Lørdag 12. februar 2011
Faller multikulturalismen?
Over hele Europa tar statsledere avstand fra tanken om det multikulturelle samfunnet. - Selv om det er helt logisk reaksjon, er det veldig farlig å lukke seg om seg selv, mener Iver B. Neumann.

- Mitt svar er klart ja, det er en fiasko.


Slik svarte Frankrikes president Nicolas Sarkozy da han under en direktesendt TV-sending torsdag kveld ble spurt om det flerkulturelle samfunnets rett til overlevelse.


Bevaringen av det spesifikt franske har vært en kampsak for Sarkozy siden han stilte til valg i 2007. «Jeg vil gjenreise æren til nasjonen og den nasjonale identitet. Jeg vil gi tilbake franskmennene stoltheten over å være franske», uttalte han til folket i sin tale etter valget. De neste fem årene skulle brukes til å gjenreise nasjonens stolthet, og noe av det første han gjorde, var å opprette en ny stilling som statsråd for nasjonal identitet.


- Forfeilet


I oktober 2010 fulgte Tysklands forbundskansler Angela Merkel etter med kritikk av multikulturalismen. Under det kristendemokratiske partiets kongress sa hun: «multikulturalismen sier at vi kan leve side om side og være lykkelige sånn. Det er et forfeilet syn». Uttalelsen vekket oppsikt langt utenfor landets grenser.


Det gjorde det også da Storbritannias statsminister David Cameron benyttet sikkerhetskonferansen i München forrige uke til å ta et endelig farvel med den britiske multikulturalismen. «Vi trenger en sterk nasjonal identitet», sa han, og fulgte opp med å love strengere tiltak mot framveksten av radikal islam.


Tilbake til det nasjonale


En naturlig reaksjon, mener Iver B. Neumann, som er statsviter og sosialantropolog, og forskningssjef ved Norsk Utenrikspolitisk institutt.


- Gjennom hele 1990-tallet, og også etter det, har det vært et enormt fokus på globalisering. Når man får en utvikling utover, skjer det ofte også en utvikling innover, og det ser vi her. Som et motstykke mot globaliseringen begynner vi altså igjen å kretse rundt det nasjonale, sier han.


I forrige uke skrev Neumann og professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen, en kronikk i Aftenposten hvor de hevdet at vi nordmenn er blitt mer og mer sentrerte om oss selv. Kronikken var basert på en rapport de to skrev på oppdrag fra Europautredningen, som slik navnet indikerer, skal utrede for Stortinget om Norges forhold til EU og EØS. De konkluderer med at selv om vi i Norge faktisk samhandler mer med Europa enn vi har gjort noen gang tidligere, både politisk og økonomisk, blir vår identitet i stadig større grad definert som noe særnorsk og helt for seg selv.


- Alle objektive indikatorer på europeisk integrasjon tilsier at vi er nærmere Europa enn vi noen gang har vært. Samtidig blir Europa mindre viktig i vår identitet. Dette er en utvikling som har pågått siden 1994, sier Neumann.


Egenfeiring


1994 var som vi alle husker det året vi stemte nei til norsk medlemskap i EU - og Lillehammer-OL ble arrangert.


- OL var en orgie i egenfeiring, med norrøne tegn her og vetter der. Også vikingene kom fram, etter å ha blitt gjemt bort siden 1940-årene, sier Neumann.


Allerede mens OL pågikk satt ved en anledning Neumanns kollega Thomas Hylland Eriksen i studio under NRKs kveldssending. Den da 32 år gamle sosialantropologen var svært skeptisk til nordmenns feiring av egen fortreffelighet, og pekte på den plutselige framveksten av tradisjonelle rekvisitaer som rallarhatten og vadmelsskjørtet. «Det føles litt som å være på karneval», sa han til Hallvard Flatland og det som framsto som et uforstående publikum.


Armlengdes avstand


I ettertid har Hylland Eriksen vedgått at hele Lillehammer-sirkuset var nokså «uskyldig moro». Men overfor Klassekampen sier Neumann at det siden den gang har gått nedover med nordmenns interese for Europa.


- Hvordan gir dette seg utslag, Neumann?


- Det handler blant annet om norske mediers utenriksdekning, som gjennomgående holder Europa på avstand. Det er veldig interessant.


- Men dette gjelder jo ikke bare Norge, skal vi tro statslederne i Frankrike, Tyskland og Storbritannia. Hvordan forklarer du denne tendensen?


- Mange vil lukke seg om seg selv, og jeg tror det er viktig å forstå at dette skjer fordi folks identitet er utfordret. Jo mer den sosiale organiseringen endrer seg i form av at samfunnet blir åpnere og mer mangfolding, jo mer arbeid skal til for å holde på den samme identiteten som tidligere.


Bare tøv


- Hva er konsekvensene om denne tendensen fortsetter?


- Det er livsfarlig, fordi det vil bety at vi holder oss med et selvbilde som er svært annerledes enn virkeligheten. Vi er helt avhengig av kulturutvekslinger. Det blir viktigere og viktigere, men vi tviholder på det gamle. Jeg kan forstå reaksjonen - den er på sett og vis helt logisk - men vi er nødt til å åpne oss.


- Så du har ingen tro på at multikulturalismen har møtt sitt endelikt?


- Det er bare tøv. Som sosialt fenomen er multikulturalismen der allerede. Og om det du mener er multikulturalismen som ideologi, er jeg usikker på hvem du peker på. Det er forskjell på å feire multikulturalismen som et abstrakt ideal, og å snakke om en situasjon.


- Er det ikke like viktig å se på de historiske faktorene som på de nåværende sosiale faktorene når vi snakker om identitet?


- Hele grunnmaterialet for identiteten er historisk. Men de norske historiene om hvem vi er, redigeres sirlig. Det at nordmenn flest var helt avventende til situasjonen da den tyske invasjonen kom i 1940, er bare tatt ut av historien om det nasjonale. Jeg føler det er på sin plass å sitere Nietzsche, som sa at et «vi» ikke bare dannes ut fra det vi alle husker, men også ut fra det vi har blitt enige om å glemme.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.39
Onsdag 21. november 2018
Bærum Kulturhus trekker invitasjonen til den metoo-anklagede koreo­grafen Jan Fabre. Aktører i dansefeltet er kritiske til begrunnelsen.
Tirsdag 20. november 2018
Spartacus-sjef Per Nordanger mener vi har hatt en overproduksjon av sakprosa de siste årene, og at flere forlag kan bli nødt til å kutte titler.
Mandag 19. november 2018
Ved å øke sine egeninntekter har de statseide teatrene kompensert for kutt i offentlig støtte. Men de kunstneriske ambisjonene vil snart bli skadelidende, hevder teatersjefer.
Lørdag 17. november 2018
Statlige teatre har økt sine egeninntekter, selv om de får mindre i offentlige tilskudd. Høyre jubler, mens SV mener tallene i rapporten gir et misvisende bilde.
Fredag 16. november 2018
– Det har aldri vært mindre grunn til å rehabilitere Alf Larsen, sier litteratur­forsker Tore Rem. Han reagerer på Forfatterforeningens unnskyldning til den omstridte poeten.
Torsdag 15. november 2018
Det er viktig at den hegemoniske historiefortellingen om jødeforfølgelsen i Norge blir utfordret, mener Irene Levin.
Onsdag 14. november 2018
Er 10.000 kroner i statsstøtte per avisabonnement for mye? Nei, sier sjefredaktøren i Helgelendingen, og får støtte fra KrF og Senterpartiet på Stortinget.
Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.