Lørdag 19. mars 2011
- Vil skape presedens
Resolusjon: Det er historisk at FN åpner for så kraftige virkemidler overfor en nasjon for å beskytte sivile, sier folkerettsprofessor.

Sikkerhetsrådets resolusjon om Libya vil bli brukt i seinere konfliktsituasjoner, men det vil ikke automatisk bli lettere å få FN med på intervensjon i humanitære kriseområder, sier professor Geir Ulfstein ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.


Han brukte morgentimene i går til gjennomgang av resolusjonen som FNs sikkerhetsråd vedtok kvelden før.


- Uttrykket «historisk» sitter løst etter Sikkerhetsrådets resolusjon. Er det dekning for dette?


- Ja, jeg mener det. Dette er en veldig sterk resolusjon, som ikke ble stanset av vetomaktene Russland og Kina, selv om fem stemte blankt. Det er historisk at FN åpner for så kraftige virkemidler overfor en nasjon for å beskytte sivile og forsvare et folkelig opprør mot en diktator. Det flytter noen grenser. Tidligere har diktatorer av Gaddafis type fått være i fred for FN.


- Er det noen paralleller til torsdagens vedtak i Sikkerhetsrådets historie?


- Ikke direkte. Første gang Sikkerhetsrådet ga klarsignal for bruk av «alle nødvendige midler» for å gripe inn i en konflikt, var da Irak invaderte Kuwait i 1990, et vedtak som la grunnlaget for krigen mot Irak året etter. Det var en helt annen situasjon, sier Ulfstein til Klassekampen.


- Ble du overrasket over at Sikkerhetsrådet vedtok en slik resolusjon?


- Jeg må si det. Det virket som om USA lenge satt på gjerdet, og Tyskland er skeptisk. Frankrike og Storbritannia drev saken fram, men det var nok av avgjørende for Russlands og Kinas aksept at Den arabiske liga, Den afrikanske unionen og Organisasjonen for islamske stater stilte seg bak. Dermed blir dette noe annet og mer enn en vestlig intervensjon.


Straffedomstolen


Ulfstein sier at resolusjonens utelukkingen av okkupasjonsstyrker er en begrensning.


- Men resolusjonen er likevel svært omfattende. I tillegg til beskyttelse av de sivile og et flyforbud med de militære virkemidlene som skal til for å effektuere dette, blir det lagt opp til våpenembargo og inspeksjon av skip og fly som kan bringe våpen til regimet. Gaddafi, hans familie og nære krets får frosset eiendeler og kan bli etterforsket for forbrytelser mot menneskeheten.


Ulfstein mener det er viktig at konflikten kobles til den internasjonale straffedomstolen, som verken USA, Russland eller Kina har forpliktet seg til å respektere.


- Gaddafi er politisk isolert og situasjonen i Libya er spesiell. Hvor prinsipielt viktig vil Rådets resolusjon bli?


- Alle slike vedtak er situasjonsbestemte, men de vil også skape presedens. Det vil i seinere konfliktsituasjoner bli vist til denne resolusjonen, som eksempel på hvordan FN har gått fram tidligere. Men Sikkerhetsrådet er et politisk organ, og det vil fortsatt være svært vanskelig å samle rådet for å gripe inn i mer kompliserte kriseområder, som Kongo eller Darfur.


- I Libya pågår nærmest en borgerkrig med et brutalt regime mot underlegne opprørsstyrker, men ut fra det vi vet er det ikke snakk om noe folkemord?


- Nei, men det er en utbredt misforståelse at «folkemord» er et folkerettslig begrep som legitimerer internasjonal intervensjon. Dette begrepet gir ikke en nødvendig begrunnelse. Det folkerettslige uttrykket «forbrytelser mot menneskeheten» kan gjelde alvorlige overgrep mot sivile, slik det blir lagt til grunn i resolusjonen om Libya, sier Ulfstein.


Gjennomslag


Direktør Nils Butenschøn ved Senter for menneskerettigheter er glad for Sikkerhetsrådets resolusjon.


