Tirsdag 26. april 2011
Kampanje mot jentebarn
Abort: Bruken av kjønnsselektiv abort øker i India. De siste ti årene har jenteandelen blant barn under seks år sunket fra 927 til 914 per 1000 gutter. Det er det største «kjønnsgapet» siden uavhengigheten i 1947.

- Svigermor tok meg med til abortklinikken. Det var ikke min avgjørelse, men jeg hadde ikke noe valg. De ønsket ikke jenter, sier Lakshmi Rani (30) fra Bhiwani-distriktet i Uttar Pradesh med knapt hørbar stemme til New York Times.


Ranis tre første graviditeter endte i abort. Nå vil svigerfamilien at hun skal bli gravid på nytt. Er det enda en gang et jentefoster blir det neppe født.


Stadig flere gutter


Lakhsmi Rani deler skjebne med mange medsøstre i Uttar Pradesh, en delstat som har en av Indias skjeveste kjønnsbalanser.


Tall fra den siste folketellingen viser at forholdet mellom jenter og gutter under seks år i delstaten har sunket fra 916 jenter per 1000 gutter i 2001, til 899 jenter per 1000 gutter i 2001.


Enda verre er det i delstaten Punjab: Der er det bare 830 jenter per 1000 gutter under seks år. Og i Jhajjar i delstaten Haryana er tallet nede i 774/1000.


På landsbasis er tallene henholdsvis 927/1000 i 2001 og 914/1000 i 2011.


Fra naturens side fødes det litt flere gutter enn jenter: Den normale fordelingen mellom jenter og gutter under seks år er rundt 952 jenter per 1000 gutter.


Fortsatt har Kina en skeivere kjønnsbalanse enn India, men mens gutteoverskuddet ser ut til å stabilisere seg i Kina, har det fortsatt å øke i India i flere tiår.


Enda verre er det at praksisen med kjønnsselektive aborter ser ut til å spre seg til stadig nye områder i India, i takt med at ultralydteknologien blir billigere, og til tross for at kjønnsspesifikke aborter har vært forbudt i to tiår.


Velstand gir færre jenter


Og mens kjønnsubalansen i Kina henger sammen med ettbarnspolitikken, er det i India en klar sammenheng med økt kjøpekraft og økonomisk framgang.


Det er i de rikeste delstatene praksisen med kjønnsselektiv abort øker mest. Det er der folk har råd til å kjøpe seg ultralyddiagnostikk slik at de får vite om fosteret er gutt eller jente. Men teknologien blir stadig billigere, og tilgjengelig for flere: Ifølge den britiske avisa Independent kan man få en slik test for drøyt 1300 kroner.


Og til tross for at indiske myndigheter har lagt ned forbud mot å opplyse om fosterets kjønn, så finnes det alltid måter de på «tilbudssiden» kan bruke for å omgå forbudet. Et oppmuntrende klapp på skulderen til den blivende far, ei regning på lyseblått eller rosa papir kan være signal godt nok.


«Kjønnsmord»


Indiske kvinneaktivister har døpt fenomenet «gendercide», kjønnsmord, som en parallell til «genocide», folkemord, og karakteriserer dette som vold mot kvinner.


I en Unicef-rapport fra 2007 forklarer Alka Gupta problemet slik: Kvinnediskrimineringen som allerede var rotfestet i det indiske samfunnet har blitt understøttet av en teknologisk utvikling som gjør det mulig for mobile kjønnsseleksjonsklinikker å kjøre inn i nesten hvert eneste nabolag og tilby sine tjenester uten at noen stopper dem.


Independent påpeker at den skjeve kjønnsbalansen som vokser fram i India, Kina og andre sørasiatiske land er kompleks og har historiske røtter. Mange patriarkalske samfunn foretrekker sønner fordi det er de som skal arve familiens eiendommer, fordi de forventes å ta vare på foreldrene, og fordi familien tjener på medgiften som sønnens kone bringer med seg, i stedet for å måtte betale medgift for ei datter.


Overfor New York Times trekker voldsforsker Monobina Gupta parallellen mellom aborter av jentefostre og såkalte dowry deaths - medgiftsdrap - der unge kvinner blir drept av mann eller svigerfamilie, enten fordi det ikke er betalt nok medgift for dem, eller fordi man ønsker ny kone og ny medgift.


- Medgiften er en del av pakken med kjønnsbasert diskriminering og vold, som begynner med drap på jentefostre. I kjølvannet av den økonomiske liberaliseringen fra 1992 av har listen av krav til medgift blitt stadig lengre og dyrere, sier hun.


- Det er det samme som skjer med drap på jentefostre, i takt med at middelklassen får mer penger, får de også råd til sofistikert teknologi for enten å sikre at de får en gutt, eller kvitte seg med ei jente.


