser nå ut til å ha mistet nok en nær samarbeidspartner. Nær 20 prosent av Perus import og eksport går til og fra storebror i nord, og det andinske landet er en sentral medspiller i «krigen mot narkotika». Samtidig har også Peru gått forbi Colombia og fått den tvilsomme æren av å være verdens største kokainprodusent.


Utenrikspolitikk har ikke vært i fokus under valgkampen, men kommentatorer har vært entydige på at USA ikke ser blidt på at venstresida vil kontrollere nok et land. I Sør-Amerika er det nå kun Chile og Colombia som ikke har regjeringer som står til venstre for sentrum, men Peru - som de fleste andre nyere venstretriumfene på kontinentet - har distansert seg fra Hugo Chávez’ linje og lagt seg nærmere modellen til Brasils tidligere president Lula da Silva.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.41
Onsdag 21. august 2019
PROBLEMER: Militæroperasjonen i Persiabukta, sabotasjeaksjoner og USAs sanksjoner. Dette er temaene som Erna Solberg trolig vil snakke med Iran om.
Tirsdag 20. august 2019
PROTESTER: Frykten for Hongkongs politiske framtid har ikke sluppet taket.
Mandag 19. august 2019
ANGREP: Den islamske staten (IS) sier at de sto bak angrepet i Kabul lørdag. Afghanistankomiteen ser terroren som et forsøk på å svekke fredsforhandlingene.
Lørdag 17. august 2019
TRØBBEL: Varslene om en ny global økonomisk nedgangstid vokser i styrke. Hvem kan sko seg på en ny krise?
Fredag 16. august 2019
STOR DRØM: Økonomer i Matteo Salvinis fremadstormende Lega-parti vil føre Italia ut av euroen.
Torsdag 15. august 2019
SVARER: Kilder i Forsvaret mener Russland tidligere har svart på amerikanske øvelser i nord, men finner ingen enkel forklaring på den russiske militærøvelsen som pågår nå.
Onsdag 14. august 2019
PERVERST: Mindreårige jenter og maktmenn på privatjeten «The Lolita Express». Historien om Jeffrey Epstein er historien om de rike og mektiges grenseløse verden.
Tirsdag 13. august 2019
MISOGYNI: Kvinnehat er en sentral ingrediens i høyreekstremisters aktivitet både på nett og i det virkelige liv, bekrefter eksperter.
Mandag 12. august 2019
HAT: Høyreekstreme terrorangrep sprer seg, støttet av en hatsk internettkultur. Ekstremismeforskere tror sensur kan dempe trenden, i alle fall på kort sikt.
Lørdag 10. august 2019
MOTSTAND: Fleire tusen demonstrantar er arresterte før det kommande lokalvalet i Moskva. Det er varsla nye demonstrasjonar i dag.