Lørdag 19. mars 2011
- Vil skape presedens
Resolusjon: Det er historisk at FN åpner for så kraftige virkemidler overfor en nasjon for å beskytte sivile, sier folkerettsprofessor.

Sikkerhetsrådets resolusjon om Libya vil bli brukt i seinere konfliktsituasjoner, men det vil ikke automatisk bli lettere å få FN med på intervensjon i humanitære kriseområder, sier professor Geir Ulfstein ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.


Han brukte morgentimene i går til gjennomgang av resolusjonen som FNs sikkerhetsråd vedtok kvelden før.


- Uttrykket «historisk» sitter løst etter Sikkerhetsrådets resolusjon. Er det dekning for dette?


- Ja, jeg mener det. Dette er en veldig sterk resolusjon, som ikke ble stanset av vetomaktene Russland og Kina, selv om fem stemte blankt. Det er historisk at FN åpner for så kraftige virkemidler overfor en nasjon for å beskytte sivile og forsvare et folkelig opprør mot en diktator. Det flytter noen grenser. Tidligere har diktatorer av Gaddafis type fått være i fred for FN.


- Er det noen paralleller til torsdagens vedtak i Sikkerhetsrådets historie?


- Ikke direkte. Første gang Sikkerhetsrådet ga klarsignal for bruk av «alle nødvendige midler» for å gripe inn i en konflikt, var da Irak invaderte Kuwait i 1990, et vedtak som la grunnlaget for krigen mot Irak året etter. Det var en helt annen situasjon, sier Ulfstein til Klassekampen.


- Ble du overrasket over at Sikkerhetsrådet vedtok en slik resolusjon?


- Jeg må si det. Det virket som om USA lenge satt på gjerdet, og Tyskland er skeptisk. Frankrike og Storbritannia drev saken fram, men det var nok av avgjørende for Russlands og Kinas aksept at Den arabiske liga, Den afrikanske unionen og Organisasjonen for islamske stater stilte seg bak. Dermed blir dette noe annet og mer enn en vestlig intervensjon.


Straffedomstolen


Ulfstein sier at resolusjonens utelukkingen av okkupasjonsstyrker er en begrensning.


- Men resolusjonen er likevel svært omfattende. I tillegg til beskyttelse av de sivile og et flyforbud med de militære virkemidlene som skal til for å effektuere dette, blir det lagt opp til våpenembargo og inspeksjon av skip og fly som kan bringe våpen til regimet. Gaddafi, hans familie og nære krets får frosset eiendeler og kan bli etterforsket for forbrytelser mot menneskeheten.


Ulfstein mener det er viktig at konflikten kobles til den internasjonale straffedomstolen, som verken USA, Russland eller Kina har forpliktet seg til å respektere.


- Gaddafi er politisk isolert og situasjonen i Libya er spesiell. Hvor prinsipielt viktig vil Rådets resolusjon bli?


- Alle slike vedtak er situasjonsbestemte, men de vil også skape presedens. Det vil i seinere konfliktsituasjoner bli vist til denne resolusjonen, som eksempel på hvordan FN har gått fram tidligere. Men Sikkerhetsrådet er et politisk organ, og det vil fortsatt være svært vanskelig å samle rådet for å gripe inn i mer kompliserte kriseområder, som Kongo eller Darfur.


- I Libya pågår nærmest en borgerkrig med et brutalt regime mot underlegne opprørsstyrker, men ut fra det vi vet er det ikke snakk om noe folkemord?


- Nei, men det er en utbredt misforståelse at «folkemord» er et folkerettslig begrep som legitimerer internasjonal intervensjon. Dette begrepet gir ikke en nødvendig begrunnelse. Det folkerettslige uttrykket «forbrytelser mot menneskeheten» kan gjelde alvorlige overgrep mot sivile, slik det blir lagt til grunn i resolusjonen om Libya, sier Ulfstein.


Gjennomslag


Direktør Nils Butenschøn ved Senter for menneskerettigheter er glad for Sikkerhetsrådets resolusjon.


- Dette er et veldig klart signal fra det internasjonale samfunnet om at det ikke er et indre anliggende å bombe sin egen befolkning. Gjennomslag for dette er en essensiell del av utviklingen av FN som et sivilisasjonsprosjekt. Sikkerhetsrådet imøtekommer den grunnleggende menneskerettstanken at det er et internasjonalt ansvar å beskytte sivile mot overgrep, sier han.


Butenschøn mener samtidig det er en svakhet at fem stormakter - Kina, Russland, Tyskland, Brasil og India - markerer distanse til vedtaket ved å stemme blankt.


- Kom vedtaket for seint til å stanse Gaddafis militære offensiv mot opprørerne?


- Det er for tidlig å si. Muligens kom det i grevens tid. Sikkerhetsrådets vedtak kan også få positive effekter politisk, ved å gi ny oppmuntring til opposisjonen i arabiske land, mens det blir mindre fristende å støtte Gaddafi.


- Kan slike vedtak bli utnyttet av stormakter til å legitimere intervensjoner?


- USA har flere ganger blitt beskyldt for å utnytte sin dominerende posisjon i Sikkerhetsrådet, men jeg tror at faren for dette er mindre nå. Det er verdt å merke seg at torsdagens resolusjon ikke ble drevet fram av USA.


Frankrikes motiver


- Dette var først og fremst en diplomatisk triumf for Frankrike?


- Frankrike og Storbritannia var de toneangivende. Det er viktig for Europa å spille en ledende rolle i en internasjonal krise, det er en stund siden sist, sier Butenschøn, men understreker at det vil være naivt å tillegge Frankrike bare edle motiver.


- Frankrike posisjonerer seg for det videre spillet om ressurser og innflytelse i Nord-Afrika, og det er trolig en god investering å stille seg i spissen for støtte til opprøret mot Gaddafi.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.40
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.
Tirsdag 4. desember 2018
SER HAN DEM NÅ? En lederløs, refleksgul bevegelse ryster Macrons Frankrike i sine grunnvoller. Kan han stoppe «de gule vestene» med tåregass og politi?
Mandag 3. desember 2018
REGIMEENDRING: Mexicos nye president ønsker å reise seg som en solidarisk leder i Mellom-Amerika. Men eksperter er usikre på om han vil klare å få bukt med korrupsjonen i landet.
Lørdag 1. desember 2018
I BEVEGELSE: Også i Kina har kvinner latt seg inspirere av metoo. Stadig flere bryter stillheten, i kamp mot sensur og mannsdominans.