Framtidsproblemer


Valget om abort tas i den enkelte familie. Men konsekvensene vil ramme hele samfunnet. Mange bekymrer seg for hva som vil skje når det om 18 års tid vil mangle ti millioner potensielle bruder i India, noe som ifølge tidsskriftet Economist vil bli situasjonen hvis det fortsetter å fødes 600.000 jenter for lite i landet hvert år.


«Ran, voldtekt og kjøp og salg av bruder ser ut til å øke i ethvert samfunn med store grupper enslige menn. Og fordi menn høyt på den sosiale rangsstigen både i Kina og i India finner koner lettere enn dem lenger nede, tenderer de sosiale problemene med ungkarstilværelsen til å ramme de fattigste og (i India) laveste kastene. Dette er urettferdig så vel som skadelig», skriver Economist, men tilføyer forhåpningsfullt at det kan hende problemet vil rette seg over tid, som man har sett i Sør-Korea. Der var det stor kjønnsubalanse på 1990-tallet, noe som nå ser ut til å jevne seg ut igjen på grunn av endrede holdninger.


Economist skriver at man kan håpe at India har nådd et bunnpunkt når det gjelder jenteunderskudd, og trekker fram tall fra stikkprøver i fødselsstatistikken i India, som er en smule mer positive enn tallene for barn mellom null og seks år.


Selv om antall fødte jenter per 1000 gutter i dette tallmaterialet fortsatt er lavt, så går det sakte oppover, fra 880/1000 i 2003-05, til 892/1000 i 2006-08 og 904/1000 i 2006-08.


- Stikkprøvene kan være misvisende. Men kanskje viser de en nylig endring i indiske holdninger til døtres verdi, skriver Economist, og uttrykker håp om at dette faktisk skal være trenden, og at India ikke skal gå i motsatt retning, ned mot det kinesiske nivået på rundt 833 fødte jenter per 1000 fødte gutter.


Monica Das Gupta fra Verdensbanken mener at det er grunn til å håpe, både på en nasjonal snuoperasjon og ut fra regionale tall. Noen av de delstatene som er verst ute, som Punjab og Haryana, har også historisk hatt stor ubalanse, og er nå blant delstatene der det faktisk går framover. Det er forverringen i stater som ikke har hatt stor ubalanse før, som Tamil Nadu og Orissa, som bidrar mest til at å trekke tallene i feil retning på nasjonalt plan.


Hvis de svake tegnene på framgang faktisk er riktige, er det ifølge Gupta grunn til å håpe på at neste folketelling, i 2021, vil vise en begynnende endring i retning av normalt nivå. Men ennå er småjenter uønsket altfor mange steder.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.40
Fredag 18. januar 2019
KLINSJ: Labour-aktivist Mike Buckley mener ny folkeavstemning er eneste vei ut av dagens brexit-floke. Noe slikt vil være et historisk svik, hevder historiker og brexit-tilhenger Sheila Lowley.
Torsdag 17. januar 2019
UT: Daniel Hannan har jobbet for brexit i 20 år. Han tror fremdeles Storbritannia er på vei ut av EU, men innrømmer at nå kan alt skje.
Onsdag 16. januar 2019
BISMAK: Socialdemokraterna fører en selvutslettende strategi, mener rådgiveren til «Sveriges Gerhardsen». – Regjeringsavtalen smaker ikke godt, vedgår kommunalråden i «Sossarnas» bastion.
Tirsdag 15. januar 2019
KAOS: Vänsterpartiet kan slippe til Stefan Löfven som statsminister, selv om han må føre høyrepolitikk i regjering. – Det finnes ikke noe bedre alternativ, sier Ali Esbati.
Mandag 14. januar 2019
UNDER PRESS: Syriske flyktninger i Libanon stål­setter seg for mer uvær etter at stormen Norma forrige uke drev ­mange av dem på ny flukt.
Lørdag 12. januar 2019
AVTALE: Socialdemokraterna er villige til å svekke stillingsvernet, liberalisere husleieloven og gjeninnføre familiegjenforening. Alt for å beholde regjeringsmakten.
Fredag 11. januar 2019
MØRKLAGT: Det er ikke sikkert vi noen gang får vite hvem som egentlig fikk flest stemmer i presidentvalget. Det sier Kongo-forsker Morten Bøås.
Torsdag 10. januar 2019
HARDT: Frankrikes regjering sier den nå vil møte De gule vestene med «ultrahardhet» og kritiseres for å ikke ta tak i politivold.
Onsdag 9. januar 2019
MUR: USA straffer land i Mellom-Amerika for migrasjon ved å kutte bistand og å true med sanksjoner.
Tirsdag 8. januar 2019
FIASKO: «Kelly B» fikk ikke makten i Gabon. Kuppforsøket hans gikk i vasken på få timer.