Fredag 8. april 2011
Kvinner kommer i klem
Liv Signe Navarsete kommer dårligere ut av personkarakteristikker i pressen enn sin kollega Jens Stoltenberg, viser ny undersøkelse.

«Stoltenbergs hemmelige oppskrift: Slik holder han seg i toppform.» Slik lyder overskriften i Dagbladet i forbindelse med Arbeiderpartiets landsmøte. Mens Dagens Næringsliv beskriver Ap-lederen som en gråhåret, men sunnere utgave enn for ti år siden.


- Dette er typiske eksempler på hvordan pressen omtaler personlige egenskaper til mannlige politikere. De beskrives oftest positivt, eller nøytralt, forteller Ingrid Dahlen Rogstad, stipendiat ved Institutt for samfunnsforskning.


Hun har undersøkt hvordan utenompolitiske sider ved politikerne, som utseende, privatliv og personlige egenskaper, beskrives i pressen.


- Til sammenlikning tviler jeg på om Navarsetes utskjelling ville blitt toppsak på NRK om Sp-lederen var en mann. Fordi vi ikke forventer av en kvinne å bli høyrøstet, engasjert og sette noen på plass på denne måten, får hun større oppmerksomhet. Pressen går jo etter det uventede.


Kraftig og saftig


Mannlige politikere framstår nemlig som normalen, mens kvinnelige politikere blir beskrevet som «annerledespolitikere» - i alle fall i mediedekningen av valgkampen 2009, som Rogstad undersøkte i sin masteroppgave i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Samtlige omtaler av politikere i Aftenposten, Dagens Næringsliv og VG ble analysert en uke i valgkampinnspurten.


Funnene viser at 18 prosent av omtalen av de mannlige politikerne omhandler deres personlige sider. Det tilsvarende tallet for kvinnelige politikere er 24 prosent.


- Mengden av utenompolitiske karakteristikker er overraskende lik, men da jeg analyserte omtalene kvalitativt, fant jeg større ulikheter. Kvinner blir beskrevet i et annet språk enn menn. Jonas Gahr Støre og Erna Solberg fikk begge ros i valgkampen, men mens Gahr Støre blir beskrevet som ryddig, klar, kunnskapsrik og flink, er Solberg «dirty» og knallhard. Det er ganske representativt: Menn omtales mer edruelig, kvinnene beskrives i kraftigere og saftigere termer.


Kjøtt og blod


- Kan det være en fordel i politikken, å bli omtalt som et menneske av kjøtt og blod, og ikke bare i saklige vendinger?


- Absolutt. Tabloid personifisering kan være interessant, men jeg tror ikke kvinner vinner på måten det blir gjort på. Mens Inger Lise Hansen, som poserte styla i et moteblad, ble slått opp på forsida av VG og fikk mye negativ oppmerksomhet for det, kastet Lars Sponheim skjorta for samme avis. Han ble stilt i et helt annet lys. Mens det heter om Hansen at hun spiller på sex, byr Sponheim på seg selv og framstår som en driftig mann som har tatt grep om egen helse etter å ha fått diabetes.


- Men er ikke de to bildene av ganske ulik karakter?


- Er de det? Jeg tror bildene sier aller mest om forventninger til kjønn og forskjellen på hva kvinner og menn kan tillate seg. Borten i underbuksa og en ung Stoltenberg med manualer er ikoniske bilder få forbinder noe negativt med. Når pressen omtaler mannlige politikere personlig, fant jeg at det oftest er en politisk ramme for oppslaget, mens kvinnelige politikere oftere figurerte i saker med en personfokusert vinkling. Kvinnene blir også i langt større grad evaluert enn sine mannlige kolleger, sier Rogstad.


«Dronning vil-ikke»


I Aftenposten het det at «Vi har sett Jan Petersen i MC-dress og Carl I. Hagen i helhvitt, dansende med Eli». Mens en kommunikasjonsrådgiver uttaler til VG at Erna Solbergs utseende står i veien for hennes politiske budskap. Dagens Næringsliv melder, i en sak om Erik Solheims treningsvaner, at Solheim jogger og spiller fotball med Kjell Magne Bondevik - på toppen av rollen som statsråd og familiefar. Mens en butikkinnehaver i Kristin Halvorsens nabolag forteller til VG at hun knapt nok har vært innom etter at hun ble minister. Siv Jensen er «dronning vil-ikke», Kristin Halvorsen er «politisk lillesøster», og Høyre-ordfører i Oppegård, Sylvi Graham, er «mor-Oppegård».


- Mens Halvorsens lederstilling beskrives på en måte som går ut over hennes hverdagsliv, problematiseres ikke Solheims aktive fritid kombinert med travel jobb og stor familie. I mitt materiale finnes det ingen henvisning til mannlige politikeres kjønn, i form av «far», «bror» eller «konge», sier Rogstad.


Kvinner i bås


- Hva er årsaken, tror du?


- Siden de første politikerne var menn, er politikerrollen knyttet til mannlige rollemodeller. Dermed er det en mannlig politikerstil som er målestokken politikerne dømmes etter. En god politiker er besluttsom, ambisiøs, ujålete og effektiv, mens en god kvinne i tradisjonell forstand, er medmenneskelig, empatisk, pen og familiekjær. Tradisjonelle krav til politikere og kvinner er uforenlige, et dilemma kvinnelige politikere må forholde seg til, sier statsviteren.


- Dermed hentes overskriftene gjerne fram både når en politiker er for feminin, jevnfør Karita Bekkemellems kjoler, eller hvis hun bryter med forventningene til kvinnelighet, jevnfør Navarsetes utskjelling. Kvinnelige politikere settes lett i bås, som kalde og harde «kvinnfolk i bukser» eller myke og moderlige «kvinnfolk i skjørt». Det tjener ikke til kvinnelige politikeres fordel.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.40
Onsdag 21. august 2019
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.
Onsdag 14. august 2019
Terror fra ytre høyre har påvirket hvordan svenskene snakker om innvandring. – Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn vi tror, sier Bjarne Riiser Gundersen.
Tirsdag 13. august 2019
Terrorforskere ber mediene tone ned omtalen av den terrorsiktede 21-åringen etter moskéskytingen i helga.
Mandag 12. august 2019
Fem studieplasser på journalistikk­utdanningen ved Oslomet reserveres til søkere med minoritetsbakgrunn. I år har bare to studenter kommet inn via kvoten.
Lørdag 10. august 2019
Kulturminister Trine Skei Grande ­ stiller til Fortnite-duell. Ellers er det lite som står på spill for kulturfolk under Arendalsuka.