Torsdag 3. februar 2011
- Uskyldstida snart over
Den nederlandske medieforskeren Geert Lovink tror Wikileaks’ suksess betyr slutten på internett slik vi kjenner det.

- Ideen om internett som et slags parallelt eksisterende samfunn, preget av «peace, love and understanding», er en myte, sier den nederlandske medieteoretikeren Geert Lovink, som i disse dager legger siste hånd på manuset til boka «UnLike us», der han tar et oppgjør med vår ukritiske syn på nettets muligheter:


- Vi trenger å få et mer realistisk syn på hva internett faktisk er, hva det kan utrette og hvilke grenser det faktisk har. Der internettkulturen tidligere var preget av en søken mot konsensus, er vi nå på vei mot en situasjon preget av konflikt, sier Lovink, som tidligere denne uka gjesteforeleste på Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.


Venstresidedrøm


Da globaliseringsdebatten raste som verst i Norge på slutten av 90-tallet, var det mange som så til det nye fenomenet internett med stor forhåpning. Den spanske sosiologen Manuel Castells talte oppglødd om «Nettverkssamfunnet», andre snakket om «nettet som et veksthus for protester» og «globalisering nedenfra».


I Klassekampen skrev Trond Andresen i 2001 at «Kapitalisme-motstanderne har fått et nærmest gratis, lynraskt og globalt system for å kommunisere med og mobilisere mange mennesker» og mente at «for opposisjonelle er nettet som å gå fra hest og kjerre til Concorde.»


Holdningen var symptomatisk for norsk venstreside gjennom hele 2000-tallet: I 2009 konstaterte daværende RU-leder Mari Eifring at «Sammen kan hele verden være med i tidenes største dugnad for å bygge opp et verdensomspennende bibliotek», men advarte samtidig mot at «en herskerklasse står i veien for en utvikling til det beste for flertallet av befolkninga.»


I dag er Rødt kanskje det norske partiet som i sterkest grad flagger nettoptimismen, og slår i sitt arbeidsprogram fast at tilgang til internett «må bli en menneskerett». Hos Geert Lovink er ikke entusiasmen like påtakelig:


- Internett kan ikke eksistere parallelt med det øvrige samfunnet, men er en del av det. Dermed er også begrensningene de samme der som ellers. Dette har blitt underspilt så langt, mener Lovink, som tror Wikileaks’ relative suksess på kort sikt, vil gi nettet store problemer på lang sikt.


-Wikileaks et vannskille


- Det er i grunnen morsomt å se den graden av paranoia som begynner å bre seg nå, også blant de store gigantaktørene på nettet, som Google og Amazon. De perspektivene Wikileaks åpner for bruken av internett, tvinger de store selskapene til å ta stilling. Og de kommer selvfølgelig ikke til å gå for det åpne nettet, sier Lovink.


- Aktørene som driver internett i dag, er ikke en del av den dugnaden en del mennesker så for seg at internett skulle bli. De har sine egne forretningsinteresser å ta hensyn til, og har alltid hatt det. Problemet er bare at den siden ved saken hittil har blitt overskygget av en tåkete forestilling om fred, frihet og harmoni. Husk at det er business vi snakker om her, og at det er ikke er i deres interesse at nettet står vidåpent, advarer Lovink.


Nettnøytralitet i fare


I dag er Geert Lovink en av dem som advarer mot at prinsippet om nettnøytralitet står i fare.


Post- og teletilsynet formulerte i 2009 nettnøytralitet som den individuelle internettbrukerens rett til å surfe på nettet «fri for diskriminering med hensyn til applikasjonstype, tjenestetype, innholdstype og hvem som er avsender eller mottaker». I tillegg bør brukerne ha rett til å selv hente og levere innhold, bruke og koble til tjenester og programvare etter eget ønske, mente tilsynet.


Selvfølgeligheter? Utviklingen på nettet tyder tvert imot på at vi er på vei i motsatt retning, mener Geert Lovink.


- Vi er på vei mot en situasjon med økt kontroll og strengere lovgivning. Slaget om nettnøytraliteten står nå. Hva som kommer til å skje med nettet og hvem som skal ha kontroll over det, avhenger av oss - om vi kommer til å kjempe for det eller ikke.


- Er du pessimist?


- Ikke nødvendigvis. Og det finnes masse ting det er verdt å kjempe for. Jeg tror bare vi trenger en mer sober tilnærming til nettkulturen, sier Lovink, og demper forventningene til nettets potensial som endringsverktøy ytterligere, ved å peke på den teknologiske revolusjonen som for øyeblikket pågår i Asia og Afrika.


Mobil er framtida


- Slaget om framtida står mellom nettet og mobilfeltet. De siste årene har hele mobilmarkedet, med sine 5 milliarder brukere, rykket kraftig ifra tradisjonell internettbruk via PC, som har rundt 2 milliarder brukere på verdensbasis. Hver dag blir det flere mobilbrukere, mens nettet ser ut til å henge etter, påpeker medieforsker Geert Lovink.


- Mens datamaskinene og apparatet rundt dem stort sett er styrt fra USA, er verdens ledende mobiloperatører i større grad basert i Europa. Tenk bare på Vodaphone, T-Mobile og Telenor, sier Lovink, som frykter at festen kan være over før den egentlig har begynt:


- Mobilfeltet har et helt annet syn på den åpne nettkulturen enn det som har vært tilfellet på de tradisjonelle nettplattformene så langt.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.39
Mandag 14. oktober 2019
Frp kaller det en seier at det ikke deles ut statsstipender neste år. Nå åpner regjeringen for å avvikle ordningen.
Lørdag 12. oktober 2019
I år er «Exit» og andre NRK-serier blitt omtalt 243 ganger på kanalens egne nyhetsflater. Ekspert på presseetikk Svein Brurås mener det svekker NRKs troverdighet.
Fredag 11. oktober 2019
Årets nobelpris i litteratur gikk til den omstridte øster­rikeren Peter Handke. Uttrykk for elendig dømmekraft, mener statsviter Bernt Hagtvet.
Torsdag 10. oktober 2019
Dagens vinnere av nobelprisen i litteratur bør si fra seg prisen, mener kritikere. Men forfatter Dag Solstad ville takket ja.
Onsdag 9. oktober 2019
Norsk filminstitutt må kutte i staben, og teatrene har 70 millioner kroner mindre å rutte med. Nå må ABE-reformen skrotes, mener kulturledere.
Tirsdag 8. oktober 2019
Kulturminister Trine Skei Grande (V) gir lokalavisene økt pressestøtte på bekostning av de største mottakerne. De rødgrønne partiene lover å stanse omfordelingen etter neste valg.
Mandag 7. oktober 2019
Høy pris og dårlig informasjon gjør at barn ikke går på kulturskolen. – Staten må få ned satsene, mener kulturskolerektor.
Lørdag 5. oktober 2019
Forbrukertilsynet krever reklame-merking av forlagsdrevne bokmagasiner på nett. – En nedvurdering av kulturelle produkter, mener medie­professor.
Fredag 4. oktober 2019
Artisten Aurora får massiv kritikk etter å ha forsøkt å skjule konserter i Tel Aviv. – Hvis du vil spille i Israel nå, må du virkelig ville det, sier kulturjournalist i Haaretz.
Torsdag 3. oktober 2019
Torsdag skrev IT-ansvarlig Børre Haugli under på en sluttpakke i Morgenbladet. Like etter ble han hyret inn av konsernet som konsulent for å gjøre den samme jobben som før.