- Dette er et veldig klart signal fra det internasjonale samfunnet om at det ikke er et indre anliggende å bombe sin egen befolkning. Gjennomslag for dette er en essensiell del av utviklingen av FN som et sivilisasjonsprosjekt. Sikkerhetsrådet imøtekommer den grunnleggende menneskerettstanken at det er et internasjonalt ansvar å beskytte sivile mot overgrep, sier han.


Butenschøn mener samtidig det er en svakhet at fem stormakter - Kina, Russland, Tyskland, Brasil og India - markerer distanse til vedtaket ved å stemme blankt.


- Kom vedtaket for seint til å stanse Gaddafis militære offensiv mot opprørerne?


- Det er for tidlig å si. Muligens kom det i grevens tid. Sikkerhetsrådets vedtak kan også få positive effekter politisk, ved å gi ny oppmuntring til opposisjonen i arabiske land, mens det blir mindre fristende å støtte Gaddafi.


- Kan slike vedtak bli utnyttet av stormakter til å legitimere intervensjoner?


- USA har flere ganger blitt beskyldt for å utnytte sin dominerende posisjon i Sikkerhetsrådet, men jeg tror at faren for dette er mindre nå. Det er verdt å merke seg at torsdagens resolusjon ikke ble drevet fram av USA.


Frankrikes motiver


- Dette var først og fremst en diplomatisk triumf for Frankrike?


- Frankrike og Storbritannia var de toneangivende. Det er viktig for Europa å spille en ledende rolle i en internasjonal krise, det er en stund siden sist, sier Butenschøn, men understreker at det vil være naivt å tillegge Frankrike bare edle motiver.


- Frankrike posisjonerer seg for det videre spillet om ressurser og innflytelse i Nord-Afrika, og det er trolig en god investering å stille seg i spissen for støtte til opprøret mot Gaddafi.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.40
Onsdag 8. april 2020
KAMP: Hele verden vil ha tak i det ­samme utstyret. – Det stjeles og beslaglegges over en lav sko. Vi har væpnede vakter på lageret vårt i Kina, sier forretningsmannen Stephen Fu.
Tirsdag 7. april 2020
NY EPOKE: Jubel og lettelse, sinne og avventende skepsis møter Keir Starmer, idet den nyvalgte Labour-lederen tar fatt på sin forvandling av partiet.
Mandag 6. april 2020
FEILDESIGN: Verdensbanken er under angrep. Låneinstitusjonen beskyldes for å berike investorer på bekostning av fattige lands koronakapasitet.
Lørdag 4. april 2020
BETENKT: Flere land snur seg til IMF for hjelp til å håndtere koronakrisa. Økonomer mener organisasjonen må gjennom drastiske forandringer for å kunne spille en konstruktiv rolle.
Fredag 3. april 2020
STENGT: Eksport­restriksjoner på en rekke legemidler skaper frykt for at verdens medisinskap går tomt.
Torsdag 2. april 2020
VEISKILLE: Blir verden etter korona en ­nyliberal dystopi der Amazon og ­Google ­gjennomsyrer alt og alle – eller kan folket ta digital revansj?
Onsdag 1. april 2020
ØKER: Krisetele­foner nedringes når portforbud innføres. Fra flere land meldes det om en stor økning av vold i hjemmet i forbindelse med koronakrisa.
Tirsdag 31. mars 2020
TILTAK: Koronaepidemien river opp gamle sår fra eurokrisa. Nå vil 13 av 19 regjeringer i eurosona ha felles forpliktelser for å verne de svakeste landene mot katastrofe.
Mandag 30. mars 2020
BEKYMRA: WHO-topp Rick Brennan frykter fattige og krigsherjede land står uten mulighet til å forberede seg på korona, fordi Vesten stikker av med utstyret.
Lørdag 28. mars 2020
SUKSESS: Hele verden ser mot Sør-Korea for råd om virusbekjempelse. Vi ba en epidemiekspert fra Seoul forklare løsningen alle snakker